– De tenker gjerne på nedfrysing som en bedre form for begravelse, sier Annelin Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.
Eriksen har siden 2017 forsket aktivt på miljøer som er opptatt av såkalt teknovitenskapelig udødelighet. Sagt på en enklere måte: Forestillingen om at mennesket kan leve et evig liv på jorden. Mange av de som tror på dette, lar seg fryse ned i flytende nitrogen etter sin død – med et lønnlig håp om å kunne vekkes til live igjen på senere tidspunkt.
Deler av forskningen på dette feltet er støttet av midler fra svært kjente navn, ikke minst av Elon Musk og Jeff Bezos, to av verdens desidert rikeste mennesker – og tett på den amerikanske presidenten Donald Trump. Bezos har blant annet støttet Altos Labs, som forsker på cellefornyelse og forlengelse av menneskelig levetid. Musk har finansiert Neuralink og åpner for å kunne forlenge bevissthetens eksistens gjennom digitalisering. Et annet sentralt navn er PayPal-gründeren og Facebook-investoren Peter Thiel, som i likhet med Bezos har satset stort på anti-aldringsforskning.
– De er alle, i mer eller mindre grad, utalte transhumanister, og investerer i fremtidsteknologi. De gir oppmerksomhet og finansiering til en del av de private forskningsmiljøene, sier Eriksen.
– De tenker gjerne på nedfrysing som en bedre form for begravelse
— Annelin Eriksen, sosialantropolog
Vil forbedre menneskekroppen
Transhumanister ønsker å bruke vitenskap og teknologi til å forbedre menneskekroppen så vi kan leve lengre enn nå, og kanskje til og med overvinne døden. En annen av de mest kjente transhumanistene i verden er sjefingeniør i Google, Ray Kurzweil, som spiller en betydelig rolle i selskapets satsing på kunstig intelligens.
– Han er svært sentral, fordi han er så eksplisitt på hva og hvordan det nye mennesket vil oppstå. Dette skriver han blant om i boken «Singularity is near», sier Eriksen.
Et lignende budskap har Kurzweils allierte, Martine Rothblatt, som mener at vi i dag er i ferd med å bli en helt annen type menneske, som ikke er prisgitt vår biologi.
– Hvis ikke liv er avhengig av biologi, så er heller ikke død et biologisk fenomen, sier Eriksen.
Kan vi avlyse døden?
Vårt Land intervjuet nylig den australske nevroforskeren Ariel Zelenznikow-Johnston, som hevdet at vi allerede har teknologien til å kunne avlyse døden. Det står først og fremst på viljen, mener han. Andre er ikke like sikre. Jakten på evig liv befinner seg ifølge Eriksen i landskap som ligger mellom vitenskap og populærvitenskap.
– De som arbeider med forskning og utvikling av teknologi, som Tomorrow Bio i Tyskland, er på den ene siden eksplisitte på at det er evig liv de vil oppnå. På den andre siden sier de tydelig at de ikke kan love noe, sier Eriksen.
Håpet om det en dag blir mulig å gjenopplive menneskene som ligger nedfrosset i nitrogentankene, kaller de for en «teoretisk mulighet, et lite håp».
– Et typisk refreng er gjerne at en veldig liten sjanse er bedre enn ingen sjanse, sier Eriksen.
Forbedrede frysemetoder
Til sammen ligger det anslagsvis 500–600 hundre nedfrosne kropper rundt omkring i verden, fortrinnsvis i USA, Russland, Sveits og Kina. Ifølge Eriksen skal det også finnes nordmenn blant de nedfrosne. Hun forteller at frysemetodene er betydelig forbedret de siste årene. Det gjøres for eksempel stadige fremskritt i utviklingen av væskene som brukes ved nedfrysing, som hindrer ødeleggelse av celler.
– Noen mener også at veien til evig liv ikke er å tine kroppene opp igjen, men å bevare dem – og spesielt hjernene – så intakte som mulig for såkalt «whole brain emulation» eller «mind upload». Altså evig liv i en ny kropp, sier Eriksen.
Sosialantropologen har skrevet om denne tematikken på en tilgjengelig måte i boken Evighetsmennesket. Om vi noen gang kommer til å oppleve et jordisk evighetsmenneske, kan hun derimot ikke svare på:
– Som antropolog spår jeg ikke fremtiden og kan heller ikke gjøre noen vitenskapelig vurdering av den nevro -og nanovitenskapen dette er basert på, sier hun.
Dumpet borti miljøet ved et tilfelle
Det er heller ikke hennes jobb å være direkte kritisk til det hun forsker på. Derimot jobber hun med å forstå hvordan noe som kan virke fremmed og rart for mange, likevel kan gi mening for de det angår. I forskningen sin har professoren sammen med studenter og stipendiater vært til stede over tid og snakket med utviklere av kryonikkteknologi og mind upload-teknologi, aktive transhumanister og folk som «bare» har kjøpt seg medlemskap i en kryonikkorganisasjon for «sikkerhets skyld» eller fordi de ikke vil bli begravet i jord eller kremert.
– Man må, som antropolog, komme tett på, sier Eriksen, som for fem år siden fikk finansiering til et stort forskningsprosjekt fra Norges forskningsråd.
I Norge finnes det ikke kryonikkpraksis eller -forskning. Den norske sosialantropologen ble engasjert i tematikken da hun ved et tilfelle kom borti et aktivt transhumanistisk miljø under et forskningsopphold i Paris for snart ti år siden.
– Jeg kom over en plakat som inviterte til et møte om mulighetene i den nye medisinske teknologien kunne åpne for udødelighet og reversering av aldring. Jeg, som tidligere har forsket på religiøse bevegelser, ble fascinert av denne måten å forestille seg udødelighet på, forteller sosialantropologen.
Jeg, som tidligere har forsket på religiøse bevegelser, ble fasinert av denne måten å forestille seg udødelighet på
— Annelin Eriksen
Transreligion vil tilby evig liv, og bedre liv
Eriksen har tidligere forsket på radikal og gradvis kulturell endring som følge av konvertering til nye religiøse livssyn. Hun tror det i teknovitenskapen ligger et potensial til den samme formen for kulturell endring – at vi begynner å forstå mennesket, liv, død og tid på en ny måte.
I den populærvitenskapelige boken Evighetsmennesket skildrer hun blant annet den amerikanske bevegelsen Terasem, som er liten målt i antall aktive medlemmer, men litt større målt ut fra profileringsnivå og finansiering.
– Det er en bevegelse som mener teknologi vi kunne gi oss det religion alltid har lovet oss: evig liv, og bedre liv. Terasem omtaler seg selv som en transreligion, nettopp for å vise at religion må forstås på nytt i kontekst av den nye teknovitenskapen, sier Eriksen.
Terasem har en trosbekjennelse i fire punkter: Livet er meningsfullt. Døden er valgfri. Gud er teknologisk. Kjærlighet er det viktigste.
– Hva tenker du om disse punktene? I hvilken grad har de kontaktpunkter med kristendommen, for eksempel?
– Det er både tydelige likhetstrekk og åpenbare forskjeller. Det at Gud er teknologi innebærer, for dem, at mennesket vil bli noe annet i det øyeblikket singulariteten inntreffer. Vi vil kunne oppnå nye former for liv. Denne eskatologien, som leder frem mot et dramatisk skifte som gir mennesket nytt liv på et bedre sted, er ikke helt ulik den kristne eskatologien. Men det er selvsagt også grunnleggende forskjeller, ikke minst at det nye mennesket og det nye livet skal utvikles av mennesket selv, og at mulighetene ligger i teknologien.
Få kristne transhumanister
– Går det an å være kristen og samtidig jobbe for at menneskene skal kunne leve evig på jorda?
– Om det «går an» må de som selv er kristne svare på. Det finnes aktive kristne transhumanister, men miljøet er svært lite. Aktive transhumanistiske mormonere er et større miljø i USA, men likheten mellom transhumanismen og ideen om å bli til Gud, slik mormonere forstår det, er mer åpenbar.
– Hva er det som fascinerer deg mest med miljøet som jakter på teknovitenskaplig udødelighet?
– Det fascinerer meg at de bruker det vi ofte tenker på som religiøse begreper og ideer i en sekulær sammenheng. De «nekter» på et vis å la udødeligheten være et religiøst fenomen, sier Annelin Eriksen.
– Jeg tror også at bevegelsen kan fortelle oss mye om vår samtid, og hvilke paradokser vi i dag lever med.
---
Annelin Eriksen
- Norsk sosialantropolog, født 1972
- Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen siden 2011
- Har også erfaring som viserektor og prodekan. Er preses i Det norske Videnskabs-Akademi (DNVA)
- Leder prosjektet «Human Futures: A study of Technoscientific Immortality», finansiert av Norges forskningsråd
- Den populærvitenskapelige boken «Evighetsmennesket» (Universitetsforlaget 2023) er basert på denne forskningen
---
