Gamle Moster kirke, Gamle Sakshaug kirke og Logtun kirke. Dette er noen av Norges eldste kirker. De er alle steinkirker fra Middelalderen, som eieren – Fortidsminneforeningen – var sikre på at ville få del i en ny koronapakke fra regjeringen.
Steinkirker og andre kulturhistorisk viktige kirker har nemlig stått høyt på den politiske agendaen de siste årene, og som et ledd i det politiske løftet for å få landet gjennom koronakrisen, vedtok Stortinget i fjor sommer å gi en ekstrabevilgning på 59,3 mill. kroner over Barne- og familiedepartementets budsjett som skulle gå til å bevare kulturhistorisk viktige kirkebygg.
[ Steinkirke mistet «sikker» støtte ]
– Bryter med tidligere politikk
Fortidsminneforeningen eier åtte av landets stavkirker, og til sammen ni andre kulturhistorisk viktige kirker, derav fem steinkirker. Dette er eiendommer som ble ervervet fra midten av 1800-tallet, og slik ble reddet fra rivning og forfall.
Foreningen var sikre på at de skulle få tilslag da de søkte om tilskudd til å sette i stand noen av disse kirkene, men Riksantikvaren, som forvalter den aktuelle tilskuddsordningen på vegne av Barne- og familiedepartementet, vendte tommelen ned.
I begrunnelsen viste de til at departementet la til grunn sektorprinsippet, og at det derfor bare var kirker som kommunene hadde et økonomisk ansvar for, som ble omfattes av ordningen.
Det betyr i praksis at kun kirker som er i Den norske kirkes eie fikk midler, mens kirkene som Fortidsminneforeningen eier og er ansvarlige for, falt utenfor.
Det var NRK som først omtalte saken, og generalsekretær i Fortidsminneforeningen Ola Fjeldheim reagerer på begrunnelsen:
– Stortinget har gjort et vedtak om at alle steinkirker fra middelalderen skal være klare til 1000-årsjubileeet for slaget på Stiklestad i 2030 og at eierskap ikke skal telle. Vi synes det er overraskende at Barne- og familiedepartementet nå gjør et vedtak som bryter med den politikken som har vært ført tidligere, sier Fjeldheim til Vårt Land.
Fortidsminneforeningen vil få midler nå i neste tildelingsrunde
— Kjell Ingolf Ropstad
[ Største enkeltsløft for kirker i nyere tid ]
Ropstad lover friske midler
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, som også har ansvaret for kirke- og trossamfunn, bekrefter at Fortidsminneforeningens kirker faller utenfor den aktuelle potten. Han lover samtidig at andre midler er rett rundt hjørnet. I revidert nasjonalbudsjett kom en ytterligere tildeling på vel 7 millioner, og Ropstad sier at eksempelvis Gamle Moster kirke vil få del i disse midlene.
– Jeg ønsker at alle kirkebygg skal settes i stand, og Fortidsminneforeningen vil få midler nå i neste tildelingsrunde, sier ministeren til Vårt Land.
Fjeldheim er glad for den nye beskjeden:
– Vi vil da gjøre alt vi kan for at Moster kirke skal stå skinnende nykalket til jubileet i 2024, sier han om kirken som man lenge trodde var Norges eldste, og som står på Moster utenfor Bømlo, der Olav Haraldsson innførte kristenretten i 1024.
---
Fortidsminneforeningen
- Stiftet i 1844 av norske kunstnere, som på studieturer i bygder og dalfører hadde «oppdaget» den norske kulturarven, og ville gi almennheten del i oppdagelsene og skape et forum for vern av fortiden.
- I spissen stod malerne J.C. Dahl og Joachim Frich, som var inspirert av kulturhistoriske interesseorganisasjoner som de var blitt kjent med under studieopphold i Tyskland. Historikere, kunsthistorikere og arkeologer tok del i foreningens virksomhet fra begynnelsen av.
- Stiftelsen har siden da ervervet eiendommer, for å redde dem fra forfall eller riving. I dag eier og forvalter foreningen 43 historiske eiendommer, herunder åtte stavkirker, 5 steinkirker samt klosterruiner fra middelalderen.
---
Påklager vedtaket
Fjeldheim opplever likevel det første vedtaket som et signal om at det er trospolitiske hensyn som veier tyngre enn kulturminnepolitikken i Ropstads departement:
– Vårt inntrykk er at dette er et valg gjort av et KrF-styrt departement, og at det handler om at man ønsker at det bare er kirkene direkte knyttet til Den norske kirke som man vil at skal omfattes av ordningen, sier han, og påpeker at eierskapskravet heller ikke var nevnt utlysningsteksten.
– Vi vil påklage vedtaket, som vi mener er i strid med forvaltningsloven. Også håper vi at de tre ministerne som har ansvaret her kunne ta en prat på kammerset. Vedtaket er helt urimelig etter vårt syn. Særlig når kirkene som er eiet av Fortidsminneforeningen er viglset som kirkerom og åpne for kirkelige handlinger.
Til NRK uttrykte både KA og biskop Halvor Nordhaug støtte til Fortidsminneforeningen:
– Både historisk og etter loven er Fortidsminneforeningens kirker fortsatt kirker, konstaterer Fjeldheim.
Både historisk og etter loven er Fortidsminneforeningens kirker fortsatt kirker
[ Steinkirkene er den glemte nasjonalskatten ]
– Blander kortene
Barne- og familieministeren reagerer på sin side på det han mener er sammenblanding av ulike vedtak og potter. Han viser til at tildelingsrunden der fortidsminneforeningen fikk avslag gjaldt midler som var ment å forsterke kommunenes innsats overfor kirkebyggene.
Det at kommunene har økonomisk ansvar for å ta vare på kirkene, er forankret i trossamfunnsloven. Og fordi disse midlene går inn i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre trossamfunn, har departementet «vurdert det som faglig riktig» å avgrense midlene til kirker som faller inn under trossamfunnsloven og departementets sektoransvar, forklarer Ropstad.
Han sier Fortidsminneforeningens kirkebygg derfor falt utenfor – selv om kirkene er viglset.
Den nye potten som skal deles ut er på sin side øremerket kulturhistorisk viktige kirkebygg.
– Tar dere likevel selvkritikk her? Var den første tildelingen for rigid?
– Det er jo slik sektoransvaret er i staten. Men det var uheldig at vi ikke kunne sagt med en gang at også de andre kirkene kunne få støtte, sier Ropstad.
