– Mitt anliggende med å rope høyt, er at vi får ikke dette til lenger. Vi sliter oss helt ut og vi har ikke råd, sier Nora Bilalovic Kulset ved NTNU.
Lederen ved Institutt for musikk varslet nylig i Vårt Land at universitetet fryser opptaket av førsteårsstudenter til bachelorstudiet i orgel- og kirkemusikk fra høsten 2024. Studiet står i fare for å bli lagt ned hvis ikke noe gjøres raskt, fortalte hun.
Nå kaster NTNU-toppen en brannfakkel inn i debatten om løsningen: Hun frykter at Den norske kirke svikter i sitt ansvar for fremtidens organister og kirkemusikere:
– Jeg synes kirken er og har vært utrolig passiv i problematikken vi står i med kirkemusikkutdanningene, sier hun.
Ber Den norske kirke ta regning
«Problematikken» er at de tre statlige bachelor-programmene har slitt med økonomi og søkertall over tid. Totalt har de syv kvalifiserte søkere i år.
Ved NTNU er orgel- og kirkemusikk det dyreste studiet med færrest studenter, forklarer Nora Bilalovic Kulset, selv om årets fire kvalifiserte søkere utgjør en økning.
Modellene som styrer finansieringen av høyere utdanning, er dårlig tilpasset et slikt studium som kirkemusikk, ifølge henne.
I år har universitetenes evne til å bære et så ulønnsomt studium blitt forverret, som følge av en realnedgang i budsjettene. I tillegg har Støre-regjeringen på kort tid har endret måten de finansieres på, noe som nå slår ut i underskudd og kutt ved flere fakulteter, hevder instituttlederen.
– Vi trenger flere som er med på ta ansvaret og regningen for å utvikle og sikre utdanningen av kirkemusikere. Da tenker jeg på Den norske kirke, sier Kulset.
Kirkemusikeren tar oss gjennom ritualene vi bruker for å markere livets gang i vestlig kultur.
— Nora Bilalovic Kulset (NTNU) i Midtnorsk debatt
– Folk forstår ikke hva en kirkemusiker er
I et innlegg i Midtnorsk debatt skriver Nora Bilalovic Kulset om hva som går tapt hvis Norge ikke evner å utdanne kirkemusikere.
– Det er veldig lett å tenke at studiet skal ut, for folk forstår ikke hva en kirkemusiker er, sier hun.
Kirkemusikeren er også en allsidig musiker, som er viktig i hele kulturlivet, påpeker NTNU-toppen.
Utdanningen vil alltid være kostbar på grunn av dyre instrumenter, som krever mye plass og fører til høy husleie. Kan hende vil også søkertallene forbli lave, fremholder Kulset.
– Skal vi likevel utdanne kirkemusikere i Norge? Jeg mener svaret er ja. Den norske kirke må komme på banen og kjenne sitt ansvar, ikke overlate til statlige utdanningsinstitusjoner å drive ut fra de økonomiske rammene vi har nå, sier hun.
NTNU skal møte kirkerådet
Kulset mener utdanningen til NTNU nå holder høy kvalitet og skryter av lærerne i kirkemusikk:
– Men hvis vi ikke har penger og skal veies mot utdanning av jordmødre og grunnskolelærere, så vinner vi ikke den kampen.
Om en måned skal NTNU møte Kirkerådet, Den norske kirkes «regjering», for å diskutere problemet, opplyser Kulset.
Da holder det ikke lenger å mane til styrket innsats for rekruttering til studiet, mener hun. På spørsmål fra Vårt Land åpner instituttlederen for å diskutere både pengebidrag og en utdanning i regi av kirken på møtet.
– Den norske kirke må også gjøre seg selv til en attraktiv arbeidsplass for kirkemusikere, sier hun, uten å utdype hvordan.
Kristn Gunleiksrud Raaum sier nei til pengehjelp
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Rauam mener «NTNUs vedtak er dypt bekymringsfullt».
Det vil svekke både kirkemusikken og den kulturelle grunnmuren i Norge, skriver hun til Vårt Land.
– Er Den norske kirke åpen for å bidra med penger?
«Våre ressurser skal sørge for at det er gudstjenester, kirkelige handlinger og seremonier over hele landet. Vi finansierer ikke utdanning, da det ikke er en del av vårt mandat», svarer Raaum.
Hun sier Kirkerådet og bispedømmerådene har investert i arbeid med rekruttering til kirkelig utdanning de siste årene.
Det er også gjort et «intensivt og vellykket arbeid for å rekruttere til orgelutdanning» og årets syv førstegangssøkere var en økning, ifølge kirkerådslederen.
«At NTNU likevel velger å sette studiet på pause, er beklagelig, og overraskende i lys av den klart økende tilsøkningen», skriver Raaum.
Nå må vi gjøre om ting så raskt at vi ikke får tid til å gjøre verdivalg.
— Nora Bilalovic Kulset (NTNU)
NTNU-topp refser regjeringen også: – Ufattelig
På spørsmål fra Vårt Land om det er rimelig å bare peke på Den norske kirke og ikke på staten, svarer instituttleder Nora Bilalovic Kulset:
– Selvsagt retter jeg kritikken og utfordringen min mot regjeringen og Kunnskapsdepartementet også, som har lagt om universitetssektoren i lynfart. Det er ufattelig av en Ap/Sp-regjering.
Det er ikke et godt utgangspunkt for å ta vanskelige beslutninger om et viktig studium som kirkemusikk, mener instituttlederen.
– Nå må vi gjøre om ting så raskt at vi ikke får tid til å gjøre disse verdivalgene. Vi må bare prøve å få budsjettene våre til å gå i balanse, sier hun.
– Er det egentlig bærekraftig med tre statlige kirkemusikkutdanninger?
– Hvis vi årlig fikk seks nye studenter hver i Oslo, Stavanger og Trondheim, hadde det vært en drømmesituasjon. Men det er kjempevanskelig, siden dagens ordning med finansiering er ikke laget for en utdanning som vår, svarer Kulset.
NB. Følgende i artikkelen er endret etter publisering:
- 26. mars klokken 08.44: ordet «privatisert» fjernet fra sitat om kritikk mot regjeringen.
