To år siden Notre-Dame stod i flammer. Slik går det med gjenoppbyggingen

Torsdag er det nøyaktig to år siden Notre-Dame ble rammet av den kraftige brannen som gjorde at spiret kollapset. Katedralen regnes som et av verdens mest kjente kirkebygg, og er et nasjonalsymbol i Frankrike.

Mange husker nok de dramatiske bildene:

Selv om president Emmanuel Macron optimistisk har lovet at kirkebygget skal stå ferdig i 2024, er andre langt mer tilbakeholdne og pessimistiske. Senest i påsken var Patrick Chauvet, som sitter i ledelsen i Notre-Dame, overbevist om at arbeidet ikke vil være ferdig i løpet av de neste fire årene, men anslår at så mye som 15-20 år gjenstår.

– Jeg kan garantere at det er arbeid å gjøre, sa han til nyhetsbyrået AP.

[ Ringeren reddet Notre Dame ]

Tonnevis med ødelagt stillas

Bare noen dager før brannen, ble det satt opp massive stillaser i og rundt Notre-Dame. Det var allerede planlagt en tiårig restaurering av den 850 år gamle katedralen. Men 15. april begynte det altså å brenne, og behovet for en langt mer omfattende og ressurskrevende restaurering oppstod.

Det faktiske arbeidet med å gjenoppbygge den gotiske katedralen er først planlagt å starte tidlig neste år.

Annet arbeid pågår derimot for fullt. Mye tid har gått med til å fjerne store mengder stillaser som ble ødelagt av flammene. Siden sommeren 2019 og frem til slutten av fjoråret, var kirken dekket av stillas. En helt sentral del av arbeidet er å sikre at kirkebygningen står trygt, uten fare for å rase. Det er dette fondet «Friends of Notre Dame», som har vært sentrale med å samle inn penger for det pengekrevende arbeidet, kaller sikkerhetsfasen.

I november 2020 ble de siste restene av metallstillaset som smeltet sammen i taket, fjernet. Over 300 tonn med brent stillas har blitt ryddet vekk. Dette ble beskrevet som en milepæl som gjorde det mulig å fortsette arbeidet med å bygge opp tak og kirkespir.

[ Orgelet i Notre-Dame restaureres også: – Det er nok det vakreste orgelet i verden ]

Pandemistopp

Katedralen skal ha vært nærere ved å kollapse enn først antatt. I en grundig gjennomgang av brannen, rapporterte New York Times at bygget står «bare fordi brannkonstabler bestemte seg for å risikere alt».

Men Frankrikes president Emmanuel Macron har altså vært optimistisk. Han lovet tidlig at katedralen ville være tilbake i god stand igjen innen fem år. Paris er nemlig vertsby for sommer-OL i 2024.

På grunn av pandemien ble arbeidet stoppet opp i midten av mars i fjor, og startet ikke opp igjen før i midten av juni. Samtidig som det forsinket arbeidet, kan det også ha gitt planleggerne en pustepause – for å komme frem best mulig løsninger.

Jean-Louis Georgelin, som leder gjenoppbygningen, er delvis optimist. Forrige måned sa han at de er i rute for at man kan vende tilbake til katedralen for tilbedelse i 2024, men at det også da vil gjenstå betydelig med arbeid.

Michel Picaud, leder for fondet «Friends of Notre-Dame», har vært tydelig på at selv om kirkedørene kanskje kan åpnes igjen for publikum i 2024, vil ikke restaureringen være i mål innen den tid.

– Mer arbeid gjenstår. Alle forventer å kunne besøke katedralen i 2024, men da vil arbeidet fortsette mot en fullstendig restaurering, sier han til Architectural Digest.

Også alt av brent tømmer skal ifølge AD være fjernet. Picaud er tilfreds med progresjonen som har blitt gjort den siste måneden.

– Sist jeg besøkte kirka, så jeg et av de største fremskrittene: installering av stillas inni katedralen, sier han til AD.

Feller tusen eiketrær

Kirkebrannen viste at store pengesummer kan samles på kort tid. Dagen etter at Notre-Dame stod i flammer, hadde drøye 5,7 milliarder kroner blitt samlet inn til gjenoppbygging og restaurering.

Kort tid etter oppstod diskusjonen om hvordan katedralen skulle gjenreises – hvordan skulle historie og modernitet veies mot hverandre? Juli 2020 satte president Macron punktum for den intense debatten, og slo fast at det vil bli en nøyaktig rekonstruksjon.

Dermed er ikke arbeidet med å gjenoppbygge kirken bare økonomisk ressurskrevende. Over 200 år gamle eiketrær skal felles for å bygge toppen av det nye spiret. Totalt er det snakk om tusen trær fra 200 skoger i Loire-regionen vest i landet.

Som enhver verdenshendelse har film- og tv-skapere også interessert seg for kirkeflammene. En TV-serie om brannen, mer spesifikt basert på den nevnte New York Times-artikkelen, ble annonsert allerede samme høst. I tillegg er Jean-Jacques Annaud, regissøren av Umberto Eco-filmatiseringen I rosens navn (1986), i gang med en spillefilm om ulykken.