– Jeg ble bedt om å skrive en artikkel i forbindelse med Bob Dylans 80-årsjubileum.
Forespørselen fra Bergen Offentlig Bibliotek kom bardust på Olavfest-direktør Petter Fiskum Myhr, som høflig ba om noe tids betenkningstid. Han hadde tross alt allerede skrevet to bøker om sitt store idol, og vokter seg for å vie livet til én artist. Da biblioteket ringte opp tre uker senere, kunne han derfor konstatere at det ikke ble noen artikkel.
I stedet ble det enda en bok. Boka – som han rablet i vei på drøye to uker – fikk navnet Bob Dylans ti bud og er en sammenstilling av nettopp ti bud Myhr mener oppsummerer musikerens livsholdning og levevei.
– Alle budene handler om hvordan du kan ta til deg verden omkring deg. Jeg har formulert de for meg selv for lenge siden, og har praktisert dem som lyktestolper jeg kan navigere etter.
[ Dylan er vår tids Shakespeare ]
---
Bob Dylans ti bud (ifølge Petter Myhr)
- Vær som en svamp.
- Hold tidsånden på en armlengdes avstand.
- Kjenn tradisjonen inngående.
- Bruk tradisjonen til å skape noe nytt.
- Aksepter kaos.
- Finn ditt kall og din skjebne.
- Forlat dem som holder deg tilbake.
- Legg til, ikke trekk fra.
- Finn religionen i de gamle sangene.
- Vær travelt opptatt med å fødes.
---
En menighets tunnelsyn
Selv om Petter Myhr har hatt med seg Bob Dylan helt siden ungdomsårene – og selv om han nå har begått sin tredje bok om den klimprende Nobelpris-vinneren – er han visst påpasselig med å kalle seg fan.
Han bemerker nemlig at en del hardnakkede Dylan-fans hevder de ikke har tid til å lytte på noen annen musikk, og at de dermed «lukker de slitne øynene for alt det nye og spennende som seiler ubemerket forbi». I dette for ham lite celebre selskapet, vil han ikke være.
– Det er veldig udylansk. Dylan har alltid forandret seg, og er for eksempel en av ganske få som prøver å bli kvitt fansen.
Han trekker frem flere av de musikalske skiftene i hans karriere, som da han gikk fra å spille akustisk visesang til å spille elektrisk rock.
– Etter hvert ble han en del av rockemenigheten, og da ga han plutselig ut en countryplate. Det var det verste rockefansen likte, for det var den musikken deres konservative foreldre hadde hørt på.
Myhr har selv bakgrunn fra et bedehusmiljø, og ser likheter mellom menigheten han selv vokste opp i og grupperinger i samfunnet for øvrig. En dogmatisk tenkning om hva som er rett og galt har han lite til overs for.
– Dylan har i hele sin karriere prøvd å sparke hull i veggene vi skaper mellom oss som grupper. Går vi frem til 2021, er det i full virksomhet med ekkokamre og kanselleringskultur.
[ Les anmeldelsen av Dylans siste plate ]
Må forandre seg
I dag fyller Bob Dylan 80 år. Det er 59 år siden han platedebuterte, og i fjor ga han ut albumet Rough and Rowdy Ways – hans 39. album, og ifølge Petter Myhr noe av det beste han har laget. Så evigaktuell mener han Dylan er, at han trekker paralleller mellom ham og Jesus. Og da tenker han ikke bare på at begge er jøder.
– De er begge ansett som profeter, og har mange følgere som tilber dem. Begge er dessuten så komplekse og sammensatte at et hvert menneske kan finne sin versjon.
Et talende bilde på Dylans mangefasetterte vesen, mener Myhr er filmen I’m Not There – der hele seks skuespillere gestalter ham. Noe av nøkkelen til Dylans suksess – og en lærdom både den jevne popartist og Den norske kirke kan ta med seg – mener han er viljen til forandring. Myhr siterer den finsk-svenske poeten Gösta Ågren som har skrevet at den som aldri forandrer seg, blir en annen.
– Det er superviktig. Hvis du ikke forandrer deg i en verden som forandrer seg ekstremt fort, vil du tidsnok bli en annen. Det gjelder også kirka. Det etableres stadig nye kirker, men den slutter å forandre seg. Noen tror kirka må være sånn den alltid ha vært, for å være den samme. Men skal den være levende og relevant, må den forandre seg hele tiden.
– Når kommer Dylan til Olavsfest?
– Det vet vi ikke, men han er velkommen når som helst. Vi jobber kontinuerlig med det.
Jesus er alltid med
Reidar Aasgaard er Dylan-kjenner og professor ved Universitetet i Oslo. Han er varsom med å trekke noen direkte parallell mellom Jesus og Dylan, men mener likevel han har en del til felles med Jesus i form av hvem han synger om.
– Perspektivet fra dem som er sosialt marginaliserte, en underdog, har preget Dylans sanger i hele hans karriere. Han henter mye inspirasjon fra hvordan man tenker om Jesus fra et kristent perspektiv.
Aasgaard understreker at Dylan har brukt Bibelen som kilde helt siden han debuterte, og at Jesus er en skikkelse han ofte bruker som grunnlag for å skrive om mennesket.
Da Dylan fylte 70 år i 2011, etablerte Aasgaard en forelesningsrekke om artisten – som siden endte opp som et eget emne på Det humanistisk fakultet på UiO.
– Uvanlig mange akademikere har hatt Dylan som bi-interesse, men ettersom han har vært en del av populærkulturen har han ikke hatt så høy status innen akademia som han fortjener. Så det var en fin anledning til å løfte frem ham frem.
