Er det forsvarlig å utgi nedtegnelser av privat art, selv om opphavspersonen er aldri så kjent? Boken Notes to John, som utgis 22. april, har utløst en større debatt om etikk og publisering.
I boken får vi tilgang til den amerikanske forfatteren Joan Didions notater om samtaler hun har hatt med psykiater. Tekstene, som ble påbegynt i 1999, henvender seg til ektemannen John Gregory Dunne, og tar for seg tema som barndom, depresjon, alkoholisme og forholdet til datteren, Quintana.
Ifølge amerikanske og britiske medier ble dagboken oppdaget av forvaltere av Didions verk kort tid etter hennes død i 2021. Notatene var ordnet kronologisk og plassert i et arkivskap ved siden av skrivebordet i forfatterens hjem. Hun skal ikke ha etterlatt seg noen instrukser om hvordan de skulle behandles.
Forfatter, skribent og redaktør Anne Bitsch er blant dem som reagerer skarpt. Hun peker på at Didion ikke har gitt noen form for samtykke.
– Utgivelsen er dypt problematisk. Dette er å regne som et råmateriale som er skrevet av et menneske i en sårbar situasjon, mens hun fremdeles gikk i psykiatrisk behandling. At hun ikke har sagt nei til publisering, betyr ikke at hun har sagt ja, fremhever hun.
Bitsch har et nært forhold til Didions forfatterskap, og har formidlet det i egne tekster.
Knytter boken til ikonet Didion
Didion nådde et større publikum med de selvbiografiske bøkene The Year of Magical Thinking (2005) og Blue Nights (2011). Ifølge utgiverne i amerikanske Knof og britiske 4th Estate var samtalene med psykiateren «sentrale for Didions forståelse» av temaene hun tok for seg i disse sene verkene.
Forlegger i 4th Estate mener boken byr på et «dypt bevegende og forbausende intimt portrett» av mennesket bak den litterære skikkelsen Didion.
---
Joan Didion
- Amerikansk essayist, forfatter og journalist. Født i California i 1934, død av komplikasjoner fra Parkinson sykdom i 2021
- Berømt for sine essay om kultur og politikk i USA på 1960- og 1970-tallet
- I senere år kjent også for memoarene De magiske tankers år og Blue Nights hvor hun skriver om tapet av ektemannen og datteren
- I april utgis boken Notes to John, 46 oppføringer fra Didions hånd om samtaler hun hadde med psykiater. Disse skal utgis slik de er, kun språkvasket og tilført fotnoter
---
Bitsch mener beslutningen om å utgi notatene kun handler om den opphøyde posisjonen Didion oppnådde som forfatter og kulturperson.
– Jeg tror utelukkende dette kan knyttes til ikoniseringen av henne. Didion og Dunne levde interessante liv som medlemmer av den amerikanske kultureliten. Det er klart at nedtegnelsene har et stort kommersielt potensial, kommenterer hun.
Selv om Didion var åpen om alkoholbruk og sine mangler som mor, var hun også opptatt av fasade og image
— Anne Bitsch
Den systematiserte og åpne måten Didion etterlot seg notatene på, har vært gjenstand for diskusjon. Mens enkelte – også blant Didions nærmeste, ifølge en anonym kilde til The Observer – har pekt på at forfatteren var svært bevisst på hva hun delte og ikke, og at dette uansett taler mot publisering, har Didion-biograf Tracy Daugherty motsatt inngang. Han tror ikke at Didion ville etterlatt seg et så rikt materiale ved et uhell.
Bitsch stiller seg derimot kritisk til at Didion selv så for seg utgivelse:
– Absolutt ikke. Selv om Didion var åpen om alkoholbruk og sine mangler som mor, var hun også opptatt av fasade og image. Uten å ha lest de aktuelle notatene, er det grunn til å tro at disse var private.
– Forståelig, men vanskelig
John Erik Riley er forfatter og redaksjonssjef for skjønnlitteratur i Cappelen Damm, og intervjuet selv Didion i forbindelse med boken Amerikanske tilstander (2008). Også han beskriver Didion som en som var kjent for å holde kortene tett til brystet når det gjaldt personlige forhold, og tror dette kan være med å styrke interessen for utgivelsen.
– Distansen var noe hun også delvis ble kritisert for.
– Fra ditt ståsted i forlagsbransjen, kan du forstå at denne boken gis ut?
– Ja, absolutt. Didion er en av USAs viktigste forfattere og essayister, med et sterkt og omdiskutert forfatterskap. Men jeg sitter altså ikke med manuskriptet og de etiske og juridiske vurderingene som er gjort.
– I utgangspunktet høres det tidlig ut å gi dette ut nå, legger han til
I utgangspunktet høres det tidlig ut å gi dette ut nå
— John Erik Riley
Praksisen med å gi ut en tekster posthumt, er langt fra er ny, fremhever Riley. Han nevner særlig Max Brods publisering av blant annet Franz Kafkas Prosessen, til tross for forfatterens instrukser om at tekstene skulle destrueres.
– Brod argumenterer for hvorfor han ville gi dette ut, som at han følte seg forpliktet, eller tegn og signaler han skal ha fått fra Kafka. I dag skal vi uansett være glade for at han gjorde det.
Notes to John skiller seg ut ettersom Didion tar for seg samtaler fra terapirommet, påpeker Riley. Han legger til at det i dette tilfellet er tre som ikke kan snakke for seg. Dunne døde i 2003, mens datteren døde bare to år senere.
– Når man gir ut slike nedtegnelser, vil det kunne føre til sterkere «virkelighetseffekt» i andre av forfatteres bøker.
– Er det riktig å gi ut disse notatene, eller burde de forbli i det private?
– Før eller senere vil det nok være riktig. Men dette er et vanskelig etisk landskap der man hele tiden må vurdere tidspunktet og hvem som rammes av utgivelsen.
– Skrev ikke for å bekjenne
Anne Bitsch mener utgivelsen heller ikke kan forsvares som nyttig for fortolkningen av Didions forfatterskap.
– Joan Didion var et menneske som i ulike tekster skildret egen sårbarhet. Men hun skrev aldri for å bekjenne som sådan.
Hun viser til essayet «On Keeping a Notebook», som ble republisert i boken Slouching Towards Betlehem.
– Der skriver Didion at notater utelukkende er noe hun skriver for sin egen skyld. Hun skriver for å huske hvem hun var på et gitt tidspunkt, ikke fordi de ga et sant bilde av virkeligheten som det kunne finnes motstridende historier om.
Bitsch mener den posthume utgivelsen flytter grenser, og at den vil ha konsekvenser også for andre forfattere.
– Dette innebærer at skrivende mennesker må tilintetgjøre dagbøker, brev og annet materiale før sin død, da man ikke lenger kan være sikker på at alminnelige kontraktregler for samtykke til publisering gjelder.
