Etter suksessen med Bent Sørensens Matteuspasjon i 2021, har Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival på ny bestilt pasjonsverk fra den danske komponisten. Denne gang ble oppgaven å skrive pasjon for et lite ensemble.
– Der Matteuspasjonen slutter med at man går inn i tåken, begynner Johannespasjonen motsatt vei, ved at man går inn i lyset, sier Bent Sørensen.
Lyset fant komponisten som et sentralt motiv i Johannesevangeliet, og det gjenspeiles også i verket han selv har skapt.
En kvintett fra Ensamble Allegria blir eneste instrumenter som skal akkompagnere stemmene fra det danske koret Theatre of Voices. Stjernedirigent Paul Hillier leder det hele når verket urfremføres under Oslo Kirkemusikkfestival tirsdag 25. mars.
Ender på en cliffhanger
– Jeg ble litt inspirert av de TV-seriene der det er en liten forutanelse om hva som skjer i neste episode, sier Bent Sørensen.
Tiden strakk ikke til for å lage en fullstendig pasjon, så lidelsesfortellingen er delt opp i to deler, eller «sesonger», som Sørensen har kalt dem. Han har nemlig også vært opptatt med å ferdigstille en opera sammen med Jon Fosse som har premiere i Bergen denne våren. Første sesong, som spilles tirsdag, ender dermed med en cliffhanger, mens Jesus henger på korset.
Johannespasjonen begynner ved at man går inn i lyset
— Bent Sørensen, dansk komponist
– Hva skjer så? Og vi vet jo godt hva det er som skjer, forteller Sørensen.
Men først neste år kommer neste sesong, der publikum først får møte Maria Magdalena som har kommet til Jesu grav. Og Maria Magdalena blir også sentral i denne første sesongen av lidelsesfortellingen.
– Johannesevangeliet er det evangeliet som setter Maria Magdalena mest frem i lyset, mener Sørensen.
– Hun er jo ikke hovedpersonen, for det kan ingen andre enn Jesus bli i et evangelium. Men hun er tett ved å være hovedperson.
Apokryfe tekster
I første del får vi blant annet høre om Lasarus, oppvekkelsen som blir et før-ekko for Jesu egen oppstandelse. Men også andre tekster enn Johannesevangeliet er flettet inn i den nye pasjonen.
– Jeg bruker en av de gnostiske tekstene, Mariaevangeliet, som handler litt om: Hvorfor elsket Jesus Maria Magdalena mer enn de andre disiplene?
Spørsmålet stilles nettopp av en av de andre disiplene. Bent Sørensen påpeker at det har oppstått gåter omkring hvor nær relasjonen mellom Jesus og Maria Magdalena var. Han vil likevel ikke lage en kjærlighetshistorie i pasjonen, slik noen tolkninger vil ha det til.
– Men jeg har ikke noe imot å indikere at følelsene mellom de to kanskje var annerledes enn Jesu følelser for de andre disiplene.
Foruten Mariaevangeliet har Sørensen brukt tekster fra Filip- og Thomasevangeliet. Vi har kun fragmenter igjen av disse tekstene, men komponisten har flettet inn det han mener bidrar til poesien i lidelsesberetningen. Han er ikke særlig redd for å få kritikk for å bruke apokryfe tekster.
Maria Magdalena er tett ved å være hovedperson
— Bent Sørensen, dansk komponist
– Jeg synes ikke det er noe blasfemisk i disse tekstene. Jeg forsøker heller ikke å provosere noen med denne pasjonen.
Sørensen har også konferert med en prest og snakket med teologistudenter om verket. Han har fått forsikring om at det ikke er noe blasfemi i nettopp de tekstutdragene han har valgt å inkludere.
---
Oslo kirkemusikkfestival
- Arrangøres årlig i hovedstadens kirker og er blant landets største kirkemusikkfestivaler.
- Ble grunnlagt i 2000 av initiativtaker Bente Johnsrud som også er festivaldirektør.
- Arrangeres i år fra 21.-30. mars.
- Årets festival setter fokus på kirkemusikkutdannelsens utfordringer og nedleggelse av studieplasser.
- Fokuset er grunnen til at det ble bestilt en pasjon nettopp for lite ensemble.
---
Historisk samtale med evangelietolkninger
Også visesanger som tolker lidelsesfortellingen fra middelalderen og renessansen er brukt til den nye pasjonen. Sørensen kan ikke helt forklare hvorfor han valgte nettopp dette.
– Det var bare en fornemmelse. Det skulle bare være sånn.
Likevel har han latt seg inspirere av den franske komponisten Guillaume Dufay fra tidlig renessanse.
– Han har skrevet noen messesatser der han legger inn middelalderviser. Det er helt vilt godt laget, der man får en miks med annen musikk som passer inn, forteller Sørensen.
– Blir det en slags samtale mellom deg som nålevende komponist og tidligere musikere som har tolket den samme historien?
– Ja, det er et meget godt bilde.
Jeg forsøker ikke å provosere noen med denne pasjonen
— Bent Sørensen, dansk komponist
Johannesevangeliet
Tidligere har oversettelser av Johannesevangeliet blitt beskyldt for å bygge opp under jødestereotypier som opp gjennom historien har gitt grunnlag for antisemittisme. Enkelte Bibel-oversettelser har valgt å bruke ordet «judeer» i stedet for «jøder», for å unngå at jødene som sådan får skylden for å ville korsfeste Jesus.
– Har du tenkt noe på dette ordet når du har skrevet pasjonen?
– Nei, det har jeg egentlig ikke. For ordet «jøde» brukes slett ikke i de tekstene jeg har brukt, sier Sørensen.
Han mener likevel det er vanskelig å skulle endre ordet «jøde» i Bach sin berømte Johannespasjon når denne blir fremført i dag, slik det ble foreslått av musikkprofessor Øivind Varkøy for tre år siden. Sørensen nevner også flere store forfattere fra tidligere tider som betegner mennesker på måter vi aldri ville gjort i dag.
– Vi kan heller si at det er et eksempel på hvordan det en gang var. Jeg vet ikke om det kommer noe ut av å gå tilbake og endre lage det om. Men jeg forstår godt og har veldig stor sympati for tanken.
