Boken som fikk avgjørende betydning for henne da hun tok doktorgraden for 13 år siden, har den engelske tittelen After Writing: on the Liturgical Consummation of Philosophy, skrevet av Catherine Pickstock.
– Jeg slet med å forholde meg til gudsbildet jeg møtte i kirken. Det skurret mot min intuitive forståelse. Og så kom jeg over denne boken, som satte ord på det på en måte som jeg kjente igjen. Det handler om at kirken prøver å innordne seg en sekulær virkelighetsforståelse, noe som gjør at Gud mangler i ligningen, sier forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt
Boken gjorde så sterkt inntrykk på henne at hun skrev kronikk i Morgenbladet i 2009 om hvordan den hadde fått bitene til å falle på plass.
---
RELIGIØS KLASSIKER
- I denne spalten ber vi ulike mennesker anbefale oppbyggelig litteratur og religiøs sakprosa, for å fortelle hva møtet med disse tekstene har betydd.
- I dag: Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt (48). Hennes siste bok het Fra Shakespeare til Knausgård: 66 klassikere du naturligvis har lest.
---
Kirken går på akkord med seg selv
– Boken forfekter en religionsfilosofi som kalles radikal ortodoksi. Det er et oppgjør med en verdensforståelse bygget på naturvitenskapen, og bare den. Når vi ukritisk omfavner denne måten å forstå virkeligheten på, setter vi oss selv på toppen av en utviklingspyramide. Og så glemmer vi at det er Gud som er den ultimate forståelseshorisonten.
– Hva endret seg for deg da du leste boken?
– Den ga meg et avklart forhold til min egen tro. Jeg ble faktisk ganske besatt av denne boken, fordi den viste meg en vei mellom to ytterpunkter hvor jeg ikke kjente meg hjemme: Verken i den sekulære allmennreligiøsiteten eller den radikale syndsforkynnelsen.
– Hvorfor tror du kirken svikter i å formidle dette så sterkt som du ønsker?
– Fordi det er veldig radikalt. Det tragiske med kirken i dag er at den går på akkord med seg selv for å trekke til seg folk gjennom dåp, konfirmasjon og vielse. For å unngå å støte folk, legger man opp til en tilnærmet sekulær seremoni der man ikke er ærlige om budskapet man har. Dermed er Den norske kirke fanget i en veldig vanskelig situasjon, i og med at den får lønn fra staten for å være folkekirke.
[ Angrer på anbefaling av bok om «gjenopprettet jomfruhinne» ]
Falsk forkynnelse
– Hvordan ville det artet seg om man praktiserte radikal ortodoksi?
– Jeg tror det ville trukket folk til kirken også. Jeg tror mange fornemmer at det er noe falskt der. Prestene trekker stadig fram de snille historiene fra Bibelen, men det eksistensielle aspektet blir borte. Det blir som en kardemommeby-forkynnelse.
– Var det bedre før?
– Jeg ønsker meg absolutt ikke en forkynnelse om synd og skam. Det er vanskelig nok å leve om man ikke skal få slengt i ansiktet at man ikke er god nok. I kirken ønsker jeg meg hjelp til å bruke troen til å forstå verden, meg selv og andre mennesker.
Det tragiske med kirken i dag er at den går på akkord med seg selv for å unngå å støte folk
— Janne Stigen Drangsholt
– Hvilket av dagens kirkesamfunn ligger nærmest opp til radikal ortodoksi?
– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg hadde litt lyst til å si Den katolske kirken, men de er ikke helt der, de heller. Mange av de kirkene som er mest ortodokse, er også veldig opptatt av rettroenhet. Det blir mye fokus på bud og gjerninger. Det er en virkelighetsforståelse som har preget oss så lenge at mange ikke engang ser at det er en virkelighetsforståelse.
– Er det sekulære et skjellsord i din verden?
– Nei, jeg er sekulær jeg også. Jeg synes det er vanskelig å si at sekularisering er en negativ ting. Akkurat som å si at kapitalisme er det. Det er liksom ingen andre modeller som har fungert noe bedre. Jeg syns bare at den sekulære forståelsen ikke er nok. Det er noe mer. Det er der Gud kommer inn.
– Trosfrihet er vel en sekulær verdi?
– Ja, absolutt. Det var mindre trosfrihet da det var kirken hadde som mest makt, erkjenner Janne Stigen Drangsholt.
