Når en ny kirke skal bygges i Norge, er det mange hungrige arkitekter som gjerne vil tegne nybygget. Til den pågående arkitektkonkurransen om Charlottenlund kirke i Trondheim, er det kommet inn hele 177 utkast.
Men ikke alle er fornøyde med hvordan nye kirker i Norge ser ut. Denne uken kunne du lese i Vårt Land hvilke nyere kirker Arkitekturopprøret liker best – og minst.
Arkitektstudent Jacques Dhainaut lar seg inspirere av det klassiske når han tegner kloster og kirke som masterprosjekt. Og kan det tenkes at noen av de 177 utkastene til Charlottenlund kirke rører ved det tradisjonelle?
Kan Arkitekturopprøret nå inn til kirken? Og bør de det?
– Den første lille spiren
Da Holmenkollen kapell brant i 1992, ble debatten reist; skulle man bygge en kopi av det gamle kapellet, eller noe nytt og moderne?
Lenge kunne det se ut som forslaget om et moderne kirkebygg ville vinne frem slik fagfolk og kirkekonsulenten ønsket. Samtidig dukket det opp kampanjer i lokalbefolkningen på Holmenkollen. Folk flest ville rett og slett oppføre det gamle kapellet på nytt.
[ – Moderne kirker er kraftige instrumenter, mener kunsthistoriker ]
– Det som snudde kommunen, var at det ble etablert en komité fra lokalbefolkningen, sier Arne Sødal.
Han ble arkitekt på prosjektet. Med seg fikk komitéen etter hvert prinsesse Astrid, fru Ferner. Kongefamilien bruker nemlig kapellet hver nyttårsdag.
– For første gang klarte folket å trumfe gjennom sin vilje, ved bruk av kongefamilien. Så dette var den første lille spiren til et arkitekturopprør.
I 1996 stod den nye, gamle kirken ferdig. Et år senere var også Fantoft stavkirke i Bergen reist – også den ble bygget opp etter modell av den nedbrente kirken.
Forfalne 60-tallskirker
Arne Sødal mener det var viktig at folket fikk sin vilje i 1996. Han er ikke like fornøyd med andre kirkebygg som er reist de siste tiårene.
Omtrent én gang i året kommer det en ny arkitektkonkurranse, enten åpen eller lukket, om nytt kirkebygg. Arkitekt Espen Surnevik er professor ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo og har tegnet flere kirker i Norge.
– Det er en tendens at en del av kirkene bygget på 50- og 60-tallet har forfalt fortere enn man har sett for seg.
Når man nå går mot en mer åpen kirke, så avbilder det seg også i arkitekturen gjennom mer åpne kirker og åpne kunstuttrykk.
— Espen Surnevik, professor ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo
Surnevik forteller at menighetene gjerne ønsker seg en nye løsninger for kirkebygg der andre kulturrom med varierte konsertmuligheter er inkludert, i tillegg til det tradisjonelle seremonirommet.
Dermed kan kirkene brukes hele uka, også av andre aktører enn de tradisjonelt kirkelige. En åpnere kirke, med videre bruk, medfører også nye og åpnere formuttrykk og løsninger, mener han.
– Når man nå går mot en mer åpen kirke, så avbilder det seg også i arkitekturen gjennom mer åpne kirker og åpne kunstuttrykk. Da kan flere kan finne sin tolkning inn i kirkerommene, sier Surnevik.
Østre Porsgrunn kirke skapte debatt da den gamle rokokkokirken som stod der brant i 2011. Mange ville gjenreise bygget, men til slutt ble det bygget en moderne kirke tegnet av Surnevik. Selv om kirken har fått mye kritikk, har den også etter innvielse fått en rekke positive tilbakemeldinger. Første uken strømmet det til 5000 besøkende.
[ Disse kirkene er på arkitekturopprørets topp- og bunnliste ]
Legger ikke føringer for stil
I den nye konkurransen om Charlottenlund kirke, står det at juryen ønsker seg idéer som kan utvikles til «et moderne og inkluderende kirkebygg». Byggrådgiver i Den norske kirke Martin Reichenbach, som selv er arkitekt, er med i juryen. Han forklarer at de ikke stiller krav til «moderne» når det gjelder formspråk. Dette viser heller til en moderne romløsning, der kirkerom, rom for menighetsarbeid og andre utadrettete funksjoner, som for eksempel en nabolagskafé, inngår i anlegget.
– I programmet som jeg har bidratt til å utforme sammen med fellesrådet, har vi sagt relativt lite om hvilket stiluttrykk vi vil ha, sier Reichenbach.
Allerede nå er fem utkast tatt videre til andre og siste runde av konkurransen. Ingen av utkastene vil bli lagt ut offentlig før konkurransen er avsluttet i oktober, så det gjenstår å se hvilke stilarter som er foreslått.
– Modige arkitekter
Dersom noen prøver seg med et mer tradisjonelt uttrykk i en slik konkurranse, vil Arne Sødal bli overrasket.
– Da er det noen modige arkitekter som gidder å bruke tid på det, sier han.
En slik arkitektkonkurranse krever ressurser og arbeidstimer, som man ikke får noe uttelling for dersom man ikke går videre i konkurransen. Sødal tror dermed at få som tegner i klassisk stil orker å bruke tiden sin på det, da det ofte er kirkebygg i en modernistisk stilart som vinner frem. Han tror det er mulig at Arkitekturopprøret etter hvert vil komme til syne i kirkearkitekturen, men at det vil ta tid nettopp her.
– Kirken er veldig styrt av både fagekspertise og kirkeverge. Der sitter den gamle skolen og klamrer seg til de gamle dogmene, hevder Sødal.
Med gamle dogmer, mener Sødal en modernistisk tilnærming, der man helst ikke ser tilbake til søyler, buer eller annet som kan kobles til mer klassisk byggeskikk. Han påpeker også at Norske arkitekters landsforbund (NAL) har en viktig fot innen alle juryer.
– NAL har vært en konservativ modernistunion.
[ Mentaltrener Bjørn Mannsverk skal trene dem som passer på pengene våre ]
Martin Reichenbach som er rådgiver i Den norske kirke er ikke enig i at kirken klamrer seg til «de gamle dogmene».
– Jeg tror ærlig talt ikke at vi har noe særlig å vinne med å sette ting opp mot hverandre på den måten. Det modernistiske, mot det eldre klassiske, sier Reichenbach.
Han understreker at åpne arkitektkonkurranser er noe han selv argumenterer for når det skal bygges nye kirker. Her legges det ikke føringer for stiluttrykk, mener Reichenbach.
Dersom det kommer en ny konservativ arkitektbølge ser også Reichenbach for seg at dette vil gjenspeile seg i enkelte kirkebygg.
– Det kan også være riktig i en gitt sammenheng. Men det kan være like riktig å jobbe modernistisk i en annen sammenheng.
Jeg tror ærlig talt ikke at vi har noe særlig å vinne med å sette ting opp mot hverandre på den måten. Det modernistiske, mot det eldre klassisk
— Martin Reichenbach, arkitekturrådgiver
Hva vil folket ha?
Arne Sødal tror befolkningen generelt ville trivdes bedre med nye kirkebygg som koblet seg på tradisjonelle byggeteknikker eller et klassisk formspråk.
– Jeg tror det er et sterkt behov for det. En kirke er en mye mer sterk symbolsk bygning enn mye annet, sier han.
Martin Reichenbach mener det er forenklet å tenke at flertallet kun vil ha tradisjonelle eller klassiske kirker.
– Det er absolutt eksempler på at moderne kirker har fått samme status som signalbygg, sier han og nevner Ishavskatedralen i Tromsø og Mortensrud kirke i Oslo.
Begge kirkene har vunnet arkitektpriser, men også blitt hyllet av lokalbefolkningene.
Student velger klassisk
Arkitektstudent Jacques Dhainaut forteller at han generelt er lite imponert over mye av det som bygges i Norge i dag. Dhainaut er selv katolikk, og har valgt å tegne et kloster med tilhørende kirke til diplomoppgaven sin. Han håper å få brukt noen klassiske prinsipper og ellers ta inspirasjon fra tradisjonell og klassisk arkitektur. Det er likevel for tidlig å si noe om hvordan klosterkomplekset vil bli seende ut når det leveres i desember.
– Hvorfor velger du å gå i en klassisk retning?
– Først og fremst fordi det er vakkert. Jeg tror nok det er det viktigste, sier Dhainaut.
Studenten forteller at han tidligere ikke var særlig interessert i å tegne klassisk. Et semester tok han et emne som gikk gjennom mer tradisjonell norsk byggeskikk. Da ble interessen vekket. Dhainaut fikk et nytt blikk på nyere bygg som han tidligere hadde likt.
– Jeg syntes bare det var bra fordi jeg sammenliknet det med andre moderne prosjekter.
Da han begynte å sammenlikne også med eldre bygninger, skjønte han at det var her han fant de bygningene han nå synes er vakrest. Samtidig var han usikker på hvordan dette ville bli mottatt på studiet. Han visste heller ikke hvordan han skulle gå frem, da han aldri hadde lært hvordan å tegne klassiske prosjekter.
Barokt eksamensprosjekt
I vår valgte Dhainaut å bruke muligheten NTNU gir for å programmere egne emner på arkitektstudiet. Da gikk han sammen med medstudent Sigurd Randby om å tegne et forslag til et nytt kunstmuseum i Trondheim, i barokk stil. I et selvprogrammert emne velger man selv veileder som er med på å utvikle oppgaven.
– Vi fant en professor her som har lært bort klassisk arkitektur før, og som kan det. Da var vi på en måte i vår egen klassiske boble.
Jacques Dhainaut forteller at han kun har fått positive tilbakemeldinger på prosjektet fra medstudenter og andre lærere ved arkitektstudiet. Likevel har han sett lite til at andre studenter begir seg ut på klassiske – eller barokke – prosjekter.
