Vi er på plass i Majorstuen kirke en marsdag under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Her er unge korister, samt studenter fra dirigentlinjen på Norges Musikkhøgskole (NMH) samlet. Dagens stjerne kommer fra England, men har reist fra sitt nåværende hjem i Danmark for å dele av sin kunnskap. Kvelden før har Paul Hillier dirigert Bent Sørensens nye Johannespasjon, og nå skal han skolere studentene ved NMH.
Noen av de oppmøtte på det åpne arrangementet henter noter idet Paul Hillier begynner å dirigere de unge sangerne. Så stopper han opp for å korrigere de ulike stemmegruppene før koret kan fortsette.
«Ikke gjør det vakkert!»
Etter ulike rettelser og omsynging av de ulike motivene, er det tid for studentene i dirigering. En av dem tar plass foran koret, mens Paul Hillier sitter på en stol ved siden av. Så begynner studenten å lede koret gjennom John Blow’s «Salvator Mundi» – verdens frelser.
Studenten gir korrigeringer til koret og lar dem øve på ett motiv av gangen. Så blander Hillier seg inn og veileder damestemmene, eller sopranene og altene.
– Ikke gjør det vakkert! sier Hillier.
Etter fire studenter er det tid for kaffepause. Vi griper tak i Pauline Beaucamp fra Dresden i Tyskland, som allerede har vært i ilden. Hun er i Oslo som utvekslingsstudent og går fjerde semester av en bachelor i dirigering.
Paul Hillier jobber minimalt med hendene
— Pauline Beaucamp, utvekslingsstudent i direksjon ved NMH.
– Jeg synes det er veldig kult hvordan Paul Hillier jobber minimalt med hendene. Alle gestene hans er veldig fine å synge til og enkle å tolke. Det er en veldig fin påvirkning å se hans løshet og ha den fleksibiliteten, sier Beaucamp.
Flere av studentene peker på at Hillier jobber annerledes enn det de selv er vant til fra andre lærere.
– Det var... Annerledes, tror jeg er det ordet jeg gir, sier Jonas Skjeflo.
Han er masterstudent i dirigering og snakker med oss sammen med bachelorstudent Sondre Engesæth.
– Vi er vant til at de blander seg litt mer inn i direksjonsteknikk, sier Engesæth.
– Han har en veldig klar idé om hvordan musikken skal være. Han bryr seg ikke så mye om teknikken med hendene, men er mer på at musikken skal flyte litt av seg selv, supplerer Skjeflo.
Lærte ved å gjøre
Når vi snakker med Paul Hillier selv, kan han fortelle at han ikke kommer fra en vanlig dirigentutdannelse. Han sang i kor, og endte etterhvert med å lede koret selv – mens han sang. Til slutt hadde han blitt fulltids dirigent.
– Har du tro på den neste generasjonen dirigenter?
– Ja, men de har fortsatt mye å lære, sier Hillier.
Han mener det er viktig å lære av erfaringen. Gjennom å dirigere kan man forstå mer enn kun det tekniske, mener han. I e-postutvekslingen før intervjuet gjorde han oppmerksom på at han «ikke var noen underviser!»
– Hvor viktig er det å finne sin egen stil? For det er ganske mange måter man kan bevege hendene sine på når man dirigerer?
– Vel, det er sant og ikke sant, svarer Hillier.
– Det er en grunnleggende terminologi. Det er visse former som er forventet som et slags felles språk.
Samtidig finnes det forskjeller.
– Du kan ta ut enhver enkeltdirigent og se at de gjør det på en standard måte, men det er fortsatt annerledes enn alle andre. Fordi vi alle er forskjellige som mennesker.
Mer eller mindre?
Etter pause er Jonas Skjeflo klar til å dirigere foran Hillier. Etterpå forteller at han alltid har fått beskjed om å gjøre mer når han dirigerer.
– Nå fikk jeg beskjed om å gjøre mindre, sier Skjeflo.
Både han og Engesæth understreker at lærerne ved NMH oppfordrer dem til å ta egne valg og finne ut av hvordan deres egne idéer kan fungere i praksis.
– Og så er det veldig individuelt, for vi har jo forskjellige kropper. Så vi må finne egne måter å løse det på, sier Skjeflo.
Når vi snakker med Paul Hillier har han nettopp dirigert urfremføringen av Bent Sørensens Johannespasjon – i det minste første del, før resten kommer til neste års festival.
– Jeg har jobbet med ham før, så jeg kjenner hans idéer og smak, og han kjenner mine.
Dirigering er veldig individuelt, for vi har jo forskjellige kropper
— Jonas Skjeflo, student i direksjon ved NMH
Hillier har tidligere dirigert en rekke pasjonsverk, blant annet de mest kjente fra Johan Sebastian Bach. Likevel var dette noe helt nytt.
– Det er nok av referanser til Bibelen, men jeg var også overrasket over hvor mange forskjellige elementer som var med. Så det er et veldig rikt stykke.
Vårt Land har også intervjuet komponist Bent Sørensen om pasjonen. Det kan du lese her.
Ingen andres sak
– Som dirigent, er det viktig å ha et personlig forhold til eller kunnskap om troen?
– Det er to forskjellige ting. Jeg føler ikke – og jeg prøver ikke å være uhøflig – men jeg føler ikke at min tro eller mistro, eller hva som helst, er noen andre sin sak.
Hillier har sunget i kirkekor og er godt kjent med det kristne budskapet og bibelske tekster.
– Som musiker, hvis jeg for eksempel er med i et stykke av Shakespeare, så er jeg ikke en del av besetningen. Så det blir litt det samme med dette. Jeg vet mye om den kristne religionen og sang i kirkekor i mange år. Så jeg har jo en følelse av hva det handler om.
Må finne sin egen inngang
Studentene ved dirigering tror heller ikke at personlig tro trenger å være relevant for å dirigere kristen musikk.
– Jeg vokste opp som katolikk, men jeg er ikke religiøs lenger, sier Pauline Beaucamp.
Hun tror ikke det er nødvendig å ha en bakgrunn fra kirken.
– Men det er veldig nyttig. Hvis du vil ha mer stabilitet i yrket, så havner du gjerne i kirken. Det er nok noe man må være åpen for hvis man vil leve av å dirigere.
Kjennskapen til det kristne gjør det litt enklere å sette seg inn i stoffet hvis man for eksempel skal bistå til en messe, forteller Beaucamp.
Jeg føler ikke at min tro er noen andre sin sak
— Paul Hillier, dirigent
Også Jonas Skjeflo og Sondre Engesæth mener det er viktig med slik kunnskap.
Likevel er det ikke like viktig om man selv er religiøs, mener Skjeflo og Engesæth.
– Jeg tror alle som har drevet mye med kormusikk får et forhold til teksten, uavhengig av personlig tro. Det er menneskelige ting det handler om, det er universelt på en måte, sier Engesæth.
Likevel er det ikke like viktig om man selv er religiøs, mener de to studentene.
– Jeg tror jeg svarer enkelt at, nei, du trenger ikke å være personlig kristen. Men du må jo lese en del bibeltekster, sier Skjeflo.
Engesæth supplerer:
– Inngangen til all musikk er noe i deg selv, om det er noe personlig religiøst for deg, eller noe annet. Formidlingen vil skinne gjennom hvis du finner noe i musikken som gir mening for deg.
Arvo Pärts høyre og venstre hånd
Religiøs eller ei, Paul Hillier har dirigert kirkemusikk i flere tiår. Dessuten har han vært med å urfremføre verk fra flere av de store samtidskomponistene i vår tid. Blant dem er estiske Arvo Pärt.
– Han var ikke særlig kjent da jeg ble kjent med musikken hans, forteller Hillier.
Det var på 80-tallet at dirigenten hørte musikken til den nå verdenskjente komponisten. Hillier var i en posisjon der han fikk arrangere en radioinnspilling av Pärts musikk på britiske BBC. Foruten å nå ut til radiopublikum, fikk de to også mulighet til å spille inn plate med Arvo Pärts komposisjoner dirigert av Paul Hillier.
– Så det har alltid vært en del av det jeg har holdt på med, sier Hillier, som også har skrevet bok om Arvo Pärts musikk.
Samtidig har han beveget seg videre til stadig nye komponister. Han liker å finne verk og navn som ikke ennå er kjente, for så å løfte dem frem.
– Jeg har også oppdaget mange unge komponister som lager musikk som interesserer meg veldig. Så har jeg lyst til å gi dem en mulighet også, sier Hillier.
---
Paul Hillier
- Britisk dirigent og bariton, født 1949.
- Spesialiserer seg i både tidlig og kontemporær klassisk musikk.
- Har grunnlagt vokalkvartetten Hilliard Ensemble og det danske vokalensemblet Theatre of Voices.
- Bosatt i Danmark.
- Har fremført verker av komponister som Arvo Pärt, William Billings og Steve Reich.
- Var i Oslo i anledning Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, der han dirigerte urfremføringen av Bent Sørensens Johannespasjon og holdt en mesterklasse for dirigentstudenter ved Norges Musikkhøgskole.
---
