Arkitekturopprøret har lenge lagt ut bilder av moderne bygg i sosiale medier, med kritikk av arkitekturen ved bruk av ord som «menneskefiendtlig» og «bunker». Hva mener de om kirkebyggene våre?
Vi har bedt Arkitekturopprøret lage en liste på topp og bunn tre av nyere kirker bygget i Norge. Her er deres dom – og arkitektenes forsvar.
Katolske kirker på topp
Arkitekturopprøret er en bevegelse som fremmer bygging av tradisjonsorientert arkitektur. Gruppen var først etablert i Sverige i 2014, mens den norske grenen ble aktive i 2016. Særlig etter 2021, da Arkitekturopprøret i Norge opprettet en instagramkonto som raskt fikk mange følgere, har de vært synlige i media.
Av nyere kirker, finnes det også noen Arkitekturopprøret godtar. Frontfigur Saher Sourouri lister opp deres topp tre: St. Olavkirken i Trondheim, St. Birgittakirken i Fredrikstad og Holmenkollen kapell. De to første er katolske, mens den siste er en kopi av kapellet til Den norske kirke som brant ned i 1992.
«Ingen av disse når opp til de mange vakre eldre kirkene vi har, men dette er det beste vi har», skriver Sourouri om de to førstnevnte i en tekstmelding til Vårt Land.
Stjørdal kirke
Blant Sourouris bunnliste finner vi Stjørdal kirke i Trøndelag, tegnet av arkitekt Kai Rune Bakke som en del av Kimen kulturhus.
«Et svart skummelt bygg som ser ut som et lagerbygg laget for Darth Vader», begrunner Sourouri.
Bakke forteller at han generelt er positivt til mye av det Arkitekturopprøret skriver og debattene de løfter. Akkurat denne beskrivelsen kan ha likevel ikke si seg enig i.
– Jeg synes ikke det var så dekkende. Svart er den, det er riktig, sier Bakke.
Han påpeker også at Stjørdal kirke er spesiell fordi det er en kirke inni et kulturhus. Dermed blir det litt annerledes, mener arkitekten. Selv synes han det er et vakkert kirkerom, og undrer over om Arkitekturopprøret har vært inne for å se.
– Kirkebygg har en veldig tradisjonell betydning i Norge, sier Bakke, som tror dette gjør at noen reagerer på mer moderne løsninger.
Han mener at de nyere kirkene har en annen funksjon enn tidligere, og at blant annet materialbruken er annerledes nå enn før.
– Jeg tenker jo at vi lever i vår tid. Arkitekturen må på en måte gjenspeile det, sier Bakke som også understreker at han synes det er viktig med farger og andre kvaliteter også i nyere bygg.
– Selvfølgelig, det skal jo være til glede og nytte for alle.
Vi lever i vår tid. Arkitekturen må gjenspeile det
— Kai Rune Bakke, arkitekt
Kirkebygg blir gjerne stående lenge, noe Bakke mener det er viktig å tenke på når man fører opp nye.
– Så skal det ha en sakral kvalitet, avslutter Bakke.
Mener debatten er mer sammensatt
Ved siden av Stjørdal kirke, er to kirker tegnet av arkitekt Espen Surnevik med blant de tre. Det er Våler kirke og Østre Porsgrunn kirke.
«Kunsthistorisk har kirkebygg vært ledende for ny utvikling av arkitektur og bygningsteknologi gjennom nesten to tusen år. For meg står Våler kirke og Østre Porsgrunn kirke solid fundamentert i denne tradisjonen som byggekunst», svarer arkitekt Espen Surnevik i en e-post til Vårt Land.
Han forteller at han selv får «rike personlige tilbakemeldinger» på hva kirkene betyr for individer, menighet og samfunn.
«I kontrast til dette er det ikke noe nytt ved at stemmer i Arkitekturopprøret har innvendinger til tankegodset i nyoppførte ikoniske kirker», skriver han videre.
«Underlig» er en viktig del av «vidunderlig»
— Espen Surnevik, arkitekt
Surnevik mener det er uhyre viktig med spørsmål om vår tids arkitektur. Han synes likevel spørsmålet er mye mer sammensatt enn rangeringer av hva som er stygt og pent.
«I denne sammenhengen er også stemmene fra arkitekturopprøret en komponent som gir impulser til den kollektive utviklingen av samtidsarkitekturen, og hvordan vårt samfunn manifesterer seg i bygninger og rom».
Arkitekten mener Sourouris beskrivelser av kirkene han selv har tegnet har lite sammenheng med liturgien byggene tar utgangspunkt i.
«Jeg tror allikevel at Sourouri peker på noe essensielt gjennom at ‘underlig’ er en viktig del av ‘vidunderlig’».
Våler kirke
Om Våler kirke mener Arkitekturopprørende følgende:
«En festning uten vinduer med underlige kubistiske former som fra visse vinkler synes å holde på å ramle over», skriver Saher Sourouri om Våler kirke.
«En ‘festning’ er en spennende assosiasjon som mange får av middelalderens kirkebygg og klosteranlegg, og som nærmest kan oppleves å være en vernende borg for det man ville holde hellig», mener Surnevik.
At Våler kirke er uten vinduer, mener han er feil. Bruk av mye dagslys og større fasadeåpninger gir innsyn i kirken, forteller Surnevik. Han mener bygget gjennom nettopp detteer del av en ny tendens i norsk kirkearkitektur.
«Sourouris assosiasjon om at Våler kirke ‘synes å holde på å ramle over’ er begeistrende. Dette ved at kirkerommets nærmest ubyggbare skrånede dom holdes oppe, og stabiliseres, av et eneste Kristus-kors som dermed ikke kan fjernes fra byggverket».
Surnevik trekker paralleller til gotikkens kirkerom, «som søkte opplevelsen av det tilsynelatende konstruktivt umulige og utenomjordiske, løst med utvendige strebebuer som ikke kan fjernes uten at katedralene kollapser».
En festning uten vinduer med underlige kubistiske former
— Saher Sourouri om Våler kirke
Østre Porsgrunn kirke
Om Østre Porsgrunn kirke får vi følgende begrunnelse på hvorfor kirken havner på bunnlista:
«Et fargeløst, kaldt, sterilt og fiendtlig kompleks som ser mer ut som et konferansesenter for en futuristisk sekt enn en kirke», mener Arkitekturopprøret gjennom Saher Sourouri.
Espen Surnevik trekker frem at både slemmede middelalderkirker og 1800-talls trekirker rundt omkring i Norge er hvite. Han bekrefter at Porsgrunn kirke er hvit, «og i så måte fargeløs».
«Om Sourouri har opplevd Østre Porsgrunn kirke fremkommer ikke, men det kan med sikkerhet fastslås at kirken for øvrig også har betydelige innslag av farger», skriver Surnevik, og fortsetter:
«'Sterilt’ er også en fenomenal beskrivelse hvor Sourouri på den ene siden kan vekke assosiasjoner til det kliniske eller kanskje ufruktbare, men også til det rene. Det livgivende hvite dagslyset er sammensatt av alle regnbuens farger og det helt hvite og rene har en spesiell betydning i flere religioner».
Surnevik trekker frem den hvite bruden og den hvite dåpskjolen som eksempel på uttrykk for nettopp det hvite i kristen tradisjon.
«Kirkearkitekturen har i oppgave å skape rom til kirkesamfunn i utvikling, men samtidig fortsatt bære i seg kirkens grunnleggende kultur, tradisjoner og liturgi. Dette vil fortsatt kreve kontinuerlig nye tilnærminger så lenge kirken utvikler seg, noe den har gjort gjennom hele historien».