Hilma af Klint (1862–1944) er et fenomen i kunstverdenen: En abstrakt maler og mystiker med voldsom appell, langt utenfor de smalere kretser. Men om etterkommeren Erik af Klint får det som han vil, skal maleriene vekk fra offentligheten.
I stedet skal de oppbevares i et tempel, kun tilgjengelig for utvalgte åndelig søkende, skriver svenske Dagens Nyheter.
For det Hilma af Klint lagde, er ikke kunst, ifølge ham:
– Det er budskap fra åndeverdenen. Punktum, sier Erik af Klint til avisen.
– Uheldig og autoritativt
Erik af Klint er styreleder i Stiftelsen Hilma af Klints Verk, som forvalter kunstnerskapet. Han ønsker en streng etterfølgelse av stiftelsens vedtekter, som ifølge ham betyr at bare de som søker spirituell innsikt, eller som kan bidra til å fullføre det af Klints «åndelige veiledere» igangsatte, kan få tilgang.
– En uheldig tolkning av vedtektene, mener Iris Müller-Westermann, tidligere seniorkurator ved Moderna Museet i Stockholm.
Müller-Westermann har jobbet med Hilma af Klints kunst i en årrekke, og står bak den store retrospektive utstillingen som for alvor gjorde henne kjent i 2013.
– Hvordan skal man definere og velge ut hvem som er åndelig søkende? Det virker lite gjennomtenkt, og er dessuten autoritativt og i praksis umulig, mener hun.
Dyp intern uenighet
Erik af Klints krav har blitt møtt med hoderystelse i kunst- og museumsverdenen.
– Hilma af Klint er et fantastisk fenomen. Det er først de siste 20 årene at hun virkelig er blitt skrevet inn i kunsthistorien. Det ville være veldig trist om hun forsvant igjen, sier Munch-museets direktør Tone Hansen til Klassekampen.
Men forsøket på å hente verkene ut av museene, er bare siste trekk i en lang konflikt innad i stiftelsen. Uenighetene har handlet om hvordan arven etter pioneren skal ivaretas, om kommersialisering og om malerier skal kunne selges. Erik af Klint har stevnet resten av styret i Hilmastiftelsen for tingretten i Stockholm, med krav at alle andre enn ham selv må gå av.
Jeg tror vi nå kan si at Hilma af Klint er blitt like viktig for Sverige som Edvard Munch er for Norge
— Iris Müller-Westermann, kurator ved Moderna Museet
Styret består ellers av fire medlemmer fra den antroposofiske bevegelsen i Järna, som ifølge vedtektene skal være i flertall. Også finansfamilien Ax:son Johnson er representert, fordi de har investert millioner i forskning og formidling av kunstnerskapet.
---
Hilma af Klint
- Svensk kunstner (1862–1944). Regnes som en pioner innen abstrakt bildespråk
- Var orientert med åndelige bevegelser som teosofi og antroposofi
- Siden 1972 har Stiftelsen Hilma af Klints verk forvaltet samlingen. De har en samarbeidsavtale med Moderna Museet i Stockholm
---
Hilma af Klints etterkommere mener styret har utnyttet den raskt voksende arven etter henne, og at de har skadet styrets omdømme.
Varg Gyllander er talsperson for stiftelsen og representerer også noen av antroposofene i styret. Han uttaler at medlemmene ser de rettslige kravene som et forsøk på å forsinke og sabotere arbeidet deres. Til DN sier han at kravet baserer seg på en «grov feiltolkning».
Sjansen er uansett liten for at styreleder vinner frem med sitt krav, ettersom ingen andre i styret deler hans standpunkt, skriver avisen. Af Klint har tidligere gjort flere fremstøt for å få myndighetene til å involvere seg.
Ånd, kunst og kommers
– Når en religion havner på museum, er den død. Dette er ikke ment å være offentlig. Utstillingene, bøkene, bildene, teppene, sokkene – ikke noe av det er tillatt, sier Erik af Klint til DN.
Hilma af Klint var en maler og antroposof fra svensk adelsslekt. Hun var medlem i gruppen De fem, som drev med seanser for å komme i kontakt med åndeverdenen. Ett stridstema er altså hvorvidt bildene hennes først og fremst tilhører det religiøse feltet eller kunstfeltet.
De kan høre hjemme begge steder, mener Müller-Westermann.
– Jeg mener det blir misvisende å plassere det i enten den ene eller den andre båsen. For Hilma af Klint var det så langt jeg kan se ikke noe skille mellom kunsten og det åndelige, sier hun.
For Hilma af Klint var det så langt jeg kan se ikke noe skille mellom kunsten og det åndelige
— Iris Müller-Westermann, kurator ved Moderna Museet
Hun minner om at Hilma af Klint var en utdannet og dyktig kunstner. Samtidig var hun opptatt av å åpne seg mot «det ukjente» i selve skapelsesprosessen.
– Kunst har alltid ulike plan og nivåer, slik at det finnes flere måter å se og motta den på. Der én kan se fargene og formene, kan en annen, mer spirituell orientert betrakter kanskje nå høyere frekvenser.
Ble verkene kun synlig for en liten gruppe, ville det også bryte med kunstnerens intensjon, mener hun.
Erik af Klint har selv avvist at han hindrer folk i å oppleve motivene, ettersom det kun er originalene han ser for seg å kunne inndra. Bildene vil være tilgjengelig som reproduksjoner, påpeker han.
– Staten burde gå inn
Af Klint-utstillingen på Moderna Museet i 2013 tok for seg hele kunstnerskapet, som frem til 1980-tallet hadde vært så å si glemt. Den ble en suksess, turnerte i Europa og tiltrakk seg rundt en million besøkende.
– Det var helt uventet, vi trodde virkelig ikke at det skulle bli så stort, sier Müller-Westermann, som tror af Klints abstrakte og spirituelle kunst treffer noe i en materiell, men likevel søkende nåtid.
Også i USA har interessen for Hilma af Klint vært markant. Kunstneren er blitt så stor, så raskt, at noe må skje med måten arven etter hennes forvaltes på, mener kunsthistorikeren.
Hun mener Hilmastiftelsen, med sine stridigheter og sitt kommersielle utgangspunkt, ikke kan håndtere og ivareta det alene.
– Staten, gjennom kulturdepartementet, burde kunne være med å ta ansvar for kunstnerskapet, sier Müller-Westermann til Vårt Land.
Forslaget hennes ble først meldt av Dagens Nyheter i Sverige.
Hun trekker linjer til en annen berømt, moderne kunstner som i sin tid donerte hele samlingen sin til Oslo kommune.
– Jeg tror vi nå kan si at Hilma af Klint er blitt like viktig for Sverige som Edvard Munch er for Norge.
