I en kronikk i Klassekampen kritiserer Edvard Hoem den nye reviderte Bibelen, som slippes av Bibelselskapet denne våren. Og den «mest fundamentale endringa», ifølge Hoem, «gjeld ordet jødane, der ein i staden for å omsetta det forfattaren faktisk sa, skriv det han burde ha sagt!»
Flere steder i Bibelen, hvor man tidligere har oversatt det greske ordet Ioudaioi med «jødene», benytter den nye oversettelsen ordene «de jødiske lederne» eller «mengden». Det gjelder blant annet i Johannesevangeliets beretninger om korsfestelsen, som har vært regnet som en viktig kilde til antisemittisk teologi gjennom århundrene.
Hoem mener Johannesevangeliet ikke bør få unngjelde for senere tiders jødeforfølgelser, og han skriver at «da innhaldet i dette famøse vedtaket for alvor gjekk opp for meg, kjende eg meg snytt (...)». Han sier også at «når ein bestemt generasjon av omsettarar på eit bestemt tidspunkt i historia gir seg til å fortolke bibelteksten og bruke andre ord enn dei som faktisk står der, skjer det noko med tilliten vår til heile omsettinga».
Oversettelse er vanskelig. Og i dette tilfellet, står vi igjen med i hvert fall tre muligheter.
— Gunnar Haaland, professor i teologi, religion og filosofi
– Veldig problematisk
Nå reagerer bibelforskerne Anders Runesson og Gunnar Haaland. Runesson er professor i Det nye testamentet ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo, mens Gunnar Haaland er professor II samme sted, samt professor ved NLA Høgskolen.
– Formålet med en oversettelse er å forstå teksten slik antikkens lesere en gang forsto dette. Da må man huske på at ord ikke er statiske. I det greske ordet Ioudaioi finnes det flere betydninger, som den antikke leseren oppfattet, og som ikke kommer frem hvis vi bare oversetter dette ordet konsekvent med «jøder», sier Runesson til Vårt Land.
Han mener det er «veldig problematisk» å anklage Bibelselskapet for å bruke andre ord enn «dei som faktisk står der», slik Hoem skriver.
– Og særlig i denne sammenhengen. Selv om tidligere oversettelser har brukt «jødene», så er spørsmålet: hvorfor mener vi at dette er riktig oversettelse? Jo, kanskje fordi vi er vokst opp i en verden, der bibellesere siden senantikken er blitt overbevist om at det er en dyp konflikt mellom «jødene» og «de kristne», og så er vi blitt blinde for hva som står på grunnspråket.
Hoem er blitt forelagt kritikken, men sier til Vårt Land at han ikke ønsker å svare.
Kansellering av Bibelen?
I innlegget i Klassekampen viser den kjente forfatteren og salmedikteren til uttalelser i saken fra Ole Jacob Filtvedt ved Menighetsfakultetet og bibeloversetter og forfatter Kjell Arild Pollestad.
Pollestad har i Vårt Land omtalt endringene i den reviderte Bibelen som «ideologiske justeringer», mens Filtvedt har knyttet det hele til kanselleringsdebatten:
«Det er grunn til å spørre om endringene er et eksempel på et kulturelt fenomen, der gamle tekster revideres fordi de i dag oppfattes som støtende,» skrev Filtvedt i et innlegg i Vårt Land i januar.
Runesson og Haaland mener derimot at det ikke handler om kansellering eller ideologi at en oversetter vil skille mellom henholdsvis judeere (folk fra provinsen Judea), lederskapet i templet og de som bekjente seg til jødisk religion i oversettelsen av Ioudaioi.
– Hoem går knallhardt ut, men virker overraskende uinformert. Hans grunnleggende premiss er at oversettelse er noe helt annet enn tolkning, at det er en enkel prosess, der noe er rett og noe er galt. Han skriver som om det nå skjer et slags «syndefall», men burde vite at slike syndefall skjer hver gang det kommer en ny oversettelse, sier Haaland.
– Likevel: Når man tar disse grepene akkurat i dag, er ikke dette å la oversettelsen styres av ideologi, slik Pollestad sier?
– Det er kun et ad hominem-argument, svarer Runesson.
– Det vil si at man ikke går inn i saken, men i stedet anklager andre for å ha hensikter. Det finnes sikkert mennesker som har ideologiske hensikter med det de gjør. Men det gjelder jo i så fall i like stor grad de som insisterer på å fortsette å oversette dette med «jødene». Spørsmålet her er: Hva er et språk, hva vil vi med en oversettelse, og hvilke prinsipper følger vi? At man vil oversette med andre ord enn «jøder», er et forsøk på å få fram hvordan teksten ble hørt i antikken.
Tre mulige oversettelser
Diskusjonen om oversettelsen av ordet ioudaioi har pågått i mange år internasjonalt. Også andre antikke kilder får frem at begrepet rommet en geografisk og kulturell betydning på Jesu tid, ifølge Haaland, som reiste debatten i Norge på starten av 2000-tallet. Siden valgte en annen oversettelse, Norsk Bibel, å oversette med «judeerne» i mange vers i Johannesevangeliet. Bibelselskapet fulgte opp med fotnoter som viste til at «jødene» i mange tilfeller ikke er en fullgod oversettelse.
– Oversettelse er vanskelig. Og i dette tilfellet, står vi igjen med i hvert fall tre muligheter: Vi kan oversette begrepet med «jødene», som før. Vi kan bruke termen «judeerne», slik Norsk Bibel har gjort. Eller vi kan presisere hvem det er snakk om, ved å skrive «jødenes ledere» eller «mengden», slik Bibelselskapet nå går for. Det finnes både gode argumenter for og klare svakheter ved alle de tre alternativene, sier Haaland.
Anders Runesson nevner Johannes 7,1 som et bibelvers hvor det vil være svært trøblete å oversette Ioudaioi til «jødene» eller «jøder». Her forlater Jesus Judea, fordi Ioudaioi ville drepe ham.
– Ettersom han da beveger seg til et annet geografisk område, Galilea, som også bebos av jøder, må Ioudaioi oversettes «judeer». Her stemmer det ikke å oversette med «jøder», bortsett fra at det stemmer godt med kristen antijødisk teologi at alle jøder skulle ønske ham død.
– Men er det ikke sminking av teksten når man oversetter til «jødenes ledere»?
– I evangeliene ser vi en konflikt mellom Galilea og Judea, og både i Matteus- og Johannesevangeliet er det tydelig at kritikken rettes mot de som har makten, altså ledelsen i templet, som i antikken både var en religiøs og politisk institusjon. Det avgjørende for oversettelsen, må være konteksten.
Man kan ikke ha en oversettelse som skjuler det forfatteren prøver å vise
— Anders Runesson, professor
– Folket fryktet tempelledelsen
Runesson sier alle tre betydninger av ordet kommer til syne nettopp i Johannes 7. Mens Jesus drar til Galilea, drar brødrene til Judea for å feire løvhyttefesten, og dette beskrives slik i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet:
«Jødene lette etter ham under festen og spurte: «Hvor er han?» Og det var mye snakk om ham blant folk. Noen sa: «Han er et godt menneske.» «Nei, han fører folket vill!» sa andre. Men ingen snakket åpent om ham, for de var redde for jødene.»
– Språklig gir disse versene bare mening hvis det i siste ledd er snakk om lederskapet i templet, sier Runesson, og peker på at forfatteren av evangelieteksten her spiller folket («hoi ochloi» på gresk) ut mot Ioudaioi.
– Men de var alle jøder. Da kan man ikke ha en oversettelse som skjuler det forfatteren prøver å vise, nemlig at den jødiske folkemengden i Jerusalem var redde for hvordan de jødiske makthaverne skulle reagere hvis de snakket for mye om denne messiasskikkelsen.
Geografi i Johannes
Han sier det samme vises i Joh 11:47-50, når lederne i templet diskuterer om de skal la Jesus dø for å redde folket fra romerne.
– Å snakke om en messiasskikkelse i en okkupasjonssituasjon var ikke ufarlig. Det visste alle, både folket og makthaverne. Denne type forskyvning av betydningen av Ioudaioi i kapittel 7 hadde en gresktalende person på denne tiden trolig oppfattet uten problemer.
– Hvor er det riktig å oversette til «jødene» eller «jøder», etter ditt syn?
– For eksempel i samtalen med den samaritanske kvinnen i Johannes 4,22. Her sier Jesus: «vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene». Johannes bruker geografiske markeringer hele tiden, og ettersom Jesus i dette evangeliet fremstilles som galileer, og han er den frelsen som det vises til, kan man nok ikke bruke «judeer» i dette verset.