Gudegaven: Å løpe fra alle

Alle i Norge har prøvd å løpe 60 meter. Det må man gjennom på skolen.

Ezinne Okparaebo har løpt distansen fortest av alle kvinner i Norge. Hun har også norgesrekorden på 100 meter. Farten tilsvarer 34 km/t.

Hadde hun sprintet i et av hovedstadens boligfelt, kunne hun blitt stoppet av politiet i radarkontroll.

– Mitt talent for å løpe fort er en gudegave. Jeg jobbet lenge og hardt for å se hvor langt jeg kunne komme. Hvordan jeg maksimerer mitt talent er gaven min tilbake til Gud, og han skal ha æren for det. Nå vil jeg dele tankene mine om den reisen jeg har gjort, sier Ezinne Okparaebo.

Undervurdert egenskap

Der Haruki Murakami tar oss med inn i joggingens verden i klassikeren Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping, tar Okparaebo oss med inn i turboversjonen av løping i sin nye bok Å tenke som en sprinter.

– Det høres kanskje ut som et paradoks, men en sprinter må tenke langsiktig. Skal man bli rask, må man bygge seg opp over mange år. Man må lære seg å like de kjedelige rutinene som må til for å nå sine mål. Det er så uendelig mange repetisjoner bak alt man ser på toppnivå.

– Den tsjekkiske maratonlegenden Emil Zatopek skal ha sagt at den som vil vinne en idrettskonkurranse, løper 100 meter, mens den som vil lære noe om livet, løper maraton?

– Folk undervurderer hvor mye utholdenhet man må ha for å bli god i sprint. Uansett hva man vil oppnå, enten det er på skolen, i idretten eller innen musikk, så er det hardt arbeid over mange år som gjelder. Man må tåle å terpe på detaljer. Jeg prøver å viderebringe dette til de ungdommene som deltar i Ezinne Athletics.

Ezinne Okparaebo. Å tenke som en sprinter - hva idretten lærte meg om livet.

---

Ezinne Okparaebo

  • Alder: 37
  • Bosted: Oslo
  • Yrke: Daglig leder Ezinne Athletics, et gratistilbud til alle jenter i Oslo øst
  • Meritter: 14 NM-gull, to kongepokaler, sølv og bronse i EM
  • Norgesrekorder på 60 og 100 m med 7.10 og 11.10
  • Aktuell: Er ute med boka «Å tenke som en sprinter», Bonnier Forlag

---

På ville veier

Over 400 barn på Oslos østkant har hittil vært med i prosjektet som Ezinne skulle ønske at hun selv hadde møtt da hun vokste opp. Målet er å motvirke utenforskap og bidra til mangfold. Hun oppgir at 84 prosent av alle jenter med flerkulturell bakgrunn i Norge ikke driver med idrett.

– Det var ingen friidrettstilbud i Groruddalen da jeg var tenåring. Jeg måtte dra hele veien til vestkanten for å finne et tilbud. Jeg manglet rollemodeller; det var nesten ingen som så ut som meg. Det var tøft, men jeg drømmer om å gjøre veien lettere for neste generasjon, forklarer Okparaebo.

Mange har identiteten knyttet til det de gjør, men for meg er identiteten knyttet til hva Gud sier om meg.

—  Ezinne Okparaebo

I boken sin skriver hun om mental resiliens, om å tåle tilbakeslag og motgang. Hun har opplevd mye av det. Som at hun flyttet til et annet land for å trene, for så å oppleve at treneren fikk jobbtilbud fra et tredje land og dro sin vei.

– I idretten blir man god på å nullstille. Få ting er så sikkert som at planer ryker. De som ikke takler det, gir opp. De som holder ut, er ofte de som lykkes.

– Hvordan har støtten fra foreldrene dine vært?

– Den var kjempebra. De har alltid syns at idretten er en bra ting for å gi meg fokus, at den kunne hindre meg i å havne på ville veier. De syns at jeg lærte gode verdier der.

Ezinne Okparaebo. Å tenke som en sprinter - hva idretten lærte meg om livet.

Bibelsk bærebjelke

På sin Instagram-konto deler Ezinne Okparaebo jevnlig vers fra Bibelen. Hun snakker gjerne om sin kristne tro og er tidligere intervjuet av Vårt Land i spalten Min tro.

– Et av mine favorittvers står i Filipenserne 4. 13: Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Dette har vært bærebjelken i mitt liv som sprinter og menneske.

– Tviler du aldri?

– Ikke nå nei. Men jeg søker stadig sannheten. Det er et daglig indre arbeid. Min tro er en stor del av den jeg er, og jeg elsker den jeg er.

– Har du alltid hatt så godt selvbilde?

– Som sprinter må man ha selvtillit. Det får man gjennom mestring og resultater. Men selvbildet ligger på et dypere plan. Mange har identiteten knyttet til det de gjør, men for meg er identiteten knyttet til hva Gud sier om meg. Det har hjulpet meg.