Over 800 innbyggere i Sandnes har signert det digitale oppropet «Dropp kirken på Sørbø, bygg flerbrukshus». I oppropet står det blant annet at det er «lite inkluderende og fremtidsrettet å bygge et bygg tilegnet kun én del av befolkningen» og at et flerbrukshus vil «skape et større samhold på tvers av religion og kultur».
Underskriftskampanjen følger opp en tendens av protester mot nye kirkebygg, og man trenger ikke reise ut av Rogaland for å finne flere lignende kampanjer fra de siste årene.
I Strand kommune ble det i 2017 laget opprop mot kirke på Tau, med tittelen «Skole og fritid FØR kirke». På Sola pågikk oppropet «Ja til bygging av livssynsnøytralt bygg i stedet for kirke i Sola sentrum». På Klepp signerte over 700 mot ny kirke i 2021, i protest mot kommunens pengebruk.
Det ferske oppropet i Sandnes ble først omtalt av Stavanger Aftenblad, og er startet av Siri Andersen. Hun er medlem i Human-Etisk Forbund, men sier til regionsavisen at hun står bak initiativet som privatperson.
– Skal inkludere flere
– Det kommer ikke akkurat som noe sjokk at humanetikere ikke er de som står og flagger for ei ny kirke, sier Andreas E. Eidsaa Jr.
Han er kirkeverge i Sandnes, og viser til kommunens vedtak om kirkebygging. Det er lovbestemt med en kirke i hvert sokn, påpeker han.
Den planlagte kirken på Sørbø i Sandnes kan ifølge Sandnesposten komme til å koste opp mot 140 millioner kroner. Eidsaa vil ha en kirke hvor sosiale fellesskap står sentralt, og han peker på Ålgård i nabokommunen Gjesdal som et eksempel på at kirken gir et godt tilbud til hele lokalbefolkningen. Her samles jevnlig hundrevis av barn i 5. til 7. klasse, med «fullt trøkk på musikken» og andakt i kombinasjon med kanonball, Kahoot-quiz og godteripremier.
Eidsaa trekker fram at den nye kirken skal låne ut rom til lag og foreninger, og han har tidligere uttalt til Stavanger Aftenblad at «en arbeidskirke med ballrom og utallige muligheter vil kunne være et eldorado for barn og unge».
– En kirke kan være åpen, moderne og attraktiv for mange mennesker, sier han til Vårt Land, og legger til at det på Ålgård er besøkende ungdommer både med hijab og «humanetiker-foreldre».
– Hva skjer med den kristne profilen i et miljø som også inkluderer andre trosretninger? Blir den utvannet?
– Jeg tror en moderne kirke skal inkludere flere enn de sterkest troende. Alle er velkommen inn, men en kirke må være en kirke. For meg er det ikke naturlig at det i selve kirkerommet skal være både kristne gudstjenester og andre religiøse ritualer om hverandre.
– Når færre tror på Gud, blir det da vanskeligere å forsvare nye kirkebygg?
– Så lenge kirken driver relevante tilbud som tilbyr noe til lokalmiljøet, er det lett å forsvare bygging av nye kirker.
[ Klimaaktivisten Aurora sang på Equinors 50-årsfest ]
– Kirken vil tjene på flerbruksbygg
En person som har sett nærmere på hvordan tradisjonell kirkebygging utfordres av det det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet, er bispekandidat i Hamar bispedømme, Margunn Sandal. Hun har doktorgrad innenfor temaet kirkearkitektur.
I en artikkel i Kirke og Kultur fra juni 2021 skriver hun at det oftere kan bli «aktuelt å inkorporere en ny kirke i et flerbrukshus eller kulturhus», og at det flere steder «trolig vil være avgjørende for kommunens vilje til finansiering at det legges til rette for nettopp dette». Sandal viser til Teglen – Spikkestad kirke og kultursenter, som hun mener er et interessant eksempel på en kirke i et flerbruksanlegg. Bygget inneholder både kirkerom, livssynsnøytralt seremonirom, kulturlokaler og kafé.
Bispekandidaten mener det er riktig å tenke enda mer tros- og livssynsåpent i planleggingen av nye bygg.
– Hvis vi ønsker en fremtid hvor det fortsatt skal være det store fellesskapet som finansierer våre bygg, må vi bygge for alle, ikke bare de som er kirkemedlemmer.
Hun mener det kan være en god løsning å kombinere kirkebygg med lokaler som har helt andre funksjoner.
– Seremonirom, bibliotek, kulturhus og gymsal i samme kompleks kan fungere bra. Det vil kirken tjene på, ikke minst i sammenhenger der barn og ungdom møtes.
– Mister ikke kirken noe av identiteten hvis den blir en del av et slikt flerbrukskompleks?
– Jeg tenker heller at kirken kan få en utvidet identitet, og at det kan styrke sider ved identiteten som ikke har vært så tydelig fremme, sier Sandal, som samtidig påpeker at rom for religionsutøvelse krever en særegen kvalitet i arkitekturen.
– Arkitekturen er en helt sentral del av liturgien. Det må være en arkitektur som ivaretar det sakrale, og som formidler møtet mellom Gud og verden. Det gjør kirkebyggene, men også andre bygg kan formidle en undring, en fornemmelse av noe større, noe vakkert.
---
Kirke eller flerbruksbygg?
- De siste årene har det vært flere underskriftskampanjer mot nye kirker i Rogaland.
- I flere av kampanjene oppfordres det til heller å bygge flerbrukshuset eller livssynsnøytrale bygg.
- Samtidig finnes det flere moderne kirker som er en del av et flerbruksanlegg.
- Teglen – Spikkestad kirke og kultursenter er et sted hvor «alle kan møtes på tvers av livssyn og kulturtradisjon». Bygget inneholder både kirkerom, livssynsnøytralt seremonirom, kulturlokaler og kafé.
- Bispekandidat i Hamar bispedømme, Margunn Sandal, mener det er riktig å tenke enda mer tros- og livssynsåpent i planleggingen av nye bygg.
---
Gudstjeneste i fiskeskøyte og OBOS-blokk
En av arkitektene bak Teglen, Einar (Aina) Dahle, har tegnet kirker i over 40 år. Dahle bruker ordet konsentrasjonsrom.
– Man må kunne finne ro i kirkerommet til å lete etter Gud. Det er grenser for hvor mye hellighet du får inn i en gymsal.
Det er grenser for hvor mye hellighet du får inn i en gymsal.
— Einar (Aina) Dahle, arkitekt
Det er en lang tradisjon i Norge for såkalte arbeidskirker, flerfunksjonelle kirker med kontorer og undervisningsrom. I etterkrigstidens var det også en fleksibel holdning til hvor man kunne gjennomføre en gudstjeneste. Her trekker Dahle frem sin gamle sjef, arkitektnestor Harald Hille.
– Harald Hille sa klart: «gudstjenester kan holdes i kjelleren i en OBOS-blokk». Slik overlevde kirken i Finnmark etter krigen, for eksempel, med gudstjenester i fiskeskøyta etter at kirkene var brent og borte.
Dahle forteller om hvordan det ved reformasjonen ble laget et skille i protestantiske kirker mellom selve kirkerommet og andre funksjoner, i motsetning til Den katolske kirke, hvor diakonien var en naturlig del av aktiviteten i kirkerommet. Dahle påpeker at finansiering er en viktig faktor i samtalen om kirkebygg, og stiller seg kritisk til at det er så begrensende ressurser.
– Kirken kan havne i en spagat mellom Gud og Mammon her, sier Dahle, illustrert med Bibelens ord om jordisk gods og materiell rikdom.
Arkitekten er likevel ikke fremmed for at kombinasjonsrom kan fungere bra, men mener samspillet mellom kirkerommet og tilstøtende arealer krever en finstemt arkitektur. Sosiale rom må ha en vennlighet over seg, direkte utgang til bakkeplan og grønt gress, for eksempel.
– Rom for ungdom og eldre skal ikke dyttes ned i en kjeller, i alle fall.
[ Skal det bli ny kirke, må menigheten lære seg å snakke «kommunespråk» ]