Glastonbury, Burning Man og Coachella go home. De fleste festivaler blir som mygg å regne sammenlignet med det som skjer denne uka i Lisboa.
Det er paven selv som inviterer, når World Youth Day går av stabelen.
Målet?
– Å styrke trosfellesskapet, forteller Pål Bratbak, sogneprest i St. Svithun menighet i Stavanger – og, ifølge ham selv – norsk rekordholder på World Youth Day.
Flere millioner strømmer til
World Youth Day (WYD), Verdensungdomsdagene på norsk, ble startet for 38 år siden. Her samles unge katolikker fra hele verden hvert annet eller tredje år. Avslutningsmessen for Verdens ungdomsdag i 1995 på Filippinene satte verdensrekord for det største antallet mennesker samlet til en enkelt religiøs begivenhet med 5 millioner deltakere.
Rekorden ble overgått da 6 millioner deltok i en messe feiret av pave Frans – igjen på Filippinene – 20 år senere i 2015.
I år er festivalen noe mindre. I overkant av 600.000 har registrert seg til festivalen i Lisboa. Blant dem finnes også en liten norsk delegasjon fra Norges Unge Katolikker (NUK).
De tilbrakte forrige uke på et hardt skolegulv, og skal denne uka videre til vertsfamilier, hvor de skal bo under resten av oppholdet.
Det er de lokale menighetene i vertslandet som organiserer oppholdet. De tar også gjestene med på veldedig arbeid og samfunnstjeneste lokalt. Den norske delegasjonen teller i år 150 personer, og deltakerne forteller at de har møtt unge rusmisbrukere og besøkt eldrehjem, der de danset og snakket med beboerne.
Pål Bratbak forteller at han til og med fikk seg en venninne på unge 94 år.
Han deltok første gang på WYD i Paris i 1997. Det satte dype spor:
– Jeg er jo født og oppvokst som katolikk i Norge og vi er få, og derfor blir det litt minoritetsidentitet, som er litt merkelig for vi er jo i bunn og grunn majoritet blant kristne. Så kom jeg til Paris, der er alle gater og torg fylt med katolikker fra hele verden som synger, danser og ber, sier han og maler et bilde av folkehavet.
– For meg var dette et fysisk møte med trosfellesskap. Det å oppleve hva det vil si å være en del av en verdenskirke, som er samlet.
– Jeg ville jo fortelle dem hvor gøy det var å være katolikk!
— Pål Bratbakk, prest
– Vakkert å komme så nær
De norske deltakerne kommer tett på de lokale, og snakker varmt om hva det betyr å bli tatt imot av vertsfamiliene. I Rio de Janeiro, hvor WYD ble holdt i 2013, var det mange fattige som åpner hjemmene sine. Da flyttet hele familier inn på ett rom så de kunne ta imot pilegrimer fra andre land.
– I Polen bodde jeg med en familie der gamlefar ikke var på eldrehjem, men ble pleid hjemme. Han måtte forbi oss hver gang han skulle tisse om natten, sier Bratbak.
– Det er jo veldig vakkert å komme så nær noen.
Han tror menneskemøtene betyr mye for nordmennene. Bratbak sier mange kristne kan føle seg ensomme i hverdagen, og mener det betyr mye å oppleve fellesskapet konkret. Han nevner en episode da han ble invitert til å snakke om hvor vanskelig det var å være katolikk.
– Men jeg ville jo ikke snakke om det! sier Bratbak oppgitt.
– Jeg ville jo fortelle dem hvor gøy det var å være katolikk. Og da viste jeg de bilder fra World Youth Day, og alle ble jo blåst av banen.
[ Pinsekyrkjer i Norge vel framleis Hillsong-musikk trass kritikk ]
En berg og dalbane
Leder for en av reisegruppene fra Norge, Robel Mussie Amar, er på WYD for fjerde gang.
– En berg og dalbane, er hans oppsummering av pilegrimsreisen. Men det er absolutt er flest oppturer:
– Og høydepunktet er å bli kjent med andre katolikker. Det er jo ikke et så stort miljø for oss i Norge.
Amar trekker også frem det å bli kjent med byen gjennom å bo hos vertsfamilier. De oppholder seg i byen Abrantes i Portugal for såkalte «Days in Diocese». Her er det de lokal ungdommene som lager programmet for de norske pilegrimene.
Amar sier det er et godt alderspenn på turen, som er arrangert av Norges Unge Katolikker.
Vårt Land spør om dette gjør Bratbak til den eldste deltakeren på leiren.
– Han er vel faktisk ikke eldst! ler Amar.
– Det er det noen nonner som reiser med oss som er.
Kanskje kommer Paven
Bratbak sier det har vært meningsfullt å følge ungdom fra Norge og få et innblikk i deres trosreise, sorger og undring.
– Dette har for meg vært det som preger meg mest.
Festivallivet kalles for en pilegrimsreise. Og Bratbak mener det blir et fint bilde på livets oppturer og nedturer.
– … Og tidvis mye venting er det jo også, og det er jo kjedelig.
Siden Paris har han vært tilbake ti ganger. Han har deltatt på WYD i Paris, Roma, Toronto, Köln, Sydney, Madrid, Rio, Krakow, Panama City og nå i Portugal, og kan derfor med sikkerhet si at han har norgesrekord.
Det måtte feires på reisen.
– Jeg fikk gave av delegasjonen vår i går for det faktisk!
Det var en stola, altså en liturgisk artefakt som prester bruker, innbrodert Bratbaks navn og WYDx10.
Et klimaks pleier å være messen der også paven deltar, sier veteranen.
– Da har vel du møtt paven sånn … ti ganger da?
– Ja, møtt og møtt, man ser han jo! I Rio var vi nok flere kilometer unna, men han dukker jo opp på en storskjerm her og der.
