Det var en dag i 2005. Steinar Mundal var drittlei av livet. Han gruet seg til morgendagen. Langrennstreneren hadde holdt ut ved hjelp av alkohol lenge, men nå orket han ikke mer.
Han bestemte seg. Kjøpte en halvflaske Vikingfjord på polet i Drammen og satte seg på toget til Oslo. Gikk bort til Akershus festning, der han visste det var mange narkomane. Han fant en tilfeldig fyr og kjøpte en sprøyte heroin. Betalte 500 kroner. Fikk forklart at det var vanlig brukerdose. Tenkte at det ville være soleklar overdose for en som aldri hadde tatt heroin før. Selgeren bekreftet det.
Mundal visste ikke hvordan han skulle sette sprøyta, så han fikk selgeren til å gjøre det. Så gikk verden i svart.
Nullpunkt
Etter kort tid kom det en person forbi og fant ham bevisstløs på bakken. Han syntes ikke Mundal lignet på en narkoman, så han ringte legevakta.
Mundal har aldri klart å spore opp mannen som tok den telefonen. Men da han våknet på sykehuset fikk han vite at den ukjente personen etter all sannsynlighet hadde reddet livet hans. Det sto om minutter, kanskje sekunder.
Selv var han forskrekket over å være i live. To følelser dominerte: Fysisk var han så uvel som han aldri hadde vært før. Samtidig var han sjeleglad.
– Jeg kjente på at nå har jeg fått den siste sjansen. Å prøve å ta sitt eget liv er et nullpunkt. Jeg bestemte meg for å slutte med alkohol. Det hadde jeg bestemt meg for mange ganger før også, men nå var det alvor.
Fikk sparken
Som landslagstrener både i langrenn og skiskyting har Steinar Mundal trent mange av Norges største skistjerner. Den femdobbelte olympiske mesteren Thomas Alsgaard sier til Vårt Land at han har bare godt å si om mannen som var en faglig dyktig trener og som var god på å bygge lag – men som også pleide å forsvinne et døgn eller to for hver samling.
Mundal bekrefter at det var sånn det var. Han trengte å stikke av for å stenge verden ute med alkohol.
– Jeg hadde verdens beste jobb, men jeg klarte ikke å holde på den. Jeg var alkoholiker. En som måtte ha brennevin. Skiforbundet ga meg et ultimatum, men jeg klarte ikke å ta meg sammen, forteller Mundal.
Han fikk sparken, men ble senere ansatt som landslagssjef igjen. Skilederne så at han hadde endret livet sitt.
Gjensidig takk
I 2025 bruker Mundal denne kompetansen som frivillig i Kirkens Bymisjon i Drammen. Han bidrar med å rådgi en gjeng som har mye øvelse i å være utendørs, men som aldri før har tenkt på å gå det ni mil lange Vasaloppet – slik de nå skal.
– Kirkens Bymisjon har gitt meg mye motivasjon til å legge om livet. Jeg har møtt mange mennesker som har vært langt nede, og jeg har sett hvordan de har tatt tak og fått et godt liv. Jeg vil takke alle der som har hjulpet meg.
Vårt Land videreformidler Mundals takk til Bymisjonen i Drammen, og seniorrådgiver Jon Dahl returnerer takken:
– Mundal har betydd vanvittig mye for oss. Han kommer med individuell rådgivning til hver enkelt av oss. Mange av oss ville ikke kommet oss gjennom Vasaloppet uten ham, fastslår Dahl.
2. mars skal han selv forsøke å gjennomføre Vasaloppet for 15. gang.
Helt grusomt
Mest kjent er Steinar Mundal kanskje for måten han hjalp Vibeke Skofterud da skistjernen slet psykisk. Mundal var åpen om sine egne problemer, og Skofterud fikk tiltro til ham. Treneren slet med alkoholen, utøveren med maten. De kjente seg igjen i hverandre.
– Hun trente for mye. Skadet seg sjøl. Var lei av livet og alle tankene om hvem hun var. Vi hadde lange samtaler. Jeg fortalte om min erfaring. Prøvde å bygge henne opp. At det skulle ende med OL-gull i stafett i Vancouver (2010) var helt fantastisk. Senere vant hun Vasaloppet. At hun skulle miste livet sitt i en vannscooter-ulykke noen år senere, var veldig, veldig tungt for meg. Helt grusomt, var det. Vibeke hadde sett noe i meg, som få andre hadde sett. Hun ga meg tilliten jeg trengte da jeg selv lå nede.
---
Steinar Mundal
- Alder: 74
- Bosted: Konnerud, Drammen
- Familie: Gift med Solveig, tre barn, fem barnebarn
- Yrke: Pensjonist
- Meritter: Tidligere landslagstrener i langrenn for Canada 1992-2001, Norge 2008–15. Landslagstrener i skyskyting for Norge 2015–2018. Er selv norgesmester i skiskyting.
---
For mye halleluja
Vårt Land møter Steinar og kona Solveig hjemme på snøsikre Konnerud i Drammen. Steinar har felleskiene klare i gangen, han bruker dem et par ganger i uka og går opptil en mil om gangen.
Den slanke og bredskuldrede skikkelsen bærer preg av godt vedlikehold. 75-åringen klager dog over at anklene hovner opp. Og at en begynnende Alzheimer kan gjøre at detaljer viskes vekk fra minnet. Derfor henviser han flere ganger til boka han har gitt ut om sitt liv: Du vinner hvis du vil på Z forlag (2020), ført i pennen av Tor Edvin Dahl.
Her fortelles det om oppveksten i den lille bygda Brekke ved en arm av Sognefjorden. Foreldrene gikk i kirken og på bedehuset. Omreisende emissærer bodde hjemme hos dem. I perioder var det vekkelse i bygda. Steinar syns det var skremmende. Det var gråt og roping og tungetale. Han likte det ikke og skygget unna.
– Det ble for mye halleluja. Så det ble aldri noen virkelig personlig kristen av meg. Men jeg tror på Gud, bare så det er sagt.
Spanet på Treholt
Det Steinar likte å drive med, var sport. Han spilte fotball og fikk etter hvert med seg over 300 kamper i fjerdedivisjon. Han gikk på ski og drev det så langt at han ble norgesmester i skiskyting. Han utdannet seg til politi og jobbet i etaten i 20 år.
Jeg har gjort det jeg kunne for at det ikke skulle gå så galt med andre som det gjorde meg selv
— Steinar Mundal
Lenge var han i etterretningstjenesten, der han deltok i teamet som spanet på Arne Treholt. Å prøve å avsløre KGBs virksomhet i Norge, uten å bli avslørt selv, var en nervepirrende oppgave.
– Det ga en spenning som jeg likte. Men jeg håndterte nok presset ved å bruke for mye alkohol.
Kan trenge psykolog
Mundal forlot politiet og ble landslagstrener i langrenn for Canada i 1992. Siden har han vært skitrener på mange nivåer. Fram til i fjor var han med som konsulent i teamet til Konneruds storsprinter Kristine Stavås Skistad – gullfavoritt under VM i Trondheim. Nå bidrar han som nevnt med treningsråd i Kirkens bymisjon.
– Det er stort spenn mellom de oppdragene. Men det handler om å se menneskene. Der kan jeg bruke mine egne erfaringer. Som trener prøvde jeg å vise at jeg brydde meg om utøverne. At jeg var glad i dem, rett og slett. Det er ikke gitt at man har det bra, selv om man går fort på ski, påpeker Mundal.
– Blir presset større av at Norge har 50 løpere som kunne vært med i VM, mens bare noen få får gå?
– De fleste takler det bra, spesielt blant gutta. Men det er klart det er en del som kjenner på alle forventningene og på redselen for å mislykkes. Flere kan trenge en psykolog.
Det er bedre å ta kontakt en gang for mye, enn en for lite. Det vet jeg, for jeg har vært på andre siden
— Steinar Mundal
– Er det bra for utøverne å isolere seg fra omgivelsene og stenge verden ute?
– Nei, det er bare tull. Sykdom får du uansett, og tankene og grublingen kommer mye fortere når du er alene.
– Hvordan fanget du opp at noen slet?
– Gjerne ved at de trakk seg tilbake og skygget unna det sosiale. I sånne tilfeller tok jeg alltid kontakt, selv om jeg så at de ville være alene. Det er bedre å ta kontakt en gang for mye, enn en for lite. Det vet jeg, for jeg har vært på andre siden. Jeg har gjort det jeg kunne for at det ikke skulle gå så galt med andre som det gjorde meg selv.
Kona skremt
Mundal er tydelig på at den mørkeste dagen i livet hans ble det store vendepunktet. Etter møtet med døden, ble livet lysere. Dagene kunne fortsatt være uhåndterlige. Men han visste at han ville leve dem.
– Og jeg skjønte hvor forferdelig det var for kona mi. At jeg kunne la det gå så langt. Jeg tror ikke hun går rundt med den uroen lenger. Hun vet at det ikke skjer igjen, sier Steinar – mens han ser bort på sin kjære.
– Jeg var veldig bekymret, ja. Jeg visste jo ofte ikke hvor du var. Jeg tenkte jo at du bare drakk. Ikke det at drikking er ufarlig. Men jeg trodde ikke du ville ta livet av deg. Det var skremmende. Så den sprøyten ble et vendepunkt for oss begge. Det kunne ikke fortsette som før. Og det har det heldigvis ikke gjort, fastslår Solveig Mundal.