«Jeg ble forferdet».
Tidligere denne måneden var komiker og Oscar-vert Amy Schumer gjest i prateprogrammet Late night with Seth Meyers, hvor hun fortalte om erfaringene med å gjøre sin tre år gamle sønn kjent med klassiske Disney-filmer. «De er virkelig problematiske», sa hun.
Schumer viste særlig til Disneys 1953-versjon av Peter Pan, en film med sexfikserte, toppløse havfruer og forsiktig sagt stereotypiske fremstillinger av amerikansk urbefolkning.
Rød hud og skalpering
Det var ikke første gang materialet møtte motstand. JM Barries evigunge skøyer – som kanskje ikke var så tidløs likevel – dukket først opp i teaterstykket Peter Pan i 1904, og kritikere i både London Times og New York Times påpekte den karikerte måten urbefolkningen ble skildret på: Med rød hud, øret lyttende mot bakken, umenneskelige hyl, alltid beredt for skalpering.
Mens verken Barries romanversjon fra 1911 eller Disneys filmatisering førti år senere tok innvendingene til seg, ble urbefolknings-innslagene utelatt helt i Robert Zemeckis’ eventyrfilm Hook fra 1991. Og i nyere oppsetninger av stykket problematiseres Barries rasisme, særlig i forbindelse med rollefiguren Tiger Lilly, en stereotyp som også har vakt kritikk i Norge.
Butikk
«Dette programmet inneholder negative skildringer og/eller uakseptabel behandling av mennesker eller kulturer. Disse stereotypiene var galt den gang og er galt nå».
Advarselen, hvis vi kan kalle den det, er det første som møter Peter Pan-publikummet på Disney+ i dag. «I stedet for å fjerne dette innholdet ønsker vi å erkjenne den skadelige virkningen, lære av det og inspirere til samtale for å skape en mer inkluderende fremtid sammen.» Teksten ble revidert i 2020, og kan leses før de fleste av de gamle «klassikerne». Tidligere fikk seerne en kort opplysning om at filmen vises i originalversjon og «muligens inneholder utdaterte kulturelle beskrivelser.»
Ved sin ivrige og kløktige forvaltning av egen filmkatalog er Disney i en særstilling. De aktualiserer stadig sin egen arv med nyinnspillinger, fornøyelsespark-attraksjoner og effektsalg – selv en «perifer» Disney-prinsesse som Tornerose pryder et tjuetalls kjoler og leker i selskapets offisielle nettbutikk.
Og ja visst – Peter Pan er også representert.
[ En stor filmkunstner er født ]
«Publikum forstår»
Slik sett er det ikke overraskende at Disney er nokså alene om slike advarsler – figurene er selskapets sentrale aktivum. I nyinnspillingene av klassikere, er kontroversielt innhold fjernet – det er eksempelvis ingen afroamerikanske jazzkråke-karikaturer i Tim Burtons tannløse Dumbo-oppdatering fra 2019.
NRK har ikke tatt stilling til merking innholdet i nettspillerens omfattende arkiv. På allmennkringkasterens egne nettsider understreket underholdningssjef Charlo Halvorsen tilliten fra publikum i desember 2020:
«Mykje av det ein finn i arkivet er frå tidlegare, då ein hadde ei anna haldning til kva som var greitt, og ikkje. Utan at det på tidspunktet det blei laga var meint rasistisk eller nedsettande. Det har vi stor tru på at publikum forstår. Og difor ønskjer vi ikkje å redigere i det TV-historiske arkivet vårt»
Vilje til diskusjon
Netflix og andre strømmetjenester bedømmer normalt heller ikke innholdet sitt på denne måten, men begrunner den foreslåtte aldersgrensen innledningsvis, «basert på hyppigheten av, og påvirkningen til voksent innhold i en tittel, deriblant mengden vold, sex, voksent språk, nakenhet eller narkotikabruk som vises.»
Ett av alternativene til merking av programmer er å fjerne dem – og dermed vise manglende vilje til å diskutere nettopp det kontroversielle innholdet. Det vakte sterke reaksjoner da Tatt av vinden ble utvist helt fra HBO. Noen uker senere var den tilbake, denne gangen utstyrt med en advarsel.
Så får man heller leve med at Disney fortsetter å tjene penger på sin delvis problematiske kulturarv
— Einar Aarvig
Det er forståelig, men naturligvis diskutabelt at Song of the south fra 1946 er utelatt helt fra Disney +. Det er vanskelig å la seg underholde av stereotypiske fremstillinger og en delvis hyllest av livet på en slaveplantasje, hele filmen kan fint karakteriseres som rasistisk. I 2020, i kjølvannet av demonstrasjonene etter drapet på George Floyd, annonserte selskapet at de fjerner alle elementer fra den i sine temaparker.
[ Dyster amerikansk boksensur ]
Samvittighetsfull
Man kan neppe beskylde Disney for å være direkte progressive, men i arbeidet med Frost (2013), Vaiana (2016) og Frost 2 (2019), har selskapet drevet ivrig og samvittighetsfull research i fremmede kulturer for å fremstille dem så respektfullt og korrekt som mulig.
Men hvem vet – kanskje disse også vil få medfart av fremtiden?
For Amy Schumer og sønnen holder det uansett ikke med advarsler: «Just like, ‘We’re sorry!’ You know, ‘We’re still going to show it to you!’», himlet hun til Seth Meyers.
Uavhengig av hva Disneys motiver bak skjermadvarsler måtte være, er det bedre å utstyre filmene med dem enn å fjerne dem. For det første fordi de anerkjenner at kulturarven er problematisk: Filmene kan være utgangspunkt for å diskutere stereotypier – slik de ble fremstilt av verdens største underholdningsselskap. For det andre fordi disse historiene har en egenverdi, man trenger ikke fordømme alt ved Peter Pan. Så får man heller leve med at Disney fortsetter å tjene penger på sin delvis problematiske kulturarv. Det er bedre å diskutere enn å sensurere.
