Den energiske rytmen fra Boney M-låta By the rivers of Babylon fyller det store kjellerrommet i Grefsen Menighetshus, der Frivillighetssentralen holder hus.
Midt i sirkelen står Gerda Høgnes (94) og gir ordre om hva som skal skje. 25 damer over 80 følger lydig den myndige stemmen.
«Rett dere opp! Inn med magen!» beordrer Gerda, mens hun viser hvordan det skal gjøres.
Det danses, strekkes, løftes og balanseres. Den velkjente avstivingsøvelsen Planken skal holdes i ett minutt før man får hvile. Og 90-graderen, kjent fra Mesternes Mester, skal vare like lenge.
– Men man får legge på et par grader for hvert år man er over 80, informerer Turid Karlsen (82).
Debut som 84-åring
Det er den ukentlige trimmen på Grefsen frivillighetssentral, som eies av Grefsen kirke. Daglig leder Astrid Sømoen (hun liker å kalle seg daglig gleder) bestyrer drøyt 50 frivillige pensjonister som selger bøker og pyntegjenstander, baker kaker, rydder plener og vasker vinduer for eldre mennesker i lokalområdet.
– Gerda er vår store maskot. Hun er i god form, lynkjapp i hodet og tøff i replikken, sier hun.
I ti år har gruppas eldste ledet trimmen på sentralen. Hun begynte altså med det da hun var 84.
– Tenk på dét, alle som føler at det er for seint å starte med ting! oppfordrer Gerda.
Hun nøyer seg ikke med kirketrimmen. Hver lørdag og søndag går hun bakkene opp fra Grefsenplatået og opp til Trollvannsstua. Det er flere kilometer og bratt.
– Det gjelder å holde seg aktiv. Man kan ikke sitte på rumpa hele dagen, da går det fort nedover, fastslår hun.
---
Gerda Høgnes
- Alder: 94 (i neste måned)
- Familie: En datter, to stedøtre, ti barnebarn, elleve oldebarn
- Jobb: To dager i uka på Grefsen frivillighetssentral, en dag på kontor og en dag som trimleder
- Hobbyer: Folkedans på Kreta
---
Første steg: Åpne døra!
Gerda mener hun har vært heldig med helsen, selv om hun sliter litt ned polynevropati, noe som påvirker balansen. Hun støtter seg litt i noen av trimøvelsene, men det er ikke snakk om å stå over noen oppgaver.
– Jeg klarer ikke å løpe ned til Frivillighetssentralen lenger. Men så lenge jeg kan lede trimmen, skal jeg ikke klage, sier Gerda.
– Hvor lenge kan du holde på?
– Jeg har truet med å slutte, men da skriker de i protest, vet du. Dermed fortsetter jeg. Så sprek som jeg er nå, går det fint å holde på. Men man vet jo aldri i min alder, ja - egentlig ikke i noen alder.
– Hva er hemmeligheten til å holde seg så sprek?
– Mye bevegelse! Da kan jeg spise akkurat hva jeg vil. Ferdig med det!
– Hvordan kommer man igang dersom man er blitt litt for inaktiv?
– Start med å åpne døra. Deretter går du ut. Det aller, aller viktigste man kan gjøre når man er gammel, er å gå.
Mistet mannen to ganger
Gerda Høgnes mistet mannen sin for to år siden. Det var et hardt slag. Hun får tårer i øynene når hun forteller om det. De to møttes på et tidspunkt i livet da begge hadde mistet sine ektefeller. De ble en bra match. De elsket å reise.
Hudfargen til Gerda forteller at hun fortsatt oppsøker steder der det er mye sol. Favorittstedet er Gran Canaria, der hun nyter å gå i naturen. Hun har med seg gåstaver fra Norge slik at hun kommer seg fram, selv om det er ulendt.
– Da kommer det gjerne folk og spør om jeg trenger hjelp. Det behøves ikke. Men jeg skulle gjerne hatt selskap. Jeg blir lei meg når jeg tenker på Birger, mannen min. Jeg mistet ham to ganger, først da han fikk Alzheimer og så da han døde. Det å være gammel og miste sin ektefelle, det er ikke enkelt.
Har ingen venner igjen
Før hun begynte i lede trimmen på Frivillighetssentralen pleide Gerda å lede en trimgruppe som gikk rundt Sognsvann i alt slags vær. De var 30 medlemmer.
– Den siste av de andre døde nå nylig. Hun var hundre år. Jeg er den eneste som er igjen. Det er det triste med å bli eldre. Jeg har ingen venner igjen, de er døde alle sammen.
Jeg har ingen venner igjen, de er døde alle sammen
— Gerda Høgnes
– Men hva med de du møter på frivillighetssentralen?
– Uten Frivllighetssentralen vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Her har jeg gode kolleger, og vi får mange vennskapelige samtaler. Men det er ikke det samme som vennskap man har hatt med folk man har kjent hele livet. Gamle vennskap må bevares, for man får ikke nye, gamle vennskap.
Bedre enn Sats
Etter en time med trim samles damene på Frivillighetssentralen til kaffe og vafler. Endorfinene flommer og lydnivået er høyt. Gerda svinser rundt og passer på at alle får plass.
– Hvorfor er det ingen menn med på trimmen?
– Mange har prøvd seg. Men det forsvinner ganske fort, sier Gerda.
– De syns nok det er kjekkere å kappe trær og klatre i stiger, tror Turid Karlsen.
Hun har Gerda som sitt store forbilde når det gjelder å ta vare på helsen:
– Gerda er streng og motiverende. Treningene hennes er mye bedre enn på Sats, fastslår hun.
