Når mor dør og alt de har fra far er et brev, må søstrene Marta og Olga bo hos slektninger. Da Marta også mister søsteren hun elsker, er navnet og savnet alt hun har tilbake. Du kan møte søstrene i langdiktet Nåden – Ormen og lammet.
Om en uke lanserer frilansjournalisten og sauebonden Anne Rivenes (54) sin første bok på Voss bibliotek. Det var der lyrikklaget arrangerte skrivekurset som fikk de første versene til å løsne.
Trygg hos Marta
Fortellingen hadde hun i seg fra oppveksten. Hjemme på gården bodde også gamle Marta. Hun vokste opp hos tanta etter at mora døde i tuberkulose. Tanta var Anne Rivenes sin oldemor.
– For meg var Marta en trygg plass å komme til. Som voksen jobbet hun som husholderske hos en bonde. Både som barn og voksen levde hun altså på nåde hos andre; hadde alt ansvaret som hvilte på en bondekone, men var ikke gift og eide ingenting.
Ved å dikte videre på hennes livshistorie, vil hun løfte fram alle som må nøye seg med å ikke høre helt til.
– Den følelsen vi alle lengter etter: Å ha vår rettmessige plass i fellesskapet. Hvis en ikke er helt innenfor, hva blir da ens plass og hva blir da viktig? Før var det mange barn som vokste opp hos andre og bodde på nåde. Også i dag kan mange barn kjenne på det i nye familier med steforeldre og stesøsken. Hvem er i den innerste sirkelen? Hvem tar naturlig plass og hvem må liste seg mer for ikke å være til bry?
Speilbildet
Marta i diktet ser seg selv og tenker: «er eg verkeleg syster til Olga». Hun opplever at søsteren er vakker. Selv har Marta hareskår, vond hofte, stritt hår og bredt ansikt. Onde tunger smir ryktet: Hun kan neppe ha samme far som Olga.
---
Lyrikk
Anne Rivenes debuterer med langdiktet Nåden på forlaget Bonnier
---
Også virkelighetens Marta hadde et negativt selvbilde, forteller Rivenes. Det gjorde sterkt inntrykk.
– Jeg synes jo hun var fin og varm. Men jeg er redd for å snakke for mye om henne, siden det ikke er hennes historie jeg har skrevet. Hun har ingen etterkommere, og jeg ønsker å hedre henne og løfte fram livet hennes. I og med at jeg var ung, fikk jeg ikke spurt henne hvordan det var å leve på andres nåde. Derfor er alt jeg har skrevet i Nåden fri dikting og hentet fra min egen fantasi, forteller Rivenes.
Velsigna arbeid
Mens hun lengter etter fellesskap, søker diktets Marta gleden i det daglige og følger naturen gjennom årstid og gårdsdriftas sesonger.
dagane flettar fingrane i kvarandre
trøystande like i ei forunderleg lang rekkje
velsigna arbeid, økter å kvila tankane i
Etter de første seks–sju versene visste ikke Anne Rivenes hvor det bar. Hun fulgte etter ordene – stien mellom orda – og lekte med dem -sudam dudam leikelett og lint. Det klingende språket låner kraft fra de generasjonene Rivenes selv vokste opp med i et gårdsliv preget av gamle dagers arbeidsmetoder og slit.
– Det ga meg et vindu til gammel tid. Det lever i meg, og det er bevisst at jeg bruker språket derfra.
Hverdagsnåden
Langdiktet er fylt med historie og religion, salmer og bibelvers, blomster og dyr, lengsler, romantikk og drama. Bibelen med navnet sitt i gullskrift fikk Rivenes i gave av Marta. Når bibelord og salmestrofer er med i diktet, kjenner hun på at det spenner buen over oss, og løfter blikket fra det hverdagslige til det åndelige.
Jeg prøver å flette inn alt som hører til i et liv og som har vært viktig for meg
— Anne Rivenes
– Jeg prøver å flette inn alt som hører til i et liv og som har vært viktig for meg. Jeg har fått stadfestet erkjenninger om hva nåde er og hva den kan innebære for mennesker, forteller Rivenes.
rognebærtrea står
tett som systrer
og eg er ein drope fred
midt i eit hav
av fred
– Hva er det som fascinerer deg med nåde?
– Et vers av Johannes Møllehave er med helt i starten av boka: «Nåden / er kvar dag / å få Herrens / kjærleiksgåve». De første versene av salmen går slik: «Nåden er din dagligdag / hverdagen, det nære. / Mennesker at leve med / nåden er: at være. / Nåden er den kærlighed / som ble grundløst givet. / Nåden er den hverdag som / binder dig til livet».
De to versene har fulgt henne når hun skriver.
– I salmene er nåden den kjærligheten fra Gud vi ikke trenger å gjøre oss fortjent til. Det kan overføres til mors og fars kjærlighet. Vi får den – hvis alt er som det skal være.
Meningsfulle arbeidsoppgaver gir en form for nåde og mening i tilværelsen
— Anne Rivenes
En tilværelse der en må gjøre seg fortjent til nåden, tror hun gjør noe med et menneske.
– Da kan man, som Marta, finne nåden i hverdagslivet, blant mennesker en tross alt lever og arbeider sammen med. Meningsfulle arbeidsoppgaver gir en form for nåde og mening i tilværelsen. De enkle gledene er de største. Når man er takknemlig for alt en får oppleve, lære og ta del i, blir en også lykkeligere, tror Anne Rivenes.
Ny erfaring
Hun er utdannet journalist med 20 års fartstid i lokalavisa Hordaland. For ti år siden valgte hun å gå frilans fordi det gjør det lettere å drive gård med 70 vinterfora sauer slik hun og mannen har gjort i over 30 år. Som frilanser fikk hun også rom for å ta utdanning som yogalærer, og til å skrive lystbetont.
– Når det var tid til slikt. Jeg har alltid vært en lesehest, og har skrevet mye selv. Å skrive dikt var nytt for meg.
Hun har fått høre at diktene klinger nesten som gamle kvad.
– Hvordan ga formen seg?
– Den kom litt av seg selv. Jeg begynte i ei streng ramme som tvang meg til å være enda mer nøye med ord og linjedeling. Det blei en hemsko, og jeg har gjort om på versene en del ganger. Og nynorsken er litt fra gammel tid, slik at den passer på hovedpersonen og plassen hun vokste opp på tidlig 1900-tall. Formen handler mest om å være sparsommelig, og finne ord som klinger godt sammen med rytmen og stemningen i hvert vers, sier hun.
