Et bilde av den verdenskjente maleren Mark Rothko (1903–1970) ble nylig solgt for over én milliard kroner. I Europa og USA høster kunsten hans ny oppmerksomhet. Nylig åpnet Nasjonalmuseet den hittil største Rothko-utstillingen i Norden: Mark Rothko: Malerier på papir.
– Det er sterkt å se bildene samlet, sier forfatter Kristian Klausen.
Klausen gjorde et dypdykk i den jødisk-amerikanske kunstnerens liv og verk da han skrev romanen Døden i arbeid (2020). Researchen og tankene han har gjort seg, blir vår guide gjennom rommene på Nasjonalmuseet.
Utstillingen viser mange av Rothkos ikoniske og lodne fargefelt-malerier, fra de dirrende røde og oransje til de nesten helt svarte variasjonene. De er gjort på papir, og er mindre enn de mest berømte oljemaleriene på lerret. Til sammen malte Rothko rundt 1.000 slike verk på papir.
En heit generasjon
Mark Rothko tilhører en generasjon New York-kunstnere som banet ny kurs på midten av 1940-tallet. De jobbet med store formater og malte med tydelige, uttrykksfulle strøk. Bildene hadde ofte ikke noe gjenkjennelig motiv, ei heller var de komponert rundt noe klart sentrum.
Abstrakte ekspresjonister ble de kalt, og med dem flyttet verdens kunstnavle seg fra Paris til New York. Foruten Rothko var Jackson Pollock, Willem de Kooning og Barrett Newmann del av den innflytelsesrike retningen.
---
Mark Rothko
- Amerikansk maler (1903–1970) født i Daugavpils, Latvia
- Knyttes til kunstretningen abstrakt ekspresjonisme, også kjent som New York-skolen
- Regnes blant det tjuende århundrets viktigste kunstnere, innkjøpt og utstilt i de fleste store museer i den vestlige verden
- Denne uken åpnet Mark Rothko. Malerier på papir på Nasjonalmuseet. Utstillingen viser 80 verk, og har tidligere vært vist i National Gallery of Art i Washington. Norske kuratorer er Øystein Ustvedt og Karianne Ommundsen
---
Selv likte ikke Rothko å bli satt i noen som helst slags bås. Han ble ofte også irritert om folk tolket bildene på en overordnet måte og så ting i dem, forteller Klausen.
– Det syntes han var innskrenkende. Hvis han brukte rødt og svart, var det fordi at da var han i det humøret. Fargen stemte med det han følte inni seg.
Bildene har gitt meg helt konkrete følelser
— Kristian Klausen, forfatter
Rothko ville at bildene hans skulle uttrykke eksistensielle erfaringer: Sorg, glede, tragedie og ekstase. De skulle snakke direkte til folk, berøre. Få dem til å gråte.
– Rothko ønsket at betrakteren skulle foreta en «byttehandel» med sitt eget liv, spørre seg hva en selv opplever at bildet gir. Kanskje er det noe kjipt der, et traume – eller lykke.
– Har du selv hatt en slik opplevelse i møte med Rothkos kunst?
– Ja, det er jo det jeg har, bildene har gitt meg noen helt konkrete følelser.
Sør og nord for Konnerudgata
Rothkos malerier er ofte delt av en tverrgående linje, med ett kvadratisk fargefelt over og ett under. For Klausen ble de uttrykk for forskjellige faser i hans eget liv. Det nederste feltet er ungdomstiden, det øverste voksenlivet. Mellom dem går Konnerudgata i Drammen.
– Jeg begynte å betrakte dem nærmest som luftfoto. Perioden fra jeg var 17 til noen og tjue tilhørte det nederste feltet, sørsiden. På den måten kunne jeg også se det som på den tiden var vanskelig. Da jeg var blitt litt eldre bodde jeg på oppsiden av Konnerudgata, og hadde det bedre.
Kanskje var det dette Rothko var ute etter når han snakket om overføring eller transaksjon, tenker Klausen. Som om han ber oss om å skrive en roman om livet vårt inn i bildene.
Roman ble det, men med Rothko selv som hovedperson. I Døden i arbeid er det Rothkos nederlag og seire som kommer til uttrykk nord og sør for Konnerudgata. Og Klausen har like godt flyttet hele den myteomspunne New York-gjengen til Drammen.
– Det kan hende Rothko selv hadde tenkt at det blir for konkret, for latterlig. Samtidig tror jeg han hadde humor nok til å sette pris på det. Dette er det jeg hadde å by på når jeg skulle bytte mitt liv inn i hans. Andre kan jo se helt andre ting.
Lyse farger, tung tid
Uansett hvor fri Rothko mente kunsten hans var, er den blitt sett i lys av hans eget dramatiske liv. Han havnet på øverste hylle i kunstverdenen, stiftet familie, men hadde også perioder med depresjon, isolasjon og høyt alkoholinntak. Han slet med helsen mot slutten av livet, og fikk et hjerteinfarkt i 1968. I 1970 tok han sitt eget liv.
Rothko er den mer tilbaketrukne, introverte. Pollock var den som fikk macho-myten
— Kristian Klausen
Det er denne siste perioden som er nåtidsplanet i Klausens roman.
– Når jeg først skulle gestalte ham, syntes jeg det var mest spennende å være så nær slutten som mulig, for intensiteten i romanens skyld.
Myten henger ofte ved store kunstnere, også etter at de er døde. Myten er med på å nære interessen for dem. Men Klausen ser andre kunstnere fra New York-skolen som mer mytologiserte enn Rothko.
– Rothko er den mer tilbaketrukne, introverte. Pollock var den som fikk macho-myten hengende ved seg. Han sto i Life Magazin med røyken i kjeften og så ut som en cowboy.
Når vi vandrer gjennom utstillingen, blir det tydelig at Rothko i sine siste leveår malte både fargesterke og nesten svarte bilder. Et rom er viet en serie med myke pastellfarger fra 1969.
Det er blitt pekt på at disse lyse bildene på papir bryter med den etablerte forståelsen av at det Rothkos kunst bare blir mørkere og mørkere mot slutten.
Fargene gir uttrykk for hvordan du har det, men påvirker også hvordan du får det
— Kristian Klausen, forfatter
I det neste rommet henger imidlertid de mørke, tunge komposisjonene på rekke og rad.
– Jeg ser på disse som direkte uttrykk for depresjon. Når du maler i grått og svart, gjør fargene noe med deg. Du strekker hånda inn, og mørket tar tak. Fargene gir uttrykk for hvordan du har det, men påvirker også hvordan du får det, sier Klausen, som også har bakgrunn som kunstmaler.
Et meditativt kapell
Noen av de mørke maleriene har intense innslag av lilla, blått og grønt. De fremstår mindre tyngende, og ligger nokså tett opp til dem Rothko malte til et kapell i Houston i Texas.
Rothko Chapel sto ferdig i 1971, ett år etter kunstnerens død.
– Han ble veldig glad for å få oppdraget, og brukte tre år på det. Det er et sted hvor man bare skal kunne sitte og meditere.
Mange av maleriene er så store at de fyller hele vegger i det åttekantede rommet. Kapellet er ikke tilknyttet en bestemt trosretning.
– Alle skulle kunne komme dit i en form for religiøs søken, fortsetter Klausen.
Rothko hadde selv en jødisk identitet. Familien hans emigrerte fra dagens Latvia til USA da han var ti år. De hadde senere forankring i den ikke-religiøse delen av det jødiske miljøet i New York.
Andre verdenskrig er også et bakteppe for dem som søker å forstå den kunstneriske perioden Rothko tilhørte. Etter krigen hersket det en opplevelse av at kunstnerne måtte orientere seg på ny etter uhyrlighetene i Europa.
Jødeforfølgelsen har også blitt lest inn i bildene til Rothko på en mer direkte måte, forteller Klausen. Da har de kvadratiske feltene blitt forstått som graver.
– Som barn fikk Rothko høre historier om at kosakkene i Russland hadde massakrert jøder i nærheten av der han vokste opp. De ble tvunget til å grave sine egne graver, før de ble drept. Disse gravene skal han ha hatt med seg gjennom livet, som en slags skrekk for hvor han kunne ha endt opp.
Igjen var Rothko selv helt imot slike direkte tolkninger.
Ny interesse for Rothko
Rothko er i dag en svært ettertraktet kunstner. En omfattende retrospektiv utstilling ved Fondation Louis Vuitton i Paris ser ut til å ha befestet posisjonen. Oppmøtet på pressevisningen denne mandagen i Oslo er det heller ikke noe å si på.
– Hvordan snakker disse bildene til oss i dag?
– Jeg har tenkt litt på det. Vi er i en tid hvor vi er mer bevisste på at vi bruker mobilen for mye. Vi blir bombardert av figurative bilder, hele tiden. Da kommer Rothko inn som en avveksling, et svar på en lengsel etter å se bilder som ikke propper oss fulle av mening eller budskap, svarer Klausen.
Han minner om at de abstrakte ekspresjonistene etter hvert ble overprøvd av pop-kunstnerne og andre som hadde en annerledes tilnærminger til kunst og estetikk. Andy Warhol benyttet seg for eksempel aktivt av reklamens språk.
– Pendelen svinger tilbake igjen. Nå trenger vi disse meditative bildene.
