Solveig Marie Oma ser ikke. Som kirkegjenger og organist vet hun hvor vanskelig det er å delta i gudstjenesten når du ikke kan se.
– Men øverst i saken må du skrive at alle blinde og svaksynte kan bestille en gratis salmebok i punktskrift fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), sier hun.
Stor skrift
Boka, som er utviklet av Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte (KABB), er imidlertid ikke en fullgod løsning. Den inneholder tekstene, men er uten melodier, innholdsfortegnelse og register. Brukerne gir dessuten tilbakemeldinger om at formatet er upraktisk. Dessuten er det ikke mange som kan punktskrift.
– Punktleserne er faktisk bare ei lita gruppe av alle med lesevansker. De andre trenger ting som stor nok skrift, riktige fonter og farger, god layout eller lydbok, sier Solveig Marie Oma som leder prosjektet med en ny løsning.
Aktuelle muligheter med en leselist koblet til mobil eller lesebrett er ikke er langt unna, men det mangler en million kroner. En slik løsning vil også svaksynte kunne hente fram salmen på skjerm med en tekststørrelse og font som passer best.
Kirkemøtet skal i august gjøre vedtak som «skal sikre og fremme deltakelse og representasjon av funksjonshemmede». Forslaget til vedtak sier ingenting verken om salmebok eller finansieringen av den.
---
Universell utforming
- 320.000 personer lever med ulike synstap i Norge.
- 5–10 prosent av befolkningen har store lese- og skrivevansker.
- Minst 12 prosent av alle i hver eneste norske menighet eller bispedømme har syns- eller legeregninger.
- Kirkemøtet 4.–8. august skal behandle saken Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken.
- Første punkt i vedtaksforslaget: Den norske kirke skal sikre og fremme deltakelse og representasjon av funksjonshemmede.
Kilder: Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte og Kirkerådet.
---
Kritisk
Når Kirkemøtet har universell utforming på dagsorden, er det fordi Ungdommens Kirkemøte har reist saken ettertrykkelig.
Solveig-Marie Oma var på Ungdommens kirkemøte (UKM) i fjor som delegat for KABB. UKM vedtok en rekke oppfordringer om en universelt utformet kirke.
– Situasjonen er såpass kritisk at vi er nødt til å ta drastiske og tydelige grep for å endre på dette. Vi må snakke om funksjonshemning, barrierer, mobbing og diskriminering. Vi må sammen ta ansvar og stille tydelige krav slik at kirken virkelig kan bli for alle, uttalte UKM.
Som blind organist har Oma møtt kirkas begrensninger blant annet gjennom manglende tilgang på musikkmateriell og salmer i punktskrift.
– Det gjelder også andre som ikke klarer å lese i salmeboka, enten fordi de er synshemmet eller har lesevansker, påpeker hun.
[ Ber jurister slutte å bruke fante-ord ]
Diskriminering
I en rapport Oma har utarbeidet for KABB heter det: «Å ikke ha tilgang til salmebok gjør at personer med syns- og leseutfordringer utestenges fra store deler av gudstjenestefellesskapet.»
I ei kirke der sang og musikk er sentralt, blir denne gruppa grundig tilsidesatt.
– Dette er forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne og kalles diskriminering, heter det i rapporten.
Nå leder Oma arbeidet med å få fram en løsning. Erfaringer hentes inn for å gjøre en ny utgave så brukervennlig som mulig. Finansiert av KABB er det laget grunnlagsfiler for en ny utgave i punktskrift. Det som mangler i NLBs utgave er med. Boka er nærmest trykkeklar, og i et format med løsbladsystem som vil gjøre den brukervennlig på gudstjenester.
Datafilene i denne utgaven kan sannsynligvis også brukes i andre digitale utgaver, som for eksempel en app til mobil og lesebrett. Målet er at blinde kan få salmen fram på en leseliste koblet til mobilen eller at de kan lytte til teksten via syntetisk tale.
– E-boka kommer først og vil være til hjelp. Den settes i produksjon i sommer. Men husk at den nye teknologien skal læres også av dem som ikke er vant med digitale hjelpemidler, sier Oma.
[ Mobilen kan bli den nye salmeboka ]
Hovedmålet er en digitalt tilrettelagt salmebok som kan formidles gjennom en app eller i andre former og kanaler. Daglig leder i firmaet Vitec Agrando, Dagfinn Skogøy, sa nylig her i avisa at mobil eller lesebrett kan bli en erstatning for både lerret og salmebok. Selskapet har utviklet appen «I kirken», der man kan hente ned salmeteksten. Eide forlag videreutvikler også sine løsninger.
På flere flater
Øyvind Woie er generalsekretær i KABB.
– Vi forventer at selskapenes produkter oppfyller alle krav til universell utforming. Vår plan B er å utvikle det sammen med dem. KABB har kontakt med kompetansemiljøer som kan bidra til ei digital salmebok som kan brukes på flere flater. I den sammenheng har en app mye for seg. Men all erfaring tilsier at jo tidligere funksjonshemmede selv er med i utviklingen, desto bedre blir produktene, sier Woie.
KABB er glad for at Kirkemøte inviteres til å vedta at Den norske kirke skal «sikre og fremme deltakelse og representasjon av funksjonshemmede».
Bidra i fellesskap
KABB har det han kaller en vaktbikkjefunksjon.
– Vi jobber uten å få forståelse for at dette er noe man må bidra til i fellesskap. Vi mener Den norske kirke må finne pengene til salmebok for alle. De som ser kan ta det for gitt at menigheten tilbyr salmebok eller tekst på veggen. Synshemmede og personer med leseutfordringer kan ikke det, sier han.
Tilskuddet KABB fikk fra Den norske kirke i år på 390.000 kroner ble fulgt med et forslag om at midlene kunne brukes til en tilrettelagt salmebok. KABB bruker imidlertid mye av sine midler på annen tilrettelegging som burde vært kirkens oppgave.
– Det er masse som ikke er på plass, salmebok er ett av flere eksempel, sier han.
