Stjerneforsker: – Vi trenger svar på kvinnenes rolle i vikingenes verden

Med boka Elvekonger vil arkeologen Cat Jarman inspirere oss til å tenke mer kritisk om vår historie.

– Du og jeg har laget mye av den fortiden. Vårt eget perspektiv har stor innflytelse. Jeg vil at folk skal skjønne hvordan vi stadig lærer og skriver historien hele tiden, sier hun.

---

Cat Jarman

• Cat Jarman er en norsk bio- og feltarkeolog som spesialiserer seg på vikingtiden og vikingkvinner.
• Hun bruker rettsmedisinske teknikker som isotopanalyse, karbondatering og DNA-analyse på menneskelige levninger for å finne frem til deres historier.
• Jarman bor i Storbritannia og er er seniorrådgiver ved det nye Vikingtidsmuseet i Oslo. Hun har deltatt i en rekke TV-dokumentarer for blant annet BBC, History Channel og Discovery.
• Aktuell med boka Elvekonger – en ny historie om vikingene, fra Skandinavia til Silkeveien (Press forlag)

---

«Genetisk viking»

Her er noen av de øyeåpnende poengene hun drøfter:

• Kan muslimske misjonærer ha nådd Skandinavias vikinger?

• En perle fra India funnet i en grav i England tyder på at det ikke bare var svenske vikinger som dro i Østerled, men at vikingenes forbindelse med den muslimske verden var bredere.

• Eksempler på samiske aner er blitt funnet i typiske vikinggraver i Norge.

• En «ekte viking», i genetisk forstand, finnes ikke.

• Kvinnenes rolle i vikingenes verden, er et av de viktigste spørsmålene vi trenger å finne svar på.

[ Forsker og tidligere ungdomsleder: – Man har sett alvorlige konsekvenser av forkynnelse om å gå «all in» ]

Få funn

Cat Jarman er bosatt i England, og boka hennes starter ved en massegrav der som hun har studert i mange år. Helt fra det brutale angrepet på Lindisfarne i år 793 til slaget ved Hasting i 1066 har vikinger gjort seg gjeldende på De britiske øyer. De skriftlige beretningene er mange.

– Likevel er det forbløffende få steder som kan knyttes til vikingene, sier Cat Jarman.

Da ser hun bort fra de norrøne sporene på kartet og i språket.

– Vi har ingen utgravde vikingbosetninger, ingen gårder, og bare en håndfull vikinggraver spredt rundt i landet. Mange stedsnavn gir et hint om hvor skandinavisktalende bosettere slo seg ned, men på og i bakken er det vanskelig å finne spor etter dem, forteller hun.

Cat Jarman er å høre på podcasten Gone Medieval.

Perlejakt

Cat Jarman er født i 1982 – året arkeologer gravde ut en vikingleir i den søvnige landsbyen Repton som ligger mellom Birmingham og Derby. Tre hundre mennesker lå begravd i en massegrav der. Blant knoklene ble det funnet en liten, oransje perle. Den ble glemt helt til den dukket opp på Jarmans arbeidsbord 25 år seinere.

I dag har perlen fått hovedrollen i boka hennes Elvekonger som nå er oversatt til norsk og for øvrig også til kinesisk, spansk og estisk. Perlen er laget av karneol, en av edelsteinene som Johannes Åpenbaring forteller er en av grunnsteinene i Det nye Jerusalem.

– Jeg visste det ikke da, men perlen skulle lede meg i en helt ny retning og drastisk endre min forståelse av vikingtiden, sier Jarman.

Slike smykkesteiner som var populære blant vikingene, kom opprinnelig fra India eller områdene som nå er Iran og Irak. Nå var den funnet blant restene etter et vikingangrep, sammen med levningene etter 264 mennesker som etter hennes mening tilhørte den såkalte Store hedenske hæren. Slik omtaler Den angelsaksiske krønike den militære styrken som ville erobre Repton og kongeriket Mercia i 873.

– Men hva hadde en perle fra Midtøsten eller Asia å gjøre på landsbygda i Derbyshire på 800-tallet? spurte hun seg.

Tannemalje

Og hvem var det som fikk perlen med seg i graven? En far og en sønn er blant de gravlagte. Ved DNA-undersøkelser kan man finne ut noe, men ved isotopanalyse av tannemalje kan arkeologer finne mer. Slike analyser har blant annet avslørt at Danmarks berømte bronsealderkvinner, Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen, ikke var danske, men kom fra sørlige deler av det som i dag er Tyskland.

Ved å analysere grunnstoffet strontium i tannemaljen kan bio-arkeologene finne ut hva slags jordsmonn og ernæring personen har vokst opp med. Strontium finnes i jord og drikkevann og lagres i tennene våre mens vi vokser opp. Mens resten av kroppen forandrer seg, forblir emaljen den samme etter at voksentennene er dannet. Undersøkelsen viste at soldatene i Repton-graven sannsynligvis kom fra et sted sør i Danmark.

– Slike nye måter å se det arkeologiske bevismaterialet på er utviklet det siste tiåret, sier Jarman.

Myntfunn

– Hva forklarer at det er så få vikingfunn i England?

– Det var noe jeg lurte på da jeg begynte å studere i England for 20 år siden. Vi vet at det har vært titusentalls innvandrere i vikingtiden. For 30-40 år siden lette arkeologer etter spesifikke graver eller bygninger. Man tenkte at de måtte være gravlagt med Tors hammer eller andre viking-gjenstander. De fleste er ikke gravlagt på den måten. Det virker som de har tilpasset seg veldig raskt. Vi finner ikke egne landsbyer med spesifikk arkitektur. Å finne andre typer spor kan vi bio-arkeologer bidra med. Vi trenger ikke Tors hammer. Når vi begynner å sette sammen et større bilde, ser vi noe annet, svarer Jarman.

Det neste sporet hennes ble en dirham-mynt funnet av en lokal metallsøker-amatør. Slike mynter er håndfaste bevis på kontakt og handel med et av verdens mektigste imperier på vikingenes tid: Det islamske kalifatet. De første slike myntene nådde det østlige Skandinavia sent på 700-tallet.

– Vikingene tok seg hele veien til Bagdad med sin handel med skinn og sverd, konstaterer Jarman.

[ – The Send er «mainstream evangelisk kristendom» ]

Elvekonger

– Hvorfor kaller du du boka Elvekonger?

– Tittelen kom før boka. Så mye er fortalt om de lange sjøreisene over havet. Jeg ble interessert i de mindre elvene. Det er de som knytter sammen så mye. Det startet allerede med elva Trent ved Repton, men inkluderer også de lange reisene østover på de store flodene, svarer hun.

Hun fulgte vikingenes spor bakover langs elva Trent som snor seg stille gjennom landskapet og har funnet nytt leie. Ved hjelp av laserfotografering fra luften er det mulig å finne også gamle elveleier der landskapet er endret. Det bragte henne til Torksey, stedet der Den store hedenske hæren oppholdt seg i ett år før den kom til Repton.

Et stort antall metalldetektor-funn i Torksey kunne knyttes til vikingene. Foruten dirhamermynten, er det funnet hakkesølv, gull, torshammere og et stort antall vektlodd og vekter.

Flere kvinner

I boka drøfter Jarman vikingenes drivkraft. Skyldtes vikingraidene et overskudd av ugifte unge menn? Ble kvinnemangelen forsterket på grunn av flerkoneri? Jarman tror ikke de teoriene holder. Hun mener sannsynligheten taler for at det var flere kvinner med på toktene enn vi har trodd til nå. For fire år siden vakte det oppsikt da personen i en krigergrav i svenske Birka viste seg å være en kvinne.

Krigerrollen synes å ha vært åpen for begge kjønn. Kvinnene i Oseberg-skipet var kvinner med makt. De var også med i Den store hedenske hæren i slaget ved Repton. I Birka ser det dessuten ut til at det var flere handelskvinner enn -menn. Jarmans undersøkelse av noen av de syv tusen menneskelige hodeskallene i De Schreinerske samlinger ved Universitetet i Oslo viser at to av kvinnene etter alt å dømme ikke vokste opp i Norge. En kvinne ble funnet ved Trondheimsfjorden i 1927. Kraniet ble av arkeologene den gangen betegnet som «av nordisk type». DNA-resultatet tydet på at hun kunne ha tyrkiske aner fra området ved Svartehavet.

– Hun er ikke nevnt i noen historiebok. Var det hun som migrerte, eller en av hennes formødre; vi vet heller ikke som hva – uavhengig reisende, kone, datter, kriger? Dette, kvinnenes rolle i vikingenes verden, er et av de viktigste spørsmålene vi trenger å finne svar på, i særdeleshet når det gjelder dem som reiste ut, sier Jarman.

– Det kan virke som det ikke gjøres noen forskjell på kjønn for eksempel i gravskikkene. I hvor stor grad er det vi som har lagt det perspektivet på historien?

– Jeg tror mange av de eldre kildene ikke gjør noe stort poeng av det. I avtaler er listet mange navn både menn og kvinner, og det er ingen kommentarer som sier at det er rart at de er kvinner. Jeg tror det kan være noe vi nylig gjør noe stort ut av. Selv om noen av sagaene fra 1200-tallet kanskje er litt mer kritiske, sier Jarman.

[ Samlivspanelet: Han prioriterte jobb mens de hadde problemer. Så dro kona ]