Med de beste krefter innen kristelig sang, musikk og tekst, skulle Concordia igjen bli et begrep og samlingspunkt i kirke og bedehus landet rundt. Arrangørene ville gjenreise Concordiakurset, 30 år etter nedleggelsen.
– Vi er overbevist om at den kristne sangen og musikken åpner luker i himmelen, i vårt eget indre og inn til den vi synger og spiller sammen med, het det i innbydelsen.
Under den nye navnet Concordiafestivalen skulle det gamle kraftsenteret for kristen sang og musikk gjenoppstå på Kongshaug gymnas 25 til 30. juli.
Slik gikk det ikke, på tross av at kjente navn som Tord Gustavsen, Harald Høidahl og Leif Ingvald Skaug var blant årets instruktører.
– For få har meldt seg på, må festivalleder Jostein Myklebust konstatere.
Minimumsgrensen var satt til 60 påmeldte.
– Siden vi ikke nådde det målet, finner vi det ikke riktig å bruke store subsidier for å gjennomføre, sier Myklebust.
Lang tradisjon
Concordia startet som et tidsskrift i 1945. Med seks utgaver i året var målet å inspirere og «høyne det musikalske nivået hos vårt syngende kristenfolk».
Sitatet er fra lederartikkelen i bladets første utgave der det også understrekes at dette er en utfordring som krever tid og arbeid i alle ledd: «Vi vil løfte i flokk» heter det i lederen, som knytter det til navnet Concordia, hvilket betyr samhold og samklang.
Magasinet bestod dels av artikler om hymnologi, dels av noter. Utgiveren var Gry forlag (eid av Misjonssambandet). For å nå bredere ut, inviterte de flere lutherske organisasjoner med. Fra høsten 1948 stod fire, og etter hvert fem, forbund bak utgivelsen. Da var det meste av den lutherske legmannsbevegelsen samlet i «samhold og samklang».
---
Concordiafestivalen
- Årets planlagte festival er avlyst grunnet for få påmeldte
- Festivalen skulle arrangeres på Kongshaug musikkgymnas siste uka i juli.
- Concordiakurset var en institusjon med kurs, tidsskrift og notebank fram til kurset ble avviklet i 1993.
- Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet står bak Concordia
---
I 1947 ble det første kurset arrangert på Hurdal Verk. Tanken var å skape personlige kontakter mellom sangere og musikere. Suksessen førte til at det ble arrangert slike kurs hvert år. 120-150 deltakere var vanlig, og et år var det over 200.
I leksikonet Kristen sang og musikk (Runa forlag 1962) heter det: «Kursene er blitt populære og har stor tilslutning. Dette skyldes ikke minst at kursene alltid har hatt fremragende lærekrefter.»
Ringvirkninger
Kursene ble arrangert på ulike steder fram til 1992. Det ble en institusjon og hadde ringvirkninger for sang- og musikkliv i store deler av landet. Med tidsskriftet fulgte etter hvert en betydelig notebank. Blant notene er Lars Søraas’ «Det lyser i stille grender». Inntektene fra den og andre noter, gjør at Concordia har en kapital på nærmere en halv million kroner.
Selv reiste Jostein Myklebust på sitt første Concordiakurs som åtteåring. Det ga retning ikke bare for hans liv, men for svært mange andres.
– På kurset møtte jeg noe som jeg fikk oppleve hver sommer, og som ga meg ideen om hvor jeg skulle gå på skole og hva jeg skulle jobbe med. Så i dag er jeg utdannet sanger og sangpedagog fra Rogaland musikkonservatorium og Griegakademiet i Bergen, forteller Myklebust.
– Ensretting av sangen
På 1970-tallet var NLM-emissær Sigurd Rydland en organisatorisk kraft bak et betydelig oppsving for Concordiakurset. Jostein Myklebusts far, Harald Myklebust, var sentral i det musikalske kursopplegget. Han var også styremedlem på starten av 90-tallet.
– I perioden 1970-90 vokste det fram rike kormiljøer i hele landet. Concordiakursene var inspirasjon for alle som ville være med å videreføre evangeliet etter den klassiske bedehuslinja som Concordia var bygd opp etter, forteller han.
Lovsang og lovsangsgrupper har overtatt for det mangfoldet av musikkuttrykk som Concordia representerte
— Harald Myklebust
Lovsangsimpulser fra USA, England og Australia har i dag tappet miljøene for den klassiske bedehussangen, musikken og salmene, mener Harald Myklebust.
– Også korarbeidet og fellesskapet i det har tapt på dette. Lovsang og lovsangsgrupper har overtatt for det mangfoldet av musikkuttrykk som Concordia representerte, hevder han.
– Lovsang ikke alt
Både far og sønn Myklebust understreker at de er glad i lovsang.
– Men vi kan ikke bare satse på lovsang, vi må også ha en rikere tekstforståelse gjennom salmer og sanger. Det er ikke bare lovsang og entertainere vi skal få fram, vi må bygge felleskap og bevare fellesarven, sier Harald Myklebust.
– Bak avgjørelsen om å avlyse årets festival, ligger det en erkjennelse av at organisasjonene ikke har det eierforholdet til saken som gjør at vi får den oppdriften i forsamlingslivet som vi bør ha. I dag har vi mistet av øye at formidling er mer enn det som skjer fra talerstolen. Vi er blitt for ensrettet i vår bruk av sang og musikk, mener Jostein Myklebust.
Hva er i dag en ringvirkning av Concordia?
For Harald Myklebust er det nærliggende å svare med koret Divisi som han selv startet på Bildøy Bibelskole i 1983. Når koret feirer 40 år til høsten, er det med sønnen Jostein som dirigent. Koret med rundt 50 sangere har et repertoar bestående av klassiske korverk, gospel, jazz, salmer, folketoner og nyere forsamlingssang.
Sterke krefter
I to år har ei arbeidsgruppe jobbet med programmet til det som skulle være årets festival. Med i gruppa har festivallederen hatt Marianne Juvik Sæbø, Tone Synnøve Øygard Steinkoph og Arnt Thyve, alle sentrale navn i kristen sang og musikk.
Arbeidsgruppa hadde engasjert musikere og tekstforfattere innenfor et bredt spekter. I tillegg til de som ble nevnt innledningsvis, sto blant andre Eyvind Skeie, Haldis Reigstad og Magne Fremmerlid på planen.
– Siden vi likevel ikke nådde ut med informasjon om kurset før i april, var vi antagelig for seint ute med tanke på folks ferieplanlegging, tror Myklebust.
Nå satser de altså på en festival i juli neste år på samme sted, nemlig Kongshaug gymnas sør for Bergen.
Dette er en utvidet versjon av saken «Concordiafestivalen er avlyst», som ble publisert tirsdag 4. juli.
