Søndag 14. januar innsettes kronprins Frederik som konge i Danmark. Dronning Margrethe annonserte i sin nyttårstale at hun kom til å abdisere, og dermed overtar den snart 53 år gamle Frederik som ny dansk monark.
Men flere kommentatorer i Danmark har pekt på at tronskiftet også innebærer et skifte i dannelsesidealer i samfunnet.
En boklesende, malende konge er å foretrekke fremfor en superjoggende konge
— Paul-Otto Brunstad, professor i pedagogisk filosofi og ledelse
Maratonpers: 3.06,47
Den nye kongen er kjent som en habil idrettsmann. Han har løpt maraton på 3.06,49, krysset Grønland på ski, gått Vasaloppet to ganger, deltatt i sykkelritt og VM i seiling, og sittet som medlem av Den internasjonale olympiske komité i 12 år – fra 2009 til 2021. Den påtroppende kongen har også grunnlagt Royal Run, et årlig løp, som også skal gå av stabelen i år.
I tillegg er han kjent for sin interesse for rock. Frederik peker nå vei bort fra en finkultur, sier sosiologen Emilia van Hauen som er intervjuet av Kristeligt Dagblad. Avisen skriver at mens den avtroppende dronningen omtales som en «nysgjerrig og tradisjonsbevisst skapende kunstner», iscenesetter Frederik seg som «folkelig sportsentusiast».
Det er Frederik selv som står bak sammenligningen. Han sa det slik i sin tale til dronningen ved hennes 50-årsjubileum som regent i 2022:
«Du maler – jeg mosjonerer».
Kan disse kongelige hobbyene overhodet sammenlignes?
– Nei, mener Paul Otto Brunstad, professor i pedagogisk filosofi og ledelse ved Høyskolen på Vestlandet (HVL), og som tidligere har jobbet med etikk og ledelse ved Sjøkrigsskolen.
Han er kritisk til hvordan Frederik til nå har profilert seg.
Kunsten å lede et folk
Kongegjerningen har alltid vært forbundet med visse idealer. Disse er for eksempel beskrevet i såkalte fyrstespeil. Dette er en gammel sjanger som på et vis er forløperen til dagens ledelseslitteratur. Bøkene gir råd om hvordan man skal styre et land og et folk.
Og her er det ikke først og fremst fysisk styrke, men helt andre egenskaper som fremheves som kongelige dyder, påpeker Brunstad:
– I de klassiske tekstene er monarken en som skal romme land og folk, samle og forene det adskilte. Styringsidealene er rettferdighet, mildhet og omsorg. Dette er samfunnsbyggende idealer, som jeg synes dronning Margrete har klart å knytte an til.
– Kan ikke Royal Run være fellesskapsbyggende?
– Jo, for de som er sterke og friske nok til det. Men det er, uten forkleinelse, ekstremt mange danske kropper som ikke vil være i stand til å løpe langt.
Det er (…) ekstremt mange danske kropper som ikke vil være i stand til å løpe langt
— Paul-Otto Brunstad, professor
Fascismens dyder
Brunstad mener den nye kongen derfor klaffer bedre med et annet ledelsesideal, et som preger vår egen tid. Det handler om å dyrke og forme en sterk og utholdende kropp.
Et slik ledelsesideal har noen politiske forløpere som vi ikke liker å sammenligne oss med, bemerker Brunstad: Få har nemlig vært mer opptatt av styrke og kroppslig estetikk enn fascismen, med sin forakt for svakhet.
Fellesnevneren både da og i vår tid, er at det er den fysisk sterke kroppen som får oppmerksomheten. Det handler langt mindre om åndelig eller mental styrke.
– Humaniteten er mer enn kropp. Men jeg opplever at det i dag skjer en biologisering og vitalisering av samfunnet, som jeg forbinder med helt andre politiske retninger enn demokratiet. Så hvem sitt ideal er det Frederik fremmer med Royal Run? Det er i alle fall veldig i tråd med tidens dyrking av det sterke. Men det innebærer en innsnevring av det kongelige lederidealet.
– Mosjon er vel bra i et folkehelseperspektiv?
– I et folkehelseperspektiv er det nettopp prestasjonssamfunnet som ødelegger så mye om dagen. UngForsk sin tall viser hvilke psykiske plager som følger av at kulturen dyrker det sterke og vitale. Verken samfunnet eller det enkelte individet vil i lengden makte og bære slike ideal. Vi trenger en åndsdimensjon, noe mer enn brød og sirkus.
Å øve inn dyder
Har det derimot noen funksjon å drive med kunstmaling?
For en monark er dette mye er enn hobby, mener Brunstad. Det handler om å trene opp den estetiske sansen. Og dette kan gjøres både gjennom kunst og litteratur:
– Det er det reseptive elementet som oppøves. Du tar inn verden, og du forsøker å gi uttrykk for den. Derfor har de såkalte frie kunstene alltid vært en viktig dannelsesvei for en statsleder. Det gjør deg mottakelig for det som ulike mennesker utstråler av både styrker og svakheter. Friheten i kunsten gjør det også mulig å oppøve en samfunnskritisk evne.
– Kan ikke billedkunst fort bli oppfattet som fremmedgjørende finkultur?
– Det er jo finkultur, men det er ikke tvil om at det representerer et kulturbyggende element. Og jeg vil si at en boklesende, malende konge er å foretrekke fremfor en superjoggende konge.
Mette-Marits styrke
Her hjemme får kong Harald og dronning Sonja godt skussmål av Brunstad. Han trekker også fram kronprinsesse Mette-Marit, som har vært opptatt av litteratur, og åpen om helseutfordringer.
– Det finnes en styrke i svakhet, som styrken aldri kan være i nærheten av å matche. Dette handler ikke om at vi skal forherlige svakhet, men det går på at sårbarhet og erkjennelsen av menneskets grenser, er en forutsetning for å kunne romme mangfoldet, og forene folket i et felles demokratisk prosjekt.
– Vår kronprinsfamilie er også kjent for å gå toppturer på ski …
– Jeg har ikke noe imot toppturer og grønlandsis. Problemet er når de andre dimensjonene ved et kongelig lederideal blir borte, i en tid der de burde vært kultivert.
Det finnes en styrke i svakhet, som styrken aldri kan være i nærheten av å matche
— Paul-Otto Brunstad
Rockekongen
I Danmark har kommentatorer pekt på at Frederik er nødt til å utvide interesse-repertoaret sitt hvis han skal lykkes som konge.
Brunstad ser imidlertid Frederiks rockeinteresse som et formildende sak:
– For rocken har en opprørsk og maktkritisk historie. Men du trenger altså en større horisont over både rock og maraton. Du trenger en overordnet forståelse for kongegjerningen og dens bærende idealer. Og hvis bare rock og maraton blir stående etter Frederik, synes himmelen å være på vei til å falle ned over det danske kongehuset.
---
Danmarks tronskifte
- Dette er programmet søndag 14. januar:
- 13.35: Kronprinsparet Frederik og Mary og sønnen Christian forlater Frederik VIIIs palass på Amalienborg for å kjøre til Christiansborg slott.
- To minutter senere foretar dronning Margrethe samme reise.
- Klokken 14 samles ministrene på Christiansborg slott til møte med dronningen og kronprinsen. Selve tronskiftet finner sted under møtet, når dronningen signerer sin abdikasjonserklæring.
- 15.00 Kong Frederik X dukker opp for første gang på slottsbalkongen. Når han går ut på balkongen, forkynner statsminister Mette Frederiksen tronskiftet.
- Kongen holder en tale som avsluttes med hans valgspråk.
- Klokken 15.10 skytes det salutt til ære for kongen med 3 ganger 27 skudd. Samtidig blir kongeflagget senket ved Christian IXs palass, der Margrethe bor, og heist ved Frederiks VIIIs palass.
- Klokken 15.30 forlater det nye kongeparet Christiansborg slott.
- Klokken 18 starter et større fyrverkeri i Tivoli i København sentrum.
Kilde: Ritzau
---
