Med 15 års erfaring innen barne- og ungdomspsykiatri er Sandven nå ute med boken Diagnosefellen. Om sykeliggjøringen av norske barn. Der tar hun et oppgjør både med seg selv og med måten samfunnet møter barn som anses som vanskelige.
– I et ekstremt tilfelle skrev jeg ut ADHD-medisin til en jente på fire år. Jeg tenker mange ganger at jeg burde ha forsøkt det selv først, men det har jeg ikke turt. Jeg vet hvor effektivt det er og jeg er redd for at jeg ville likt det så godt at jeg ville tatt det igjen, forteller Sandven, som selv har tre barn.
Hun er åpen om at det er vanskelig å være både forelder og lege. Hun føler seg ofte fanget av foreldrenes forventninger. Samtidig ønsker hun å være ærlig og transparent om diagnosegaloppens og medisineringens mørke sider.
Hvorfor så naive?
ADHD-medisiner inneholder amfetaminlignende stoffer. Pillene står på idrettens dopingliste og regnes som prestasjonsfremmende. Sandven kjenner til at mange studenter tar ADHD-medisin i eksamensperioder for å få bedre karakterer.
Om lag en av tyve norske ungdommer mellom 10–17 år får diagnosen ADHD. Overlege Sandven mener at denne diagnosen nå gir status i store grupper. Er du student og har ADHD, får du faktisk 50 tusen kroner ekstra i stipend fra Lånekassen.
– Det er et sterkt incentiv og gir et ekstra press på oss som kan stille diagnosen. Samtidig vet vi at ADHD-medisin kan selges for 150 kroner pillen på gata, noe som utgjør 4500 kroner for en måneds forbruk. Ordningene er blitt så gode at mange ønsker å ha diagnosen. Hvorfor er vi så naive? spør overlegen.
---
Henriette Kirkaune Sandven
- Alder: 48
- Yrke: Overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
- Bosted: Ski
- Aktuell: Forfatter av boka Diagnosefellen. Om sykeliggjøringen av norske barn. Vigmostad Bjørke forlag.
---
Amfetamin til barna
Hun understreker at hun bidrar til praksisen selv. Hun er lege og plikter å hjelpe. De som kommer til henne, har det vanskelig.
– Dagens praksis er at det er lettere å medisinere et barn enn å endre skolen eller samfunnet. Når Ole på seks år kommer på mitt kontor sammen med foreldrene sine, som forteller at han forstyrrer alle de andre i klassen, så er det lett å ty til medisiner. Da blir Ole stille, og de 25 andre får ro. Men realiteten er at vi gir Ole amfetamin.
Sandven understreker at medisinen Ole får ikke bare er sentralstimulerende, men også appetittdempende, noe som gjør at brukerne ofte blir undervektige. Hun legger til at den mest kjente ADHD-medisinen, Ritalin, opprinnelig var et medikament laget for slanking.
Dobling på fire år
Tall fra Folkehelseinstituttets legemiddelstatistikk viser at det i 2023 var 117 000 personer som hadde hentet ut ADHD-medisiner fra norske apotek. Det tilsvarer en dobling fra 2019, da under 60 000 personer brukte slike medisiner.
I boka Diagnosefellen beskriver Sandven hvordan det moderne samfunnet har sykeliggjort normal menneskelig adferd. Spesielt alvorlig syns hun det er at vi definerer helt normale barn som syke.
– At en fireåring er uoppmerksom, hyperaktiv eller impulsiv, er helt naturlig og normalt. Men i Norge i dag er dette er kriterier som gjør at barnet kan bli diagnostisert med ADHD.
– Hvordan ser du for deg denne utviklingen videre?
– Om vi ikke klarer å snu det, vil neste logiske steg være å selge ADHD-medisin over disk. Allerede i dag er det sånn at de som blir avvist hos det offentlige, kan gå til en privat klinikk, betale for en utredning og få diagnosen. De må gjennom en test, men alle skjønner hvilke svar de skal krysse av for å komme gjennom. Jeg får vondt i magen og skyldfølelse av å være en del av dette systemet. Derfor prøver jeg å si fra.
At en fireåring er uoppmerksom, hyperaktiv eller impulsiv, er helt naturlig og normalt
— Henriette Kirkaune Sandven
Konspirasjonsteori
Diagnosen ADHD kom på 80-tallet og er i dag en av om lag 400 etablerte diagnoser innenfor psykiatrien. Hovedmannen bak diagnosen i forrige århundre, Allen Frances, har senere utgitt boka Saving Normal, der han tar selvkritikk på at han har vært med på å diagnostisere normalitet.
– Hvis vi ser bort fra Alzheimer og demens finnes det knapt fysiske årsaker til noen av de fire hundre diagnosene. Men legemiddelfirmaene, som ofte har finansiert forskningen, blåser gjerne opp de positive resultatene og dysser ned de negative. Jeg vet at dette kan høres ut som en konspirasjonsteori, men det er ikke det. De som tjener på å selge medisiner, handler ut fra det. Og de fleste mennesker vil heller ha medisiner enn å gå i terapi. Det er både billigere og mindre krevende.
– Hvilke tiltak foreslår du?
– Nummer én er å reversere seksårsreformen. Den har vært ekstremt ødeleggende. Å sitte stille på skolen i 60–90 minutter om gangen for seksåringer er helt unaturlig. Det er naturlig og bra at barna protesterer på det. Vi trenger også langt mer fysisk aktivitet i skolen. Det er bra for deres psykiske helse, og det er også bra for utviklingen av motorikk og koordinasjon.
Vaksine mot angst
Sandven mener at barnas aktivitet i altfor stor grad er blitt voksenstyrt. Frileken er nesten borte.
– Vi vet at såkalt risikolek – klatring, buldring og småslåssing – fungerer angstdempende. Barn som får utforske sin engstelse blir på en måte vaksinert mot angst og andre psykiske lidelser senere i livet.
Sandvens forteller at en jente på skolen til datteren hennes falt ned fra et tre slik at nyren sprakk. Det førte til at treet umiddelbart ble hogd ned.
– Skaden var alvorlig, det var ikke det. Men tankegangen er symptomatisk. Arm- og beinbrudd er lette å telle, og det gir målbare resultater å redusere antallet. Men det er ikke like målbart hvilke psykiske skader det gir for barna at de ikke får kjenne på risiko, smerte og lære seg hvordan verden fungerer og hvor grensen går.
ADHD Norge svarer
Organisasjonen ADHD Norge, med nesten 19.000 medlemmer, svarer slik på kritikken som fremsettes i boka Diagnosefellen:
– Vi har tillit til at de som utreder følger de faglige retningslinjene og ikke stiller diagnoser som de ikke mener er forsvarlige, sier generalsekretær Gry Lunde til Vårt Land.
Vi har tillit til at de som utreder følger de faglige retningslinjene
— Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge
Hun påpeker at en utredning for ADHD er blant de grundigste utredningene i barne- og ungdomspsykiatrien. Hun mener det er direkte feil å si at symptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet eller impulsivitet er nok til å gi et barn ADHD-diagnosen.
Lunde presiserer også at selv om ADHD-medisiner er på dopinglisten til idretten, så regnes det ikke som doping hvis behovet for bruken kan dokumenteres.
Og når det gjelder påstanden om at unge med ADHD-diagnoser kan få 50.000 ekstra i stipend fra Lånekassen, sier Lunde:
– Alle studenter med nedsatt funksjonsevne kan søke om tilleggsstipend. Dette må dokumenteres av lege og man kan da ikke jobbe ved siden av.
I en tidligere versjon av denne saken skrev Vårt Land at en av ti har fått diagnosen ADHD, men det rette tallet er en av tyve ifølge Helsenorge.
