Kultur

Danmark får ny litteraturkanon: – Viktig når polariseringen øker

DANMARK: Danske elever skal lese flere kvinnelige forfattere når landet fornyer sin omdiskuterte litterære kanon fra 2005.

Her hjemme har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) skapt debatt med planer om en felles kanon i norsk grunnskole for litteratur, sanger og historiske hendelser.

Nå har Danmarks barne- og utdanningsminister Mattias Tesfaye (S) varslet en fornyelse av landets allerede 20 år gamle litterære kanon. Tesefaye mener nåtiden preges av sterk polarisering, og tror en slik liste kan virke samlende.

– En måte å vise unge at de vokser opp i et land med en historie og kultur vi er felles om, sier han til Danmarks Radio.

Seks til åtte forfattere blir obligatorisk lesning for danske elever i videregående skole, og denne gangen skal kjønnsbalansen bli jevnere enn sist.

Én kvinne i dagens kanon

Forrige gang Danmark innførte en kulturkanon, i 2005, fikk den daværende konservative og liberale regjeringen kritikk for å bare ha med én kvinne: Karen Blixen. Listen inneholder ellers 13 menn, blant dem Ludvig Holberg, N.F.S. Grundtvig og H.C. Andersen.

Nå skal flere kvinner inkluderes, lover Tesefaye, som tilhører Mette Frederiksens sosialdemokratiske regjering.

Danmarks barne- og kunnskapsminister Mattias Tesfaye. Arkivfoto fra et EU-møte i 2022. Foto: Olivier Matthys/AP.

Komiteen som skal foreslå nye verk, består av lærere, litteraturvitere og kritikere. Den skal ledes av Anne-Marie Mai, som er professor i nordisk litteratur.

– Dette har jeg ventet på i 21 år, sier Mai til den danske avisen Politiken.

Hun var blant dem som kritiserte den forrige kulturkanonen for å utelate navn som Tove Ditlevsen og Inger Christensen.

Nordmenn på ekstraliste?

I tillegg til de seks til åtte obligatoriske forfatterskapene, skal komiteen også utforme en tilleggsliste med 25–30 navn. Herfra skal lærerne velg minst 12 forfattere å undervise i, og disse kan komme fra hele Norden, medregnet Grønland og Færøyene.

Overfor Politiken forsvarer Tesefaye videreføringen av en kulturkanon med verdien av å forstå hvor man kommer fra, selv om han ikke har noe imot at unge ser på «youtubere fra alle verdens hjørner».

Også Nordtun har vist til viktigheten av fellesskapsfølelse som et bakteppe for en kulturkanon i norsk skole.

– I den tiden vi er inne i, er det viktigere en noen gang at vi får fram kva som er vår felles kulturarv og våre røtter, sa hun i et intervju med Vårt Land i februar.

Senest 30. september skal forslaget til en oppdatert kanon legges frem.

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Mer fra: Kultur