– Døden frarøver mennesker fremtiden deres og skiller dem fra deres kjære, sier den australske nevroforskeren Ariel Zeleznikow-Johnston.
Han står midt i det internasjonale forskermiljøet som jobber for å avskaffe døden. De fleste mennesker ønsker å leve så lenge som mulig, men nå mener forskerne å ha kommet så langt i den medisinske og teknologiske utviklingen at evig liv på jorden ikke lenger er et utopisk scenario.
– Akkurat som vi bør sikte på å gi folk behandlingsalternativer for individuelle sykdommer som kreft og hjertesykdom, bør vi også jobbe for å gi dem så mye tid de ønsker. Folk bør ha valget om hvor lenge de vil leve. Målet er ikke å tvinge udødelighet på noen, men å gi folk kontroll over sin egen skjebne, sier nevroforskeren.
Vil utsette døden på ubestemt tid
Zeleznikow-Johnston kom nylig ut med den engelske boken The Future Loves You. How and Why We Should Abolish Death. Med denne ønsker han å oppmuntre folk til se på døden som noe som kan avskaffes – eller i alle fall utsettes på ubestemt tid. Og han skriver om hvordan det er mulig å berge menneskene fra det som siden tidenes morgen er blitt sett på som en uavvendelig skjebne.
– Bare fordi noe er naturlig betyr ikke at det er bra eller nødvendig. Kopper, kreft og kroniske smerter er også naturlig, men noe vi kjemper imot. De filosofiske argumentene for å akseptere døden er stort sett bare forsøk på å gjøre spiselig det som tidligere var uunngåelig. Det minner meg om hvordan kirurger fra det nittende århundre, før anestesien ble oppfunnet, pleide å si at «smerte ved kirurgi er nødvendig og bra», sier nevroforskeren.
Nå mener han at døden som menneskets jordiske endestasjon står for fall.
– Den største utfordringen er å endre tankesett – å få folk til å se døden som et løsbart problem i stedet for en uunngåelig skjebne. Teknologien finnes. Vi trenger viljen til å bruke den.
Målet er ikke å tvinge udødelighet på noen, men å gi folk kontroll over sin egen skjebne
— Ariel Zeleznikow-Johnston
Vil gjenopplive mennesker
Nevroforskeren mener at vi må redefinere hvordan vi tenker om døden. Død er ikke opphør av hjerteslag eller hjerneaktivitet, men det irreversible tapet av personlig identitet, mener han. Med andre ord: En person er ikke død før det nøyaktige mønsteret av nevrale forbindelser som lagrer minner, personlighet og identitet – det såkalte «connectomet» – er gått permanent tapt.
– Hvis vi kan opprettholde denne informasjonen, opprettholder vi personen, selv om de må holdes i en ubevisst tilstand inntil teknologien gjør det mulig at de kan gjenopplives, sier Zeleznikow-Johnston.
I boken skildrer han teknologien som gjør det mulig å «låse fast» menneskesinnet ved hjelp av en kombinasjon av fiksering og kryokonservering – kort sagt en blanding av sterk nedkjøling og bruk av kjemikalier. Dette utgjør basisen for såkalt «brain preservation» – hjernebevaring. Han minner om at det i dagens medisin er fullt mulig å stoppe hjerne- og hjerteaktivitet midlertidig ved hjelp av såkalt «indusert hypotermi».
Mener metoden gir mye for pengene
– Hva koster det å bevare en hjerne for ettertiden?
– Hvis det gjøres i stor skala, koster det omtrent 150 000 norske kroner for førstegangskonservering og kanskje 15 000 kroner per år for lagring. Kostnaden kan sammenlignes med andre medisinske prosedyrer. For eksempel koster en hjertetransplantasjon 2,2 millioner kroner, og mange kreftbehandlinger koster hundretusenvis av kroner. Gitt den potensielle fordelen ved å redde liv, får man mye for pengene.
– Men vil bevaring av hjernen være nok til å gjenopprette selve livet?
– Hjernebevaring alene er ikke nok, for vi trenger også teknologien for å gjenopplive mennesker. Det kan være gjennom forbedringer i tradisjonell medisin eller gjennom oppfinnelsen av nye teknologier som minneopplasting («mind upload»). Uansett, bevaring gir folk en sjanse til vekkelse som de ellers ikke ville fått.
Nevroforskeren tror ikke gjenoppliving av nedfrosne mennesker vil være mulig på «minst noen tiår ennå», muligens enda lenger.
– Så science-fiction som det kan virke, gjør vi likevel bemerkelsesverdige fremskritt på veien dit. For eksempel skapte en studie publisert i oktober 2024 et fullstendig kart over en voksen fruktfluehjerne. Selv om menneskelige hjerner er mye større og mer komplekse, er veien videre ganske klar, mener han.
Bevaring gir folk en sjanse til oppvekkelse som de ellers ikke ville fått
— Ariel Zeleznikow-Johnston
– Ikke en motsetning til religiøs tro
Når Vårt Land utfordrer nevroforskeren på det religiøse aspektet av å strebe etter et jordisk samfunn uten død, mener han at hjernebevaring ikke trenger å komme i konflikt med religiøse synspunkter.
– Selv om hjernebevaring appellerer mest til de som er usikre på et åndelig liv etter døden, kan det sees på som komplementært til religiøs tro snarere enn i motsetning til den. Akkurat som religioner har tatt imot andre livsforlengende medisinske teknologier, kan bevaring sees på som å hedre og beskytte liv, mener han.
– Er ikke det å gjenopplive døde mennesker å leke Gud?
– Gjelder ikke det også alle andre mirakuløse menneskelige teknologier, som å fly gjennom luften, splitte atomer eller kommunisere med lysets hastighet? Hjernebevaring er ikke mer å leke gud enn mange andre medisinske fremskritt som er i bruk for å forlenge livet. Vi bruker allerede teknologi som ventilatorer og hjertetransplantasjoner for å forhindre død. Bevaring er bare en annen medisinsk behandling.
Vil berge alle
– I hvilken grad er hjernebevaring og gjenoppliving av mennesker et kontroversielt tema for nevroforskere?
– På et teknisk nivå diskuterer nevroforskere om strukturell bevaring av nevrale forbindelser er tilstrekkelig for hukommelsesbevaring, hvor detaljert bevaringen må være og hvilket kompleksitetsnivå som kreves for å gjenskape en menneskelig hjerne. Ellers speiler kontroversene blant nevroforskere den generelle befolkningen: filosofiske spørsmål om bevissthet, etiske bekymringer om universell tilgang versus privilegier, og om hvorvidt det å «avskaffe døden» i det hele tatt er ønskelig.
Når det gjelder den universelle tilgangen, er Zeleznikow-Johnston opptatt av å «berge alle».
– Alle fortjener en sjanse til å leve, og å ha flere bevarte mennesker gjør vekkelse mer sannsynlig siden de kan opprettholde fellesskap og forbindelser med hverandre sier han.
Til dem som mener at døden er nødvendig for å unngå overbefolkning på jorden, svarer han fødselsratene i utviklede land allerede har falt under erstatningsnivåene, med avbefolkning som den mest langsiktige bekymringen.
Konfronterer tabuer
Men boken sin ønsker Zeleznikow-Johnston å konfrontere tabuene rundt døden for å sikre at vi ikke går glipp av muligheter til å gjøre noe med den.
– Det dypeste tabuet rundt døden er vår motvilje mot å konfrontere dens virkelighet, som noe som skjer med oss og dem vi elsker. Mange unngår å tenke på døden fordi den tvinger oss til å møte ubehagelige sannheter: at kroppen vår eldes og brytes ned, og at vi vil miste alle vi bryr oss om. Dette kan være fornuftig hvis døden virkelig er uunngåelig, men vitenskapen om hjernebevaring tilbyr et plausibelt alternativ, sier nevroforskeren.
– Hva slags respons får du, fra akademia og vanlige folk?
– Jeg får et ganske bredt spekter av responser, alt fra lidenskapelig entusiasme til dyp skepsis til om vi i det hele tatt bør drive med dette, sier Zeleznikow-Johnston.
– Disse ideene er unektelig rare og urovekkende, og mange synes de er støtende i begynnelsen. Men jeg har funnet ut at jo mer de tenker på hva det vil si å ha et reelt valg når de dør, jo mer sympatiserer de med forslaget mitt, selv om de fremdeles er usikre på om hjernebevaring er noe de ønsker for seg selv.
---
Hjernebevaring
- Teknologi for å fryse ned og ta vare på sentrale strukturer i hjernen
- Dette gjøres ved en kombinasjon av fiksering og kryokonservering – en blanding av sterk nedkjøling og bruk av kjemikalier
- Forkjemperne mener at man slik kan ta vare på nevrale forbindelser som lagrer minner, personlighet og identitet – det såkalte «connectomet»
- Den australske nevroforskeren Ariel Zeleznikow-Johnston er blant dem som jobber med dette internasjonalt
- Han er aktuell med boken The Future Loves You. How and Why We Should Abolish Death, som nylig ble gitt ut på det renommerte britiske sakprosaforlaget Allen Lane
---
