– Jeg synes det er rart at norsk kulturbistand abdiserer nå, når hjerneflukten og flukten generelt fra dette området er såpass omfattende, sier daglig leder Erik Hillestad i plateselskapet og kulturformidleren Kirkelig Kulturverksted (KKV).
Hvert år siden 2012 har KKV fått i underkant av to millioner kroner fra Utenriksdepartementet (UD) til et samarbeidsprosjekt med kunstnere fra Midtøsten. Også festivaler som Førde Internasjonale Folkemusikkfestival, Oslo World og Melafestivalen har mistet UD-støtte.
– Vi er for at Norge skal hjelpe flyktninger, men vi må også gjøre det levelig i disse landene. Kulturen spiller en viktigere rolle enn det regjeringen tenker, sier Hillestad.
KKV fikk beskjed om kuttet i september 2020, etter å ha plukket opp flere signaler om avgjørelsen. Nylig åpnet Kulturkirken Jakob i Oslo en utstilling som viser resultatene av det internasjonale kulturprosjektet. KKV mener kultursamarbeidet har bidratt til demokratiutvikling i Midtøsten, gjennom å gi næring til kunstnerskap i regimer med lite ytringsfrihet og manglende menneskerettigheter.
– Kunstnerskapene sørger for å armere disse landene med frihetstanker, med kunnskap og dybdeanalyse av virkeligheten, som kunstnere er mestere i å formidle, sier Hillestad.
– Er det overraskende, synes du, at støtten blir kuttet?
– I den grad høyresiden har sans for kultur, er det snakk om kultur som skal lønne seg. Så sånn sett er det ikke så overraskende. Men med menneskerettighets- og flykningsituasjonen i verden, er det overraskende at et parti som Høyre ikke ser betydningen av støtte til dette.
Han peker på Høyre som et parti som er opptatt av ytringsfrihet og menneskerettigheter, og kaller kuttet «dramatisk».
[ Ramponert kirke ble kulturarena: Kulturkirken Jakob fylte 20 år ]
---
Norsk kulturbistand
- For Utenriksdepartementet er målet med dagens kulturbistand å styrke rammene for kulturlivet i utviklingsland. Prioriterte områder er ytringsfrihet, kulturelle rettigheter og kulturarv.
- Norges tradisjon for kulturbistand strekker seg tilbake til 1950-tallet, da kulturavtaler med India og Egypt kom i stand.
- I 2006 ratifiserte Norge Unescos Konvensjon om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk, og forpliktet seg slik til å integrere kultur i sitt internasjonale utviklingsarbeid.
- Budsjettet for kulturbistand nådde en topp i 2009. Da brukte den rødgrønne regjeringen 128 millioner budsjettkroner på kulturbistand.
- Den blå regjeringen har redusert midlene satt av til kulturbistand, og omorganisert feltet. I 2020 var budsjettet på ca. 100 millioner kroner.
Kilde: Solveig Korum/Universitetet i Agder, Utenriksdepartementet
---
– Et mantra i UD
Eksempelvis har KKV brukt prosjektkronene til en ambulerende samtidskunstfestival arrangert i blant annet Tanger, Kairo og Beirut. Et annet eksempel er sangundervisning for iranske kvinner. I Iran er kvinner stort sett nektet å opptre med sang. Hillestad tror slike prosjekter blir umulig å gjennomføre uten støtte fra UD-hold.
Noen prosjekter er dessuten avhengige av eksterne parter for å gjennomføres, mener han. Han viser til kvinneprosjektet i Iran: Der kan sangforbudet og mangelen på nasjonale, lovlige institusjoner sette en stopper for prosjektet når norske aktører uteblir.
– Det er et mantra i UD at pengene skal gå direkte til landene i sør, og da faller gjensidigheten mellom norske og utenlandske kunstnere bort, sier han.
Norske musikere som Bugge Wesseltoft og koret SKRUK har bidratt inn i samarbeidsprosjektene. Hillestad mener samarbeidene har gitt dem lærdom og inspirasjon.
– Dette er ikke snakk om ensidig bistand. Vi forbarmer oss ikke over noen, men møter sterke kunstnere som har noe å gi verden. De tør å ta standpunkt og vise at kunst betyr noe i politiske situasjoner, sier han.
Dette er ikke snakk om ensidig bistand. Vi forbarmer oss ikke over noen, men møter sterke kunstere som har noe å gi verden
— Erik Hillestad i KKV
Forsker: Høyre har rendyrket dette
Dreiningen mot å vektlegge aktører i utviklingsland er reell, ifølge Solveig Korum, forsker ved Universitetet i Agder (UiA). Hun disputerer i slutten av juni med en doktorgradsavhandling om norsk kulturbistand.
– Hovedlinjene er at midlene til kulturbistand har gått ned under den blå regjeringen, og at de har lagt større vekt på internasjonale institusjoner og regionale nettverk enn grasrotaktører, sier UiA-forskeren.
Statsbudsjettets pott til kulturbistand er redusert fra 128 rødgrønne millioner kroner i 2009, til ca. 100 blå millioner i 2020.
– En rødgrønn stortingsmelding i 2013 tydeliggjorde at midlene skulle ha målbar effekt i bistandsland, og at norske aktører ikke skulle få ubegrensede midler til å drifte bistandssamarbeid, sier Korum.
Dermed spisset de rødgrønne midlene vekk fra småaktørenes samarbeidsprosjekter, mener forskeren.
– Høyre tok over samme høst, og rendyrket noe av det i stortingsmeldingen. Kultur fikk en mer instrumentell rolle, sier Korum.
I UD har håndteringen av midlene det dreier seg om, blitt flyttet. De såkalte Midler for kultur i utviklingspolitikken styres fra UD-seksjonen for menneskerettigheter, demokrati og likestilling – ikke lenger fra kulturseksjonen. Samtidig har midlene byttet post i statsbudsjettet. Fra 2019 har kulturbistand inngått i budsjettposten for menneskerettigheter.
– Før sto kunsten og kulturen i sentrum, mens nå blir mer vekt lagt på kultur som instrument for ytringsfrihet og menneskerettigheter, og det at kultur skal være næring, sier UiA-forskeren.
Korum peker på enda en tendens: Ønsket om å kunne kartlegge konkrete resultater på bistandsfeltet står sterkere. Selv disputerer hun med en avhandling med en nyutviklet rammeverk for å måle effekten av bistandsprosjekter nettopp på kulturfeltet. Avhandlingen tar sikte på å bevise at kulturbistand har en dokumentert effekt. Rammeverket skal kunne måle endringer i tankene og livene til involverte individer og lokalsamfunn.
Hillestad i KKV er enig i at det er vanskelig å måle kulturprosjekters resultater, fordi kunst kan igangsette langsomme endringsprosesser i et samfunn. Likevel finnes en rekke faktorer KKV har vært opptatt av å kvantifisere og rapportere om, påpeker han: Antall artister, publikummere, kursdeltagere, solgte CD-er, strømminger og videoklikk.
– Har dere som har drevet disse kulturbistandsprosjektene vært for lite opptatt av konkrete resultater og målstyring?
– Vi har vært opptatt av målstyring, men jeg tror ikke vi skal være for opptatt av det. Det er viktig for oss å ha tall på for eksempel deltagere på festival, men når det gjelder å måle selve effekten, da må man først og fremst tro på kraften i kunsten, sier han.
[ KKV bygget lydstudio på Vestbredden ]
– Ikke nødvendigvis et bistandsspørsmål
«En mye bedre innretning», kaller statssekretær Jens Frølich Holte det omorganiserte bistandsfeltet. Han svarer på vegne av UD. Bistandspenger skal ikke brukes til å støtte mindre enkeltproduksjoner, mener han. Fortrinnsvis går pengene til aktører i utviklingsland. Et fåtall mottakere er norske.
– Påstandene fra Hillestad er grunnløse og får stå for hans egen regning, men vi er uenig om strategi, sier statssekretæren.
Frølich Holte peker på 2020-statsbudsjettets 100 millioner til kulturell bistand:
– Det er vanskelig å lese dette som en nedprioritering, sier han.
Millionsummen utgjør om lag en kvart prosent av 2020s totale bistandsbudsjett på 39,2 milliarder kroner, som igjen tilsvarer ca. én prosent av bruttonasjonalinntekten.
I forrige uke deltok politisk rådgiver Alexander Zlatanos Ibsen i en debatt om kulturbistand i Kulturkirken Jakob. Han har ansvar for utenriksfeltet i Høyres stortingsgruppe, og er uenig i at kulturbistanden har abdisert. Han kaller endringen «omprioritering» heller enn «kutt».
– Det har vært en omdreining på bistandsfeltet generelt, hvor vi har spisset midlene mer direkte mot partnere i utviklingsland. Da har vi ønsket at mindre skal gå via enkelttiltak drevet av norske partnere, sier Ibsen.
– Men vi i Norge har da mange fordeler av at norske musikere og kunstnere kan lære av utøvere i sør?
– Det har vi utvilsomt. Men jo mer jeg tenker over det, dess mer tenker jeg at det ikke nødvendigvis er et bistandsspørsmål. Kultur har andre effekter og verdier, sier han.
Dette er ikke nødvendigvis et bistandspørsmål. Kultur har andre effekter og verdier
— Alexander Zlatanos Ibsen, Høyre
Han utdyper: Disse effektene er vanskelige å måle, og slik passer kultursektoren dårlig inn i bistandsfeltet. Høyre vil fortsette å dreie bistandsfeltet mot mer resultatstyring, og konsentrere bistandsmidler på færre tiltak og områder.
– Er Høyre et kulturparti?
– Absolutt! Og vi er også et utviklingspolitisk parti. Da er det viktig at vi har et kritisk blikk på når vi bruker penger på det ene, og når vi bruker penger på det andre, sier Ibsen.
