Kultur

Kirkemusikerne best på innovasjon under pandemien

KULTURLIV: Fast ansatte musikere har vært mer kreative enn frilansere under pandemien. Og kirkemusikerne har i størst grad utviklet nye konsepter og prosjekter, ifølge ny forskningsrapport.

– Jeg tror det finnes mange kreative sjeler som nå endelig fikk mulighet til å tenke utenfor boksen.

Det sier organist i Eidsberg, Leif Ingvald Skaug (44). Han er en av kirkemusikerne som virkelig har nådd ut på digitale flater etter nedstengningen i Norge.

– Korona har ikke bare vært en forbannelse. For flere av oss og kirken generelt har det også blitt en gave. Nettopp fordi vi måtte omstille oss. Vi har ikke hatt mye digital tilstedeværelse før, men nå har vi fått det.

– Mandatet til kirken er å nå ut, understreker han. Flere har fått tid til å tenke gjennom dette mandatet på ny.

---

Leif Ingvald Skaug

  • Organist i Eidsberg, 44 år.
  • Daglig leder i Vidvinkel AS.
  • Gründer og leder for Gospel Explosion.

---

I tillegg har også kirkegjengerne fått et digitalt løft, mener Skaug.

– Kirkegjengerne over 60 har gått fra å være nesten analfabeter på nett til å bli veldig vant med digitale verktøy. Nå treffer vi også bestefar og bestemor på Facebook. Kjernepublikummet har lært seg digitale verktøy, samtidig som kirken har måttet komme seg på digital plattform. Det er blitt veldig gode møteplasser av dette.

Fast ansatte mer kreative

På tampen av 2020 kom studien Usikkerhet i koronaens tid fra Beate Elstad, Erik Døving og Dag Jansson ved OsloMet. I studien så de på hvordan pandemien og den påfølgende nedstengningen påvirket kulturarbeiderne i Norge. Studien var et samarbeid med Norges største kunstnerorganisasjon (Creo) og så blant annet på forholdet mellom arbeidstilknytning og kreativitet.

– Da vi begynte å analysere materialet, så vi at det er store forskjeller på de som er fast ansatt kontra de med midlertidige tilknytninger, frilansere og selvstendig næringsdrivende, sier en av forskerne bak studien, Beate Elstad. Hun er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen på OsloMet.

Nå treffer vi også bestefar og bestemor på Facebook

—  Leif Ingvald Skaug

– Det vi ser i en tidlig fase av pandemien er at de som har faste arbeidsgivere har ressurser til raskt å kaste seg rundt med nye digitale prosjekter. Frilansere har i stor grad rotert arbeidsoppgavene sine og fokusert på det som var mulig å gjøre i denne situasjonen, som eksempelvis komponere, jobbet i hjemmestudio, øvd eller drevet med administrasjon.

– Det er veldig gjennomgående.

Beate Elstad, OsloMet

Kirkemusikerne opplevde mestring

– En skulle kanskje tro det å være kreativ med nye prosjekter og konsepter mest tilhørte frilanserne og de i det frie feltet. Men vi ser i undersøkelsen vår at kantorer, organister og kirkemusikere med fast ansettelse i størst grad rapporterer å ha utviklet nye konsepter og prosjekter, forteller Elstad.

Studien viser at kirkemusikere landet over har opplevd stor digital mestring. Elstad tror det kan handle om at de var mindre digitaliserte i utgangspunktet, og derfor opplevde en sterkere endring og bråere overgang enn en del av de selvsysselsatte.

– De har vist stor evne til omstilling, og det i en periode hvor de var nødt til å legge om for å kunne gjennomføre det de skal som kirkemusikere og kantorer.

Elstad forklarer studiens funn med tidspresset kirkemusikerne ble satt ovenfor med kommende gudstjenester og begravelser, blandet med et høyt kompetansenivå, gode rammebetingelser og ressurser.

– Kirkemusikerne har vist stor evne til omstilling.

—  Beate Elstad, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen på OsloMet

Kompensasjonsordninger bommer

De tre forskerne laget en oppfølgingsstudie dette året. Da ser de at det samme mønsteret gjentar seg.

Særlig funnene knyttet til frilansere beskriver Elstad som tankevekkende.

I oppfølgingsstudien kommer det frem at kompensasjonsordningen ikke treffer selvsysselsatte i stor nok grad. Elstad påpeker at mange frilansere faller mellom flere stoler. Mange av ordningene har et minimumspunkt for å få rett på kompensasjon. De med flere tilknytningsformer i arbeidslivet, det Elstad kaller “lappeteppe-økonomi”, risikerer å ikke nå opp til noen av dem.

Elstad understreker at dette er opplevelsen blant flere selvsysselsatte i kultur-Norge.

– Det er lett å overse dem. I tillegg har de ikke store administrasjoner. De må gjøre alt selv.

– Sannsynligvis er det veldig stort kreativt potensiale i det frie feltet, men når kompensasjonsordninger treffer dårlig og de allerede har lavere inntekt og buffer blir det vanskelig for dem.

Stolt av yrket sitt

Til tross for vanskelige vilkår er det få som sier de vil omskolere seg.

Elstad poengterer at kulturarbeiderne har sterk identitet tilknyttet arbeidet sitt.

I studien svarte hele 56 prosent av de spurte at de trodde pandemien vil føre til «varige negative endringer» i sektoren, men de aller fleste hadde ingen planer om å bytte sektor av den grunn.

– Det er viktig å få frem denne stoltheten knyttet til yrket. Den er veldig høy i kunst- og kulturfeltet, både blant fast ansatte og frilansere.

Vi har aldri jobbet så mye som de første ukene i pandemien.

—  Leif Ingvald Skaug, organist i Eidsberg

Røsket med seg fra garasjen

Leif Ingvald Skaug slapp å bekymre seg for om hans kreative sprell i en plutselig omstilling skulle resultere i mindre pensjon og mat på bordet. Det har vært viktig å kunne prøve og feile i jakten på en god digital omstilling gjennom pandemien.

– Vi tenkte vi får være gærne og kaste oss rundt, forteller Skaug om da landet gikk mot nedstengning.

Planleggingen begynte i februar 2020.

De satt tidlig opp tre konserter i uka på streaming. Da myndighetene stengte ned landet hadde de tre ukers konserter ferdig booket.

De gjorde det de kunne med de ressursene de hadde.

Under deres første digitale gudstjeneste hadde de røsket med seg det de fant av utstyr i garasjen til Skaug, forteller han. Og selv lærte han seg å redigere video gjennom natten for å få den ut morgenen etter. Det ble et langt prosjekt. Han døgnet.

– Vi har aldri jobbet så mye som de første ukene i pandemien.

De har hatt oppimot 500 produksjoner siden mars i fjor, og har nådd mange tusen mennesker som de aldri kunne nådd ellers.

– Når vi ser tilbake sånn produksjonsmessig har vi blitt veldig mye bedre. Vi har fått en voldsom volumtrening og oppnådd en ganske god spisskompetanse.

– Jeg er spent på hvordan det vil bli etter korona. Vi kan ikke gi oss med alt dette her, for vi treffer en større gruppe menneske nå enn noen gang. Den kan vi ikke bare klippe over når dette er over.

Geir Magne Staurland

Mer fra: Kultur