26. juni skrev hele Norges språkviter Sylfest Lomheim i sin faste spalte Språket i Klassekampen om bønnespråk. Han viste til boka Når dere ber (2013) men oppgav ikke hovedforfatteren: Merete Thomassen.
5. juli svarte Åste Dokka, teolog og redaktør i Vårt Land forlag, at Lomheim bruker Merete Thomassens arbeid fra boka uten å kreditere henne.
«Den som har lest boka, vet at den er forfattet av Merete Thomassen, som er førsteamanuensis i liturgikk ved Universitetet i Oslo. Mesteparten av hennes forskning handler om liturgisk språk, makt og kjønn. Medforfatteren til Thomassen er Lomheim selv. Thomassen har, ifølge forordet, forfattet sju av ni kapitler, Lomheim ett, og sammen har de skrevet det siste. Med andre ord er Thomassen hovedforfatter og skal krediteres.» skriver Dokka.
LES OGSÅ: - 90 prosent av menn henviser bare til menn, hevder Helene Uri
Over grensen
– Vårt samarbeid har vært godt i mange år, men jeg har til gode å se at Lomheim skriftlig krediterer meg en eneste gang når han skriver om bønnespråk, liturgisk språk eller bibelsk språk, sier Merete Thomassen til Vårt Land.
– Lomheim er A-kjendis og blir lagt merke til på en helt annen måte enn meg, noe han ville blitt uansett om han hadde kreditert meg eller ikke. Folk legger merke til den de kjenner best. Når den kjente forskeren ikke tar ansvar, men tvert imot aktivt usynliggjør, så er det svært alvorlig.
– Du har ikke gått ut med det i pressen tidligere?
– Det sprakk nå, i forbindelse med spalten i Klassekampen.
– Hvorfor skrev du ikke svaret selv?…
– Nå fanget Åste Dokka det opp, og det var det beste som kunne skje. Kvinner som varsler sitter ofte igjen med Svarteper. Men hovedgrunnen er at bønnespråk er en tematikk jeg syntes det har vært viktigere at har blitt løftet fram.
Thomassen sier at hun heller ikke har ønsket noen offentlig konflikt med Lomheim.
– Det som skjer nå er noe jeg for enhver pris har forsøkt å unngå, men det har kommet til et punkt der grensen er nådd. Eksemplet fra Klassekampen er så grovt.
LES OGSÅ: Merete Thomassen lar seg inspirere av kneippen i sin hverdagsteologi.
To forfattere
Sylfest Lomheim sier at han tar bemerkningen om at han i spalten bare har skrevet tittelen på boka som et saklig innspill.
– Jeg nevner verken meg selv eller Thomassen. Jeg er medforfatter av boka, men holder meg unna å drive for mye markedsføring av meg selv. Skulle jeg ført opp hennes navn, måtte jeg også ført opp mitt eget. Så enkelt er det, sier han.
Thomassen mener dette svaret ikke er tilfresstillende.
– Jeg har skrevet tre fjerdedeler av boka og er hovedforfatter. Lomheim har vært en veldig viktig samtalepartner, og det har jeg anerkjent ham for mange ganger. Men han unngår konsekvent å kreditere meg skriftlig.
Gått gjennom sammen
Lomheim har ikke noen kommentar til at Thomassen mener eksemplet fra Klassekampen er «grovt». Når det gjelder Thomassens uttalelse om at det er alvorlig når den kjente forskeren ikke tar ansvar, svarer han at å føre en offentlig debatt langs slike linjer, ikke er noe han vil gjøre.
Når det gjelder antydningen i Dokkas innlegg om at materialet brukt i spalten i virkeligheten er Thomassen sitt, mener han at dette er uriktig framstilt.
– Hvis Thomassen hadde sagt som sant er, ville hun måtte innrømme at vi har gått gjennom alle eksemplene i boka sammen, selv om den er delt inn i kapitler.
– At jeg er en mann som trekker ned kvinner er en løgnaktig påstand. Å tolke dette som mannsjåvinisme er drøyt, sier han.
Større ramme
I dagens ideologispalte i Vårt Land skriver Thomassen om diskrediteringen av kvinner i en større, historisk sammenheng. Thomassen peker blant annet på hvordan Morgenbladets kritiker Bernhard Ellefsen tidligere i vår kraftig kritiserte forfatteren Hugo Lauritz Jensens kildebruk i En samisk verdenshistorie.
Forskningen til Cathrine Baglo la i stor grad til grunn for boka, uten at dette var tilstrekkelig kreditert.
– Plasserer du din opplevelse i et mønster som har med kjønn å gjøre?
– Jeg ser dette som en lignende sak, samtidig som det er vanskelig å sette sin egen sak i et større rammeverk.
[ Les Merete Thomassens artikkel her ]
Forskning og formaliteter
Thomassen legger til at både hun og Cathrine Baglo har en sikkerhet i publisert forskning og at de akademiske formalitetene er på plass. Problemet hun påpeker i dagens spalte, går i større grad inn i tilfeller der kvinners arbeid ikke har vært dokumentert, og usynliggjøringen har vært desto vanskeligere å avsløre.
Thomassen påpeker at hun selv har vært nøye med å kreditere Lomheim når hun har skrevet om bønnespråk.
– Jeg har aldri skrevet om bønnespråk uten å kreditere ham. Det siste året har jeg kanskje vært mindre nøye på det, fordi jeg har fått så nok, sier hun.
LES OGSÅ: – Manglende bibelinnsikt har alvorlige følger for norsk språkkompetanse, mener Sylfest Lomheim.
Støtter problemstillingen
I november 2015 skrev Lomheim en annen spaltetekst om bønnespråk for Klassekampen. Verbum forlag, som utga Når dere ber i 2013, tok kontakt med Lomheim i etterkant. Ifølge Thomassen handlet dette om heretter å kreditere henne når han skrev om bønnespråk i offentligheten.
Lomheim vil verken bekrefte eller avkrefte denne henvendelsen fra forlaget. Daværende forlagssjef Anne Veiteberg finner det ikke naturlig å kommentere hendelsen. Påtroppende forlagssjef i Verbum, Hans Sagrusten, vil ikke kommentere aktiviteter i forlaget da han ikke selv jobbet der.
– På generelt grunnlag har vi stor forståelse for at forfattere ønsker å bli kreditert for arbeidet som blir gjort, og støtter Thomassen i at hun tar opp problemstillingen.
Sagrusten sier forlaget er glad for å ha både Thomassen og Lomheim blant sine forfattere.
