– Det første Petter sa til meg, var at livet mitt kommer til å forvandles, sier Steinar Larsen.
I høst overtar han direktørstillingen for Olavsfest i Trondheim. Sommerens utgave er den sekstiende i rekken – og Petter Myhrs siste som sjef.
– Det er ikke alle jobber man kan si det om. Men denne jobben er sånn – jeg er en annen person nå enn da jeg begynte, sier han.
Den avtroppende og den påtroppende direktøren sitter overfor hverandre på kulturfestivalens kontor. Kulturfestival? Jo, men også en møteplass for å drøfte spørsmål i krysningspunktet mellom tro og samfunn. Og ganske riktig: Kikker sjefene ut av kontorvinduene, ser de rett på Trondheim Rådhus og Nidarosdomen, i korsveien Munkegata-Bispegata.
I dette intervjuet forteller Myhr og Larsen hvordan de har formet og skal forme Olavsfest. Og hvordan Olavsfest har formet – og kanskje vil forme – dem selv.
– Ekstremt moralsk
La oss spole ni år tilbake. Myhr overtok direktørjobben i 2013. Året etter arrangerte han sin første festival, med temaet Folk. Siden har verdibaserte temaord preget hvert festivalprogram. I fjor var ordet Rettferdighet, i år er det Håp.
Samtidig satte Myhr i gang med såkalte Vestfrontmøter – samtaler om eksistens- og samfunnsspørsmål. Direktøren bekrefter at han har vært opptatt av samfunnsoppdraget: Miljø- og flyktningkriser, og konflikter i blant annet Palestina, Syria og Ukraina har preget perioden.
– Men visjonen vår er ikke å by på kunst og kultur som skaper løsninger eller gir «riktige svar», sier han.
---
Olavsfest
- Trondheim Internasjonale Olavsfest, tidligere Olavsfestdagene, ble arrangert første gang for akkurat 60 år siden.
- Arrangeres årlig ved olsok i helgenkongens gravkirke og på andre Trondheims-scener.
- Har konserter og samtaleprogram om tros- og samfunnsspørsmål, sentrert rundt et årlig, verdibasert temaord.
- I 2013 ble Petter Myhr direktør. Fra høsten 2022 er Steinar Larsen direktør.
- Årets festival starter 28. juli og varer til 3. august.
- På programmet står blant annet Björk, Kyiv Kammerkor, Carola, Åge & Sambandet og Kae Tempest, i tillegg til gudstjenester og samtaler om temaet «Håp».
---
Snarere skal Olavsfest «skape forbindelser mellom det som er innenfor og det som er utenfor». Det skriver Myhr i Rapport fra mellomrommet, boka om festivalsjefperioden.
– Jazz er et rom innen musikken, klassisk et annet. Kirka er et rom i samfunnet, politikken et annet. Jeg er blitt bevisst på at Olavsfest ønsker å ta vare på mellomrommene mellom slike rom, og gjøre dem større, sier Myhr.
Den sekulære verden er blitt ekstremt moralsk. Dette er veldig synlig for en som meg, som har vokst opp på bedehuset
— Petter Myhr
Og hvorfor det? Jo, hevder han, skottene er tettere mellom slike rom. Nettalgoritmer fører oss sammen med dem vi allerede enes med. Ordskiftet er tidvis polarisert: Man er enten for eller mot.
– Den sekulære verden er blitt ekstremt moralsk. Dette er veldig synlig for en som meg, som har vokst opp på bedehuset, sier namsosingen.
[ Carola framfører Maria Magdalena på Olavsfest: – Viktigste jeg har gjort ]
Kirkerom-kontrovers
Mellomromstankene har speilet konsertprogrammet òg: Såkalt høykultur har møtt lavkultur. Skillet sakralt/profant har vært utvisket. Patti Smith spilte i Vår Frue kirke i 2016. Året etter ble det rabalder da popartisten Aurora skulle spille i nasjonalhelligdommen: Var musikken hennes religiøs nok? Nei, mente kantor i domen den gang, Magne Draagen. Han jobber i dag i tradisjonstunge St. Michaelis-kirken i Hamburg.
– Hva har vært vanskeligst å stå i, Petter Myhr?
– Det er vanskelig å stå i mellomrommet. Der får du gjerne kritikk fra begge sider. Mange innenfor kirka har kritisert oss for det vi gjør. For min del har det definitivt vært vondest.
Myhr understreker at andre aktører i Den norske kirke (DNK) støtter det særegne festivalprosjektet.
– Kirka skal være et sted for alle som ønsker det, men det er så mye som stenger ute. Og det er ikke teologien, den er supervid, sier Myhr.
Han mener derimot kirkas utfordring er kulturell.
– I kirka sier man det man er vant til, selv om man egentlig tror på en annen måte i dag. Og musikk om tro og eksistens som skapes i dag, skapes for det meste innen populærmusikken, sier Myhr.
Han insisterer på at «kirkemusikk» ikke er en sjanger.
Millioner ble knute på tråden
Myhrs holdning har skapt debatt. Fram til 2015 garanterte nemlig knutepunktordningen et knippe festivaler statsstøtte hvert år, såfremt de var kunstnerisk ledende på sitt felt. Olavsfest fikk støtte: De ble ansett som ledende på blant annet kirkemusikk. Da rockere som Patti Smith dukket opp, møtte Olavsfest kritikk fra popfestivaler som Trondheims-konkurrenten Pstereo. Men Myhr – som har skrevet Bob Dylan-bøker – sto på sitt.
– Jeg finner dessverre mer næring til min tro i populærmusikken, litteraturen og filosofien enn i kirka, sier han i dag.
Forvandlingen
At Myhr snakker om egen tro: Det var ingen selvfølge før han søkte festivalsjef-jobben. Da hadde han drevet vekk fra kirka, og ønsket å nærme seg på ny.
– Det er ekkelt når folk som tror annerledes, definerer hva troen din er. Men i denne jobben har jeg fått anledning til å definere selv hva jeg tror på, sier Myhr.
Kirka har vært der hele livet. Faren var søndagsskolelærer på Namsos. Selv var Petter med i KFUM, og idrettsinteressert.
Men så endret alt seg. En morgen våknet Petter av farens skrik. På foreldrenes rom fant 17-åringen moren i senga. Hun rørte seg ikke.
– Familien min var så troende at da mamma døde, lurte vi ikke på hvorfor, siden Jesus hentet henne hjem, sier Myhr.
Han vet fremdeles ikke hvorfor hun døde.
– Dødsfallet bestemte hele livet mitt. Etterpå spurte jeg meg hva slags idiot jeg hadde vært hvis mamma ikke hadde dødd. Jeg var kun opptatt av fotball, jeg var en helt annen, sier direktøren.
Han studerte litteratur og ble journalist. Siden ble han NRK-redaktør og Rockheim-direktør før han kom til Olavsfest. Nå skal han bli pensjonist.
– Men egentlig er jeg en sorgarbeider, og da blir du aldri pensjonert. Når man går inn i den siste fasen av livet, blir det bare mer arbeid. Det er jeg innstilt på, sier Myhr.
---
Petter Myhr
- Født i 1957 og oppvokst på Namsos i Trøndelag.
- Utdannet litteraturviter, og har gitt ut flere Bob Dylan-bøker.
- Jobbet som NRK-journalist og -redaktør samt sjef for musikkmuseet Rockheim før han ble Olavsfestsjef.
Steinar Larsen
- Født i 1968 og oppvokst i Surnadal i Møre og Romsdal.
- Utdannet innen jus, ledelse og samfunnsfag.
- Jobbet som aksjemegler, musikkmanager og siden daglig leder for kammerorkesteret Trondheimsolistene.
- Satt i styret til Stiftelsen Olavsfest, men trakk seg da han søkte jobben som festivaldirektør, og siden fikk den.
---
– Tok dramatisk valg
Også Steinar Larsens liv tok en brå vending som førte ham mot jobben som Olavs-sjef.
– Jeg har tatt noen dramatiske valg, sier han.
Den påtroppende festivaldirektøren har nemlig tretten år bak seg som aksjemegler for tre norske storbanker.
– De siste årene skjønte jeg at jeg ikke skulle jobbe med å prøve å gjøre folk rike på kortest mulig tid, sier Larsen.
Det var ikke lenger like artig å ta med kunder på restaurant og Rosenborgs Champions League-kamper. Finansmannen ble musikkmanager på si. Så ble en stilling ledig hos Trondheimsolistene. Larsen ble daglig leder.
– På et blunk halverte jeg lønna og doblet arbeidsmengden, samtidig som jeg hadde én sønn på tre og en annen som var nyfødt. Livet tok en fullstendig ny retning, sier han.
Eksistensspørsmål
Etter femten år hos det renommerte kammerorkesteret, tar livet enda en dreining. Nå skal Larsen hanskes med eksistensspørsmål i tillegg til kultur.
Nordmøringen har en annen bakgrunn enn Myhr. I Surnadal ble Steinar døpt og konfirmert i DNK, men tilhørte først og fremst en kulturfamilie. Moren drev med folkedans, faren var dirigent.
Men Olavsfest skal ikke bli en ren kulturfestival. Larsen skal videreføre Myhrs verdibaserte festivaltemaer.
– Dette blir enda viktigere i tida vi er i, med Ukraina-krigen og pandemien. Folk har fått livet sitt endret. Hva det gjør med oss som mennesker, er spennende, sier han.
Samfunnsspørsmålene gjør festivalen relevant i samtida, mener Larsen. Og eks-finansmannen kan ha fått med seg ett og annet om konkurranseevne: Er det ett ord han gjentar ofte, er det nettopp «relevans».
– Jeg var i en konfirmasjon nylig og var ikke den eneste som syntes det presten snakket til ungdommene om, var irrelevant. Det er veldig trist, sier han.
Dermed kommer festivalen heller ikke til å bli en rendyrket «kirkemusikkfestival». Larsen liker sjangeroverskridelser: Som Trondheimsolistene-sjef arrangerte han kammerorkesterets 2019-konserter med Åge Aleksandersen i Nidarosdomen.
– Kultur gjør at vi snakker sammen og ikke blir mer polariserte. Men da må vi tenke bredt og ikke være ekskluderende, sier Larsen.
[ – Jobs bok blir overraskende lite brukt av kirken ]
Vil ikke dyrke Olavskult
Hadde Olavsfest bestått slik den var i begynnelsen, ville festivalen vært irrelevant i dag, mener den påtroppende direktøren.
– Da hadde festivalen fremdeles vært liten og lukket. Vi skal ikke dyrke en Olavskult, sier han.
Like fullt er festivalen involvert i det såkalte Nasjonaljubileet 2030, som markerer tusenårsdagen for Stiklestadslaget, der Olav Haraldsson falt. Olavsfestledelsen sitter i jubileumskomiteen. Og i prosjektet Tro mot 2030 spør festivalen hvert år publikum hva de egentlig tror på.
– Steinar Larsen, du snakker om relevans. Men i Tore Skeies Hvitekrist-bok framstår Olav som en kynisk krigerkonge som bruker kristendommen til å skaffe seg makt. Er han fortsatt relevant?
– Jeg tenker på Olav som et symbol. Det var et kulturelt skille for tusen år siden, vi gikk inn i en periode med en ny type moraltenkning. Lovverket var et utslag av det, og menneskesynet endret seg.
De siste årene skjønte jeg at jeg ikke skulle jobbe med å prøve å gjøre folk rike på kortest mulig tid
— Steinar Larsen
Olav var med å legge grunnlaget for rettsstaten Norge, mener 2030-arrangørene. Vannskillet handler ikke bare om kristning; det er Olavs øks vi ser i løvepotene i riksvåpenet.
Og apropos tusenåringen. Fotografen ankommer festivalkontoret: Direktørene skal fotograferes ved Olavs gravkirke, der statuen hans bærer krans hver olsok.
Men hvem vil de selv se som statue på Vestfronten? For Myhr er svaret enkelt. Han peker opp på engelen Mikael på nordre vestfronttårn, som har Bob Dylans ansikt. Larsen må tenke seg om.
– Den avdøde palestinske artisten Rim Banna. Hun kan stå på Vestfrontveggen og minne oss på kulturens kraft til å gjøre verden til et bedre sted, sier han.