Filmmusikken til Interstellar og Da Vinci-koden skal klinge sammen med Duruflé, Bach og Debussy når britiske Anna Lapwood på lørdag setter seg ved krakken til det enorme Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen.
– Jeg er skikkelig spent. Jeg elsker å utforske nye steder og nye instrumenter, og se hvordan musikken slik gis ny mening.
Hun er fortsatt litt trett etter gårsdagens midnattskonsert i Royal Albert Hall, men møter Vårt Land over videolink fra hjembyen Cambridge. Her jobber 28-åringen som Musical Director ved det prestisjetunge Pembroke-college.
640.000 TikTok-følgere
Men Lapwood har også en aldri så liten bigeskjeft, en som har gjort henne til «The Taylor Swift of Classical Music», skal vi tro Tatler Magazine og BBC.
På TikTok har Lapwood i dag 640.000 følgere, og nesten 20 millioner likes. Dette er tall som de fleste norske influensere bare kan drømme om, og på denne måten har hun skapt en unik inngangsport til orgelmusikkens verden.
– Jeg hører til en generasjon som har vokst opp med sosiale medier, ikke som en måte å holde kontakt med venner på, men som en måte å lære nye ting på, og å interagere med alle og enhver. Allerede som tenåring pleide jeg alltid å poste ting om stykkene jeg øvde på. TikTok kom senere, og jeg var nok litt nervøs for det, fordi jeg som så mange andre trodde det var en slags danseapp, minnes hun.
Det var to av studentene hennes som satte henne på ideen. De sa ganske enkelt: «Ms. Lapwood, du burde få deg TikTok. Vi tror du hadde gjort det skikkelig bra».
Lapwood svarte at hun ikke kunne danse, noe jentene parerte på denne måten: «Du trenger ikke å danse, det handler bare om å fortelle med innlevelse om de tingene som man virkelig elsker».
Slik oppsto @annalapwoodorgan.
Jeg tror det er mange misforståelser ute og går rundt hva TikTok er, og kanskje også litt snobberi
— Anna Lapwood
«Kan du spille ‘Happy Birthday’?»
Lapwood begynte å legge ut små snutter om livet som organist, lærer og utøver i Cambridge. Men en dag tok det helt av:
– Jeg øvde til en recital (solokonsert, red.anm.), og hadde satt opp telefonen min for å filme. Da kom det plutselig inn en fyr i kapellet. Han hadde en nordlig dialekt og ropte til meg: «Det er moren min sin bursdag i dag. Kan du spille Happy Birthday? ».
Videoen viser spørsmål, og at Lapwood svarer «Ja, klart det!». Men så skrur hun av kameraet.
Denne posten tok helt av. Trolig fordi hun sluttet å filme. Publikum delte seg nå i to leirer: Halvparten hatet at hun hadde stanset, og spurte «Hvorfor?». Den andre halvparten elsket det, og mente selve sangen bare måtte være for fyren som kom inn i kirken og moren hans.
– Jeg husker jeg bare satt der samme kveld og tittet på telefonen og så på at antallet følgere bare tikket oppover konstant. Det var helt sprøtt, og da forsto jeg hvor stort dette var sammenlignet med andre kanaler. Følgertallene på TikTok er noe helt eget.
Rykte som fordummende
Likevel er hun fortsatt nesten alene om å være TikTok-organist.
– Jeg tror det er mange misforståelser ute og går rundt hva TikTok er, og kanskje også litt snobberi fra deler av den klassiske musikkens verden: Man ser på det som fordummende, eller en måte å selge seg selv på. Men hvis du bruker tid på appen, og begynner å legge merke til det som skjer der, så vil du se at dette ikke er tilfellet. Dette er måte å skape vakre fellesskap på, og å dra folk inn i dem.
– Hvordan forklare «snobberiet», som du nevner?
– Jeg tror det kommer av en fundamental misforståelse rundt hva sosiale medier er. Jeg tror de eldre generasjonene tenker på sosiale medier som Facebook og en måte å holde kontakt med de man kjenner. Hvis du forstår appene slik, kan jeg skjønne at folk reagerer hvis noen begynner å poste masse om hva de jobber med. Da virker man selvopptatt, sier Lapwood, og fortsetter:
– For yngre generasjoner er det ikke slik det fungerer. De bruker det som en måte å lære på, og å bli inspirert på. Og de bruker så mye tid der, at jeg tror det er viktig at orgelet og den klassiske musikken også er noe de møter når de scroller nedover. Det kan bety at man også må spille musikk som ikke er fra den klassiske kanonen. Men det kan både være storslått og morsomt. Du er ikke en er dårligere musiker, fordi du spiller «Eye of the Tiger» når noen ber om det, sier hun.
Vil gå uvanlige stier
Programmet hennes er tettpakket. Det er for øyeblikket midt i semesteret på Cambridge, og de siste par ukene har hun reist i skytteltrafikk mellom undervisning og gudstjenester i hjembyen, og konserter i München, Hamburg og nå også Trondheim.
Hun har aldri planlagt karrieren, røper hun:
– Moren min hadde nok ønsket det. Hun spør meg stadig «Hva er din femårsplan?». Men jeg tror greia med musikk er at du aldri aner hva som kommer til å fange ørene dine, hva du kommer til å gripes av, og i hvilken retning du vil gå. Jeg prøver å bevare et åpent sinn, gripe de mulighetene som dukker opp, gå de stiene som kanskje er litt uvanlige, og se hvor de tar meg.
Også det å begynne med orgel kom litt tilfeldig, selv om hun er prestedatter og flasket opp i kirkerommet. Lapwood spilte piano, fiolin og harpe, og synes det var gøy å teste musikk og ideer på de ulike instrumentene. Så foreslo moren hennes at hun skulle teste orgelet:
– Jeg var overbevist om at jeg skulle bli harpist, og sa bare «ikke vær så teit, mamma. Orgel er et helt dustete instrument».
Men da moren fortalte at orgelstudenter ved Oxford fikk et flygel på hybelen, begynte hun å vurdere det likevel. Hun knakk snart koden med å koordinere hender og føtter, og lot seg fascinere av hva som var mulig å få til på det enorme instrumentet.
På Oxford ble hun den første kvinnen til å få den prestisjetunge posisjonen som orgel-stipendiat ved Magdalene College på 560 år. Flygel på hybelen fikk riktignok aldri, men i dag er hun engasjert i å rekruttere flere jenter til å teste det gigantiske og underlige instrumentet. På universitetet holder hun orgeldager for jenter. Og på TikTok har hun startet hashtagen #Playlikeagirl etter at hun fikk høre at hun «spilte som en mann».
– Jeg skulle ønske kjønnsbalansen var 50–50. I England viste en undersøkelse at bare 8 prosent av orgelkonsertene ble gjort av kvinner. Jeg tror at vi gradvis pusher det tallet oppover. Men vi er nødt til å jobbe hardt med et patchwork av virkemidler for å trekke unge til instrumentet – og det gjelder både jenter og gutter.
[ Se oversikt: Disse sangene hører vi oftest i begravelser ]
Orgel på London Bridge
– Også i Norge har vi en rekrutteringsdebatt. Hvilken utfordring vil du sende videre til kirker og utdanningsinstitusjoner?
– Jeg tror det handler om at man ikke holder instrumentet på avstand. Ja, orgler er dyre og delikate instrument, og de skal behandles fint, men jeg tror at vi må slippe barna løs på det, få dem til å prøve det, og se denne enorme lekekassen. Da er min erfaring at de elsker det. Dette er nøkkelen for å få folk interessert. For mange kan like lyden, men det gir et helt annet inntrykk, når du ser det på nær hold, ser arbeidet som skjer der, får ta på det, og teste det selv.
På jernbanestasjonen London Bridge har man satt inn et orgel som alle kan spille på. Lapwood sier den opprinnelige frykten for at instrumentet skulle bli ødelagt er blitt gjort til skamme.
– Dette spilles visstnok 21–22 timer hver eneste dag, og det folk står i kø for å prøve. Men alle tar godt vare på det – fordi de ser at det er en kul ting. Og det er faktisk ganske vanskelig å ødelegge et orgel. Noe skal gå fryktelig galt hvis du skal klare det.
Det er faktisk ganske vanskelig å ødelegge et orgel. Noe skal gå fryktelig galt hvis du skal klare det.
— Anna Lapwood
Vokste opp med lovsang
Akkurat som i Norge har kirker i England også mange diskusjoner om orgelmusikkens fremtid i møte med andre stilarter og besetninger. Lapwood vokste selv opp med lovsangsband, og reagerer mot at debatten lett polariseres.
– Du har «orgelsiden» og «lovsangsband-siden», og jeg mener det er viktig at kirken holder rommet åpent for begge deler, og sørger for at den ene siden ikke pusher den andre ut. Det er i det øyeblikket vi gjør dette til et enten-eller-spørsmål, at ting blir vanskelig, og hvorfor skulle vi ikke kunne jobbe sammen? spør Lapwood.
[ Lovsang er mest pop på norsk. Dette er de mest populære låtene ]
