Den siste tiden har det stormen rundt Cecilie Hellestveit. Flere har stilt spørsmål knyttet til hennes forskertittel og hvor relevant den er når hun uttaler seg i media om Israel og Palestina. Andre har lurt på om «institutt»-tittelen til Hellestveits Folkerettsinstitutt er misvisende. Blant kritiske spørsmål og saklige refleksjoner har det vært fullt av useriøse kommentarer og anklager med faktiske feil.
– Det er en fortsettelse av en storm som har foregått en stund, sier Cecilie Hellestveit.
– Det handler om at jeg som fagperson ikke konkluderer med folkemord på Gaza, forteller hun.
Vil kritisere media
Cecilie Hellestveit mener at stormen rundt henne er et symptom på at frustrasjon over krigen tas hjem til Norge.
– Jeg ser dette som et tegn på at konflikten i Midtøsten siver inn i vår egen offentlighet. Jeg er en tilgjengelig person som man kan la raseriet sitt gå ut over.
Men Hellestveit vedkjenner seg også at det har vært innspill av faglig og saklig kritikk. Olav Elgvin, forsker i Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, ønsket å bidra til at det kom inn en seriøs stemme i stormen da han onsdag tok til Facebook for å skrive om debatten, forteller han til Vårt Land. Han understreker at han uttaler seg som privatperson i denne saken.
– Jeg vil ikke kritisere Cecilie Hellestveit. Jeg vil rette kritikken min mot mediene, sier Olav Elgvin.
Han ville forsvare Hellestveit mot useriøse anklager, samtidig som han kritiserer at hennes uttalelser i media i saker om Israel og Palestina noen ganger blir fremstilt som en fasit.
«Ekspert», ikke «forsker»
«Har mediene tillagt Hellestveit for mye autoritet på folkerettslige spørsmål knyttet til Israel/Palestina? På det spørsmålet mener jeg faktisk at svaret er ja», skriver Elgvin, som har omformulert ordlyden noe etter publisering.
Til Vårt Land forteller han at dette er en diskusjon han som forskerkollega i utgangspunktet helst vil unngå. Likevel hoppet han inn i diskusjonen fordi han mente det trengtes nyanserte og mer seriøse stemmer.
– Cecilie Hellestveit står for det hun gjør og er en modig kvinne. Det har jeg respekt for, sier Elgvin.
Han understreker også at Hellestveit er en kompetent forsker, noe andre stemmer har stilt spørsmål ved i sosiale medier de siste dagene. Elgvin er heller skeptisk til at hennes forskertittel og tilknytning til Folkerettsinstituttet blir brukt i sammenhenger der han selv mener hun ikke snakker ut ifra en forskerrolle.
Men også denne kritikken mener Hellestveit er feilslått. Hun undres over tidspunktet Elgvin valgte å publisere, da det allerede har vært mye trykk rundt henne de siste dagene. Likevel sier hun at motivasjonen med å bidra til et mer seriøst debattklima er en legitim grunn. Vendingen til en faglig disiplindebatt ønsker hun også velkommen.
– Vi kommer fra forskjellige fagdisipliner hvor kvalitetssikring foregår på helt andre måter, sier Hellestveit.
Hun forklarer at folkerettsjus er en normativ disiplin, og dessuten en som har blitt nedprioritert i Norge. Hun samarbeider gjennom sitt Folkerettsinstitutt med forskningsinstitusjoner utenlands og innenlands.
Ikke godkjent av Forskningsrådet
I Facebook-innlegget kritiserer Olav Elgvin at Cecilie Hellestveit i media blir presentert som forsker ved Folkerettsinstituttet når hun uttaler seg om Israel og Palestina.
«Mine tanker her kommer fra en posisjon som forsker som også deltar i offenligheten med ulike “hatter”», skriver Elgvin i innlegget.
Både han selv og Cecilie Hellestveit har mye kunnskap om Midtøsten, blant annet basert på erfaring fra områdene, forteller Elgvin. Samtidig er han opptatt av at han selv ikke skal uttale seg som «forsker» når det kommer til Midtøsten-spørsmål. Her har han nemlig ikke en faglig bakgrunn fra forskning, selv om han sitter med mye kunnskap.
– Men mange medier har brukt forskertittelen på Cecilie Hellestveit sine uttalelser om Israel og Palestina, som jeg ikke mener er riktig. For det første så har hun ikke publisert fagfellevurdert forskning på Israel og Palestina, sier Elgvin.
For det andre mener han at det er problematisk å nevne Folkerettsinstituttet i disse sammenhenger. I Facebook-innlegget skriver Elgvin at instituttet kun ser ut til å ha Hellestveit som fast ansatt og dermed mangler andre institutters mulighet for intern kvalitetssikring mellom kolleger og metodedrøfting. Dessuten har Folkerettsinstituttet kun hatt ett oppdrag fra det offentlige, fra 2019, og er heller ikke godkjent av Forskningsrådet som et forskningsinstitutt.
– Når Hellestveit omtales som forsker fra Folkerettsinstituttet, så skapes det et inntrykk av at her er det en forskningsinstitusjon som står bak. Men dette er ikke et forskningsinstitutt ut ifra de vanlige kriteriene.
Israel-Palestina i doktoravhandling
På sin side mener Hellestveit at det er feil å si at hun ikke har forsket på Israel og Palestina. Hun undres over kravene som stilles, og påpeker igjen at folkerettsjus har vært uinteressant i Norge og at disiplinene har andre former for kvalitetssikring.
– De som sitter i Forskningsrådet, i sine komitéer, de er ikke folkerettsjurister. Og de forstår ikke at folkeretten er et annet fag, omtrent som Elgvin, sier Hellestveit, som legger til at hun heller ikke har søkt om å få Folkerettsinstituttet godkjent som et forskningsinstitutt.
Videre ramser Hellestveit opp forskning hun har gjort, der nettopp Israel og Palestina har vært en del av arbeidet.
– Jeg har skrevet om Israel-Palestina i min doktorgradavhandling, min monografi i folkerett, der det var fem professorer som vurderte den. Jeg har publisert om Israel-Palestina og folkerett i en stor bok om krigens folkerett ved Universitetsforlaget. At ikke det telles som vitenskapelige publikasjoner, det vet ikke jeg. Jeg har nettopp lagt frem en artikkel om Israel-Palestina og folkerett ved Universitetet i Praha, foran blant annet to professorer i folkerett.
Hellestveit kan også legge til at hun for tiden jobber med et prosjekt for det offentlige om folkerett i Ukraina. At Folkerettsinstituttet ikke har hatt mange oppdrag fra det offentlige, begrunner hun selv med at folkerett har vært uinteressant for norsk offentlighet frem til krigen i Ukraina.
– I Norge har vi forsket på fred, ikke på krig.
Gråtonene forsvinner i debatten
Når hun nå står i storm i sosiale medier – igjen – tar hun det med en fattet ro. Hellestveit mener at flankemiljøene på både israelsk og palestinsk side i Norge ikke er interessert i nyanser.
– Når sånne som meg sier at det ikke er krig i Norge, og at her er det fortsatt anledning til å ha nyanser i ressonementet, da blir jeg en som sviker saken. Men hos oss må det fortsatt være rom for gråtoner, mer enn svart/hvitt.
