– Forventningen om stabil lykkefølelse er et populærpsykologisk skjeggkre som har hengt seg fast i veggene våre og nekter å slippe taket, fastslår Vik.
Han er både psykolog og filosof. Nå debuterer 40-åringen som forfatter med boka Å leve med strev.
Vårt Land intervjuer Vik mens han rusler rundt i Firenzes gater i Italia. Her er han på skriveperm for å gjøre siste finish på manuset. Man kan mistenke at de vakre omgivelsene påvirker sinnstilstanden hans:
– Det ligger mye god mental helse i kunsten, litteraturen, mytologien og historien. Å gå på kunstgalleri er en enormt undervurdert kilde til psykisk helse. Leger burde skrive ut resept på det; det er mye bedre enn å foreskrive fysisk fostring, fastslår Vik. Han tilføyer:
– Heidegger sa at hvis han skulle gi ett råd, så var det å tilbringe mer tid på kirkegårder, der blir du bevisst din snarlige ikke-eksistens, og det gir perspektiv. Jeg tror det er et godt råd.
---
Ole Magnus Vik
- Alder: 40
- Bosted: Oslo
- Yrke: Psykolog. Utdannet psykolog og filosof
- Verv: Leder for Norsk forening for eksistensiell terapi
- Aktuell: Har skrevet Å leve med strev, Kagge Forlag
---
Kan kalles hyklersk
På spørsmål om hva som fikk ham til å skrive bok, svarer Ole Magnus Vik at det handler om en mild frustrasjon – tidvis ganske intens, retter han det til – over alle de forenklende oppskriftene som florerer i offentligheten fra folk som påberoper seg å vite hvordan man skal leve et godt liv.
– Jeg kan kalles hyklersk, for jeg kritiserer noe jeg er en del av. I redelighetens navn tar jeg i alle fall eierskap til mitt eget hykleri, ler Vik.
– Har du opplevd at ditt eget liv har vært et strev?
– Selvfølgelig har jeg det. I kraft av å være et menneske opplever jeg det nærmest daglig. Det er vårt livsvilkår.
Men Vik legger vekt på at han ikke har brukt sin egen historie aktivt i boka.
– Jeg er kritisk til denne typen intimisering i det offentlige rom, som blir mer og mer vanlig når vi snakker om mental helse. Det er blitt en holdning i samfunnet om at hvis noe er selverfart, så har det større gyldighet. Jeg går ikke med på at det er noen automatikk i det. Tvert imot, så ser vi at selvbiografier sjelden er mer til å stole på enn biografier skrevet om samme person av andre. Man ser ikke seg selv slik man ser andre, slik Bibelens metafor om bjelken i ditt eget øye og flisen i din brors, illustrerer.
Selvrealisering er sludder
Vik ønsker heller å ta i bruk erfaringskompetansen til store tenkere som har levd før oss:
– Jeg er ingen ekspert som taler fra sin visdomsposisjon. Jeg takler ikke livet verken bedre eller verre enn gjennomsnittet. Men jeg tror det er meningen at vi skal streve. De tre store tenkerne som de siste par århundrene kanskje har formet vår tids forståelse av mennesket mest, Darwin, Freud og Sartre, var uenige om mye. Men de var hjertens enige om at livet var en kamp. Ingen av dem snakket om at vi skulle trives.
I antikken var lykke heller forstått som det å kultivere sjelen og dydene; det var lite snakk om følelsene, påpeker Vik:
– Nå forventer vi å vandre rundt på et stabilt platå av positive følelser. Den forståelsen av lykke samsvarer dårlig med vår psykologi. Å tro at vi har et psykisk kjerneselv, en ekte versjon av oss selv som kan realiseres, er sludder. Ja, det kan til og med være helseskadelig. Vi blir ikke realiserte som mennesker før vi ligger i graven. Liv er bevegelse og konstant endring, fastslår Vik.
Å tro at vi har en ekte versjon av oss selv som kan realiseres, er sludder
— Ole Magnus Vik
Menneskefiendtlig
Vik går også til angrep på den maslowske behovspyramiden. Han mener den forfekter at vi må dekke våre dyriske behov før vi kan dekke våre åndelige behov.
– Det mener jeg er et angrep på vårt menneskeverd. Det å søke mening er jo like grunnleggende menneskelig som det å dekke fysiske behov. Alle livsdyder må kultiveres, og det tar et helt liv å gjøre det. Det kan ikke reduseres til teknikker man finner enkle oppskrifter på. Dette er det mange som tjener store penger på. Man selger folk helt menneskefiendtlige oppskrifter som fort kan gjøre vondt verre.
– Har du eksempler?
– Hvis du googler hvordan bli kvitt angst, hvordan få bedre selvfølelse eller hvordan få bedre parforhold, så vil du få hundrevis av eksempler på det. Noen av rådene kan selvfølgelig være gode, men langt fra alle. Råd som isolert sett verken er dumme eller dårlige, kan likevel fort bli det når det generaliseres slik det gjerne gjør. Universelle råd er problematiske. Og det er lite ydmykt. Det er ofte når vi er på vårt mest selvtilfredse at vi er lengst ute på vidda. Det er når vi er på vårt sterkeste, at djevelen frister oss mest.
– Så hvilke råd gir du selv?
– At vi må lære oss å leve i det forvirrede og uklare både-og, heller enn det kategoriske og enkle enten-eller. At livet består av bevegelse mellom sorg og glede, hat og kjærlighet. Kjærligheten alene kan ikke redde oss, slik mange i de såkalte hjelpeyrkene har en romantisk forestilling om. Kjærlighet, empati og gode intensjoner kan like gjerne skape trøbbel. Sannheten er at noen av de verste grusomhetene gjøres i kjærlighetens navn.
Fordummende
Som psykolog, forteller Vik at de fleste som kommer til han, har gruet seg på forhånd.
– De har en høy terskel for å gå til psykolog. Før de kommer dit, har de som regel prøvd mange av de snusfornuftige rådene i samtiden. De har prøvd å leve i nuet. Prøvd å være takknemlige. Prøvd å gi seg selv kjærlighet. Prøvd å redusere bruken av smarttelefon. Prøvd å spise sunt og trene daglig. Likevel kommer de med alt strevet og fortvilelsen. Det er et gap mellom en kultur som kommuniserer alle de enkle løsningene og det livet folk sliter med.
Det er et gap mellom en kultur som kommuniserer alle de enkle løsningene og det livet folk sliter med.
– Hvordan møter du selv disse pasientene?
– Med en radikal anerkjennelse av deres rett til å være i verden på sin måte, selv om det skulle framstå som sært, vulgært eller hensynsløst overfor omgivelsene. De fleste psykologer har en forestilling om at de har et verdinøytralt rom, men det stemmer ikke. Det vi sier har lett for å bli normerende. Vi tar med oss menneskesynet vårt inn i den praksisen vi driver, inkludert våre visjoner for det gode liv.
– Men du er unntaket?
– Jeg prøver virkelig å møte mine pasienter med så stor grad av verdiåpenhet som jeg kan. Men jeg er vel vitende om at heller ikke jeg klarer det helt.
Sitter på en stein og gråter
Ole Magnus Vik er leder for Norsk forening for eksistensiell terapi. Han har tydelige idealer om hvordan hans egen psykologpraksis skal være:
– Min viktigste jobb er å utforske pasientens sannhet og virkelighet. Dette selv om mange pasienter ønsker at jeg skal ta ekspertrollen og fortelle dem hva de skal gjøre. Men jeg kan ikke bygge deres livssannheter. I beste fall kan jeg stille dem spørsmål som gjør at de blir i stand til å bygge dem selv. Terapi handler om å gå sammen med pasienten slik livet er, selv om det skulle arte seg som Jobs bok.
– Hvordan skiller vi mellom strev og virkelige vanskeligheter?
– Jeg er usikker på om det skillet er relevant. Alt er grader av strev. Jeg vil si at skalaen går fra veldig vanskelig til umulig. Noen ganger strever vi så mye at vi kollapser. Det er helt normalt. At et livsprosjekt kollapser i ny og ne kan egentlig være sunt, uten at jeg vil romantisere livssmerten det fører med seg. Spørsmålet er ikke om livskrisene vil komme, men når de kommer. Det er en dypt menneskelig ting.
– Kan religion være til hjelp?
– Ja, det kan det være. Alle kilder til mening kan være viktige, om det er religion, filosofi, politikk, ideologi eller vitenskap. Men hvis man blir totalitær eller fanatisk i sin livsanskuelse, så det verken sunt eller respektfullt. Det finnes gode og dårlige måter å leve på. Men vi må finne meningen selv.
– Hva gjør du selv for å håndtere livet?
– Ut over å gå på museum og skrive bøker, så sitter jeg på en stein i skogen og gråter over tilværelsens urettferdighet. Det tror jeg er sunt.
