– Vi har dessverre fått øve på det mange ganger i løpet av de seks årene jeg var i Kirkens Nødhjelp.
Dagfinn Høybråten snakker om å drive en organisasjon som har spisset fokuset på å være til stede som en del av den første responsen i en krise. Den tidligere lederen av Kirkens Nødhjelp (KN) nevner denne spissingen som noe av det viktigste han fikk til i sin lederperiode. Flom, jordskjelv eller krig. Kirkenes nødhjelpsorganisasjon skal hjelpe til der de kan når krisene rammer.
I sin nye bok, Stå i stormen, trekker Høybråten frem jordskjelvet i Tyrkia og Syria i 2023. Siden KN allerede er tilstedeværende i områdene må de hjelpe til med det de kan. Nødmidlene gir dem allerede 1 million kroner til å hjelpe til lokalt. På kort tid er 60 millioner samlet inn til å støtte lokalbefolkningen i krise.
Ingen selvbiografi
– Dette er ikke en biografi. Den har jeg allerede skrevet, sier Høybråten.
Målet hans med Stå i stormen er å dele de erfaringene han har fra lederposisjon politisk og bistandsorganisatorisk. Forhåpentligvis kan disse være til nytte for andre.
Å forbedre KN sitt krisearbeid er altså noe av det han er mest fornøyd med å få til som leder i organisasjonen. Men andre ganger er det frustrerende å møte på motstand i bistanden.
Dette er ikke en biografi. Den har jeg allerede skrevet
— Dagfinn Høybråten, tidligere leder for KrF og Kirkens Nødhjelp
– Kan du tenke tilbake på et øyeblikk der enten du eller Kirkens Nødhjelp ikke strakk til på den måten dere ønsket?
– Det er jo Gaza som kommer først opp.
Dagfinn Høybråten forteller at de gjennom krigen i Gaza har hatt flinke folk på bakken, og medarbeidere og partnere med stor kreativitet og vilje til å hjelpe.
– Men den frustrasjonen over at nødhjelp er der, men ikke kommer inn fordi noen stopper det, er nok den største frustrasjonen jeg har opplevd i den jobben.
Religiøse ledere har vært «alfa og omega»
Som bistandsorganisasjon er Kirkens Nødhjelp norske kirkers arm ut i verden. Men også samarbeidet med religiøse ledere og menigheter lokalt, der noe skjer, er sentralt hos KN sitt arbeid.
– Hvor viktige er religiøse ledere når det gjelder å få til endringer eller å jobbe med bistand?
– De er jo alfa og omega i de fleste land i verden. Vi må huske på, fra det sekulære Norge, å minne om at folk flest i verden tror. De religiøse lederne lyttes til av sin flokk.
I boken trekkes det frem et eksempel fra Etiopia. Selv om det lenge har vært forbud mot omskjæring av jentebarn, har dette hatt liten effekt. Men arbeidet med imamer og prester har derimot endret praksisen.
Religiøse ledere er alfa og omega i de fleste land i verden
— Dagfinn Høybråten, tidligere leder for KrF og Kirkens Nødhjelp
– Gjennom teologien har både muslimske og kristne ledere slått fast at praksisen ikke følger av tro, men av lokale tradisjoner. At det er skadelig og at det skader skaperverket.
Arbeid med å formidle dette budskapet gjennom lokale religiøse ledere har fått bukt med praksisen om å omskjære jentebarn i Etiopia, forteller Høybråten. Lignende prosesser har hjulpet i arbeidet mot barneekteskap.
Røykelovens far
Men Dagfinn Høybråten har også en lang politisk karriere bak seg, både i diverse ministerposter og som leder for Kristelig Folkeparti i perioden 2004-2011. Han er ganske sikker på hva han først og fremst vil bli husket for som politiker.
– De fleste vil nok svare røykeloven. Det var ikke planlagt, men sånn ble det. Jeg synes det er helt greit, for det er en reform som har bidratt til å gjøre Norge sunnere, sier Høybråten.
Tross dette, vil Høybråten også trekke frem arbeidet med å vektlegge og prioritere psykisk helse på budsjettet blant andre saker som har vært viktig for ham personlig.
– Det var et veldig forsømt område i helsetjenesten, sier Høybråten.
---
Stå i stormen
- «Personlige notater» i ny bok av Dagfinn Høybråten.
- Utgis på Verbum 26. mars
---
Verdimessig opprustning
Når vi spør om Høybråten ser noen endringer i hva som er viktig for KrF i dag, svarer han med at han ikke ønsker å være noen «syvende far i huset» som kommenterer eller prøver å forstå tiden bedre enn dem som styrer partiet nå.
– Men hvis du spør om den globale situasjonen, som preger både unge og eldre veldig nå, så vil jeg si at internasjonalt samkvem svekkes når ledere bruker mobbing og trusler slik Trump gjør.
I slike situasjoner er det selvsagt viktig å snakke om militær opprustning, slik det gjøres på nasjonalt plan om dagen, mener Høybråten. Men man må kunne tenke på flere ting samtidig, legger han til.
– Når demokratiet trues i mange land, så er det viktig at vi ikke bare ruster opp militært. Vi må også få en samtale om hvordan vi kan ruste opp verdimessig og møte disse truslene av ikke-militær art.
Vi må også få en samtale om hvordan vi kan ruste opp verdimessig
— Dagfinn Høybråten, tidligere leder for KrF og Kirkens Nødhjelp
Millioner kan dø av Trump-kutt
Blant truslene Trump allerede har gjort alvor av, er kutt i USAID i 90 dager. Det er snakk om kutt nær 80 prosent på det organet som står for omtrent 40 prosent av alle bistandsmidler i hele verden.
– Det er fortvilende å se på, for USA er den eneste humanitære stormakten. Vi smykker oss ofte med at Norge er den eneste, men det Norge kan bidra med i volum er småpenger i forhold til det USA har gjort, sier den avgåtte KN-lederen.
De mest nøkterne tallene Høybråten har plukket opp, hevder at amerikansk bistand har reddet tre millioner liv i året. Lederen for UNAIDS Winnie Byanyima har uttalt at 6,3 millioner mennesker kan dø av aids-relaterte årsaker de neste årene grunnet kuttene fra USAID.
– Det er millioner som kommer til å dø som følge av disse raske beslutningene.
Størst blant dem
– Du avslutter (nesten) boken med kjærligheten, det største av alt. Hvorfor avslutter du der?
– Fordi det representerer bunnstokken både i mitt samfunnsengasjement og i mitt personlige liv. Det oppdraget jeg har som menneske og som troende menneske, det er å elske. Gud og menneske. Det er det dobbelte kjærlighetsbudet. Jeg tror ikke at det er noe mer sentralt i dag enn å løfte det perspektivet for andre mennesker, sier Høybråten.
– Det jeg har lært i mitt internasjonale virke er hvor utrolig privilegerte vi er i Norge, som kan leve så godt i fred og frihet. Og hvor viktig det er at vi løfter blikket til noe større enn oss selv.
– Vi er privilegerte nok til å kunne hjelpe?
– Definitivt. Og noe av det jeg er stolt av fra tiden i Kirkens Nødhjelp, er at på tross av at det har vært forsøk på å gi mindre enn den ene prosenten som vi er enige om i vårt land å gi i bistand, så har man hvert år landet på at vi gir én prosent og ofte litt mer. Det har vært en kamp hvert år, og KN har hevet røsten. Jeg er glad for at vi har lykkes de siste årene og jeg håper at det fortsetter.
