Eg har vore meg opp i sky
og nedatt på svarte dike
eg har sett til heite helvete,
og ein glimt av himmelrike
I mange år har Unni Boksasp hatt en dragning til Draumkvedet og de drømmer Olav Åsteson fikk etter at han falt i søvn på julaften og ikke våknet før trettende dag jul. På den tradisjonsrike Nutheim gjestegård i lia over Flatdal blir Draumkvedet framført hvert år. Da Boksasp fikk spørsmål om å synge der, grep hun sjansen.
72 vers
Nå kan hun 72 vers utenat. Disse skal hun framføre til melodier hun selv har laget.
– Jeg måtte spørre om jeg fikk lage egne melodier. I mange år har tanken vært der uten at jeg helt fant formen. Det er så mange flinke som synger det, forteller hun.
Hun ramser også opp den lange rekka av komponister som har laget musikk til middelalderballaden: Ludvig M. Lindemann, David Monrad Johansen, Johan Kvandal, Sparre Olsen, Eivind Groven og Arne Nordheim. Nå mener hun det er på tide at en folkemusiker lager sin versjon.
– Det er med skrekkblandet fryd jeg gjør det. Så vet jeg at Draumkvedet klarer seg uansett hva jeg gjør, og jeg kan ikke være for ydmyk. Jeg må tørre å prøve og se om folk synes det er et spennende tilskudd til tradisjonen, forteller hun.
---
Unni Boksasp
- Født 1972.
- Folkemusiker og komponist fra Tingvoll på Nordmøre.
- Bosatt i Tinn, Telemark.
- Utdanning fra blant annet Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og fra Høgskolen i Telemark, Rauland.
- Aktuell med Draumkvedet, der hun selv står for tekstutvalg og musikk.
---
Kanskje vil ikke mange legge merke til det, men hun har valgt å legge inn små vink til kvedere og komponister som har gått før henne. De som særlig har inspirert henne, er telemarkingene Eivind Groven, Aslak Høgetveit og Agnes Buen Garnås.
Legger til rette
Draumkvedet er en dramatisk skildring av kampen mellom gode og onde makter. Engelen Mikael og djevelen kjemper om sjelene i form av skikkelsene «sankte såle-Mikkjel» og Grutte Gråskjeggje. Da Draumkvedet ble samlet inn og nedtegnet på 1800- og 1900-tallet, resulterte det i over 100 tekstbrokker som så ble satt sammen i ulike versjoner.
Da Boksasp gjorde sitt utvalg, var målet å nå ut til enda flere med Draumkvedet.
– Jeg vil gjøre diktet litt mer tilgjengelig. Selv om jeg selv elsker å høre det med gammelt språk til gamle melodier, vil andre kanskje oppleve at det er ganske vanskelig å forstå, sier hun.
Jeg kan ikke være for ydmyk
— Unni Boksasp
Hun har valgt tekster som ikke har det vanskeligste språket, og ordnet versene i scener slik at det skal bli lettere å få tak i innholdet. De ulike scenene fra Gjallarbrua, himmel og helvete har hun gitt hver sine melodier for å skille dem. Språket er moderert til et vanlig nynorsk.
– Balladespråket er et språk i seg selv. Jeg har brukt det så lenge at jeg synger uten å tenke over det. Nå prøver jeg å se språket fra utsida. Det har vært nyttig, sier hun.
[ Onkelen skrev dikt til «Øyvor» som bare ble åtte år ]
Får med seg lite
Tester hun har gjort med ungdomsskoleelever, har vist at det er enormt mye de ikke får med seg. Hun måtte likevel bestemme seg for å bevare mye av språket.
– Det går ikke å endre så mye slik at alle forstår alt. I arbeidet med innholdet har jeg jobbet sammen med Marianne Meløy ved Trøndelag Teater. Det har vært veldig nyttig, sier hun.
– Er det en ungdomsversjon du har laget?
– Kanskje kan også de bli fascinert. Målet er at framføringa skal være for alle, både de som kan det fra før og de som aldri har hørt det. Historien er jo den tidløse kampen mellom det gode og det onde. Det er det mye av i fantasy og filmer som unge leser og ser på. Ungdom er ei mangfoldig gruppe, og kommer de frivillig på konsert, tror jeg de forstår, svarer hun.
Harpeleik
Selv om alt har fått ny melodi, er noe utviklet fra tradisjonelle toneføringer.
– Jeg bruker tonespråket jeg har i meg som folkemusiker, slik komponister gjør i alle sjangre. Du vil tenke at det er folkemusikk.
Tradisjonelt framføres Draumkvedet uten tonefølge. Boksasp akkompagnerer seg selv og veksler mellom dulcimer (strengeinstrument), handorgel og harpeleik.
Festspillene i Kristiansund er arrangør for to konserter på hennes hjemtrakter på Nordmøre. Den ene konserter holder hun i Nordlandet kirke i Kristiansund 11. januar. 8. januar er det konsert i Kulturkirken Jakob i Oslo.
– Hvordan er det for deg å framføre Draumkvedet i ei kirke?
– Fortellingen starter med at Olav Åsteson setter seg i kirkedøra og forteller selv om presten står på prekestolen. Det var uhørt å ta ordet fra presten, men det som gjør at han blir tilgitt, er at budskapet er så viktig. Jeg kan ikke finne noe det ikke passer seg å synge i kirka. Innholdet er universelt om viljen til å gjøre det gode og kampen inne i hver enkelt, svarer hun.
– Hva gjør det med din framføring i kirka?
– Enten det er kirke, samfunnshus eller kafé, er budskapet allmennmenneskelig. Jeg liker godt å synge i kirker, men gleder meg til å synge det på ulike arenaer, sier Boksasp.
[ Verdenskjent kormiljø åpner for jenter ]
Upålitelige Anne
Anne Skålen framførte sin frodige versjon for Sophus Bugge tilbake i 1857. Han tilføyde om henne: «Anne er upaalidelig og ikke sanndru, hun kan vel hav lavet noe hist og her på egen Haand.»
– Hva slags slektskap kjenner du med henne?
– Jeg bruker mye av hennes fargerike tradisjon. Hun er en inspirasjon. Bugges kommentar gjør at jeg må tenke meg fram til hva som har skjedd. Hun har nok prøvd å få ham til å bli med inn i dramaet. Og det har kanskje ikke vært så lett. Hun hadde enormt mange vers, med mye dramatikk og blant annet eksotiske dyr, sier Boksasp.
---
Draumkvedet
- Et visjonsdikt fra slutten av middelalderen.
- Første nedtegnelsen er fra 1842.
- Siden er rundt 100 versjoner innsamlet fra øvre Telemark.
- De mest brukte versjonene er rekonstruert av Jørgen Moe, M.B. Landstad og Moltke Moe.
- Det religiøse innholdet er delvis i samsvar med katolsk lære, delvis en mer folkelig oppfatning av synd og straff, barmhjertighet og trøst.
---
