– På en måte var jo dansen et veldig egoistisk prosjekt.
Det sier Sigmund Hegstad når han tenker tilbake på sin fortid som danser. Profesjonen han er utdannet til, men som han ble distrahert fra å fortsette med da han kom tilbake til Norge etter ni år i utlandet.
Nå ønsker han å bruke all ledig tid på å bekjempe urettferdighet. Han har blant annet åpnet døra si for at hjemløse mennesker skal få et sted å sove, og han forlot danserdrømmen for å prøve å revolusjonere tekstilbransjen.
– Jeg ble distrahert av hvor urettferdig verden er, og jeg har alltid lurt på hvorfor ikke vi gjør mer.
I lokalene til klesmerket hans «Fair & Square» på østkanten av Oslo, møter Vårt Land gründeren.
Bedriften hans har nå totalt 42 ansatte, og det som for ni år siden var helt nytt for Hegstad har begynt å bli mer stabilt. Det har åpnet muligheten for å danse igjen.
Dans med mening
Han har allerede gjennomført to forestillinger av «En dansepasjon». Den siste finner sted i Lillestrøm kirke onsdag 16. april.
– Forestillingen følger Jesus fra Getsemane til døden på korset, forklarer han.
Danseren mener kroppsliggjøringen av tematikken og følelsene, som vanligvis blir formidlet gjennom musikk, ord og tekst, bør få mer plass i kirkerommet.
– Det er fortellinger om ekte mennesker i en ekte verden, og når man bare bruker ord, kan det hende man glemmer litt hva smerten egentlig betyr og hvordan den sitter i kroppen.
Hegstad danset i kompanier verden rundt, men han slet med å finne mening med det han holdt på med.
– Dansen er ofte veldig abstrakt. Man kan se hverandre intenst inn i øynene, som om det egentlig betyr noe. Men så er det uvisst for danserne hva som formidles, og da blir det selvfølgelig uklart for publikum også.
Han dras nå mot å danse noe mer konkret, som pasjonsfortellingen.
Kirkerommet har vært en naturlig arena for å gi dansen mer mening.
– Der er det plass for store følelser og ekthet.
---
En dansepasjon
- Forestilling om pasjonsfortellingen, som er lidelseshistorien om Jesu lidelse og død
- Koreografert av Kristian Støvind
- Siste oppsetning i Lillestrøm kirke den 16. april klokka 19.00
---
Motivere til endring
Etter hvert som Hegstad ble klar over hvor urettferdig verden er, følte han at dansen i bunn og grunn var et egoistisk prosjekt.
– Jeg begynte å reflektere rundt hvem det egentlig gagner at jeg holdt på å danse, sier han.
Nå som det er rom for dansen igjen, håper Hegstad å bruke kunsten til å formidle noe som motiverer publikum til å gjøre endringer.
– Jeg vil fortelle noe som gjør at folk begynner å reflektere rundt verdens urettferdighet.
Han klarer ikke å sette fingeren på en spesifikk hendelse som gjorde at han selv fikk øynene opp for hvor urettferdig verden er. Det er heller snakk om en modningsprosess, tror Hegstad.
– Det jeg lenge har følt på er at de fleste av oss er klar over hva som er galt med veden, men at vi ikke gjør noe med det. Jeg forstår det ikke.
Rettferdighetens kroppsliggjøring
Det har vært nestekjærligheten som har vært Hegstads drivkraft til å endre sin egen hverdag for at andre skal få det bedre.
Han har også satt spørsmålstegn ved hvorfor ikke spesielt kristne føler på en ekstra forpliktelse ovenfor andre.
– Jeg opplever at vi kristne er like late som alle andre. Og det er linken til pasjonsfortellingen, vi er jo syndige mennesker, men nåden må ikke bli en hvilepute.
– Hvordan har følelsen av urettferdighet satt seg i kroppen din?
For første gang under intervjuet stopper Hegstad opp. Han flytter blikket på naboblokka, og tenker seg grundig om.
– Jeg kjenner det kanskje på forskjellige måter, men jeg har ikke noe god beskrivelse av det.
– Kanskje jeg må lage en dans om akkurat det.
Startet med blanke ark
Da han startet «Fair & Square» hadde gründeren ingen forkunnskaper om verken tekstilbransjen eller hvordan å starte en bedrift.
– Hva gjorde at du turte å gi slipp på din daværende karriere?
– Det var ingenting å tape ved å prøve.
Han tror heller ikke endringene han gjorde i sitt eget liv krevde mye mot. For han var det en selvfølge.
– Når jeg ser tilbake på oppstarten, så er det mangel på erfaring som har ført til rot som vi har brukt masse tid på å rydde opp i etterkant.
Med fabrikk i Kina og trykkeri i Norge, og opp- og nedturer underveis, er målet fortsatt det samme.
– Det er å bli så store som mulig. At vi er et reelt alternativ i tekstilbransjen.
Målet har de fortsatt ikke nådd, men oppgavene blir flere og flere. Nå har lengselen etter å bekjempe urettferdighet blitt en livsstil.
– Vi kjemper mot menneskelig natur
– Har du funnet balansen mellom å hjelpe og ikke miste deg selv i prosessen?
– For meg er vel sannheten at man aldri kan gjøre nok. Men det er jo en umulighet, for livet har selvfølgelig sine begrensninger.
For han står kampen mot krefter, selskaper og mennesker som drar verden mot mer urettferdighet.
– En kamp mot kapitalismen?
– Det er jo ikke bare det. Vi kjemper jo på en måte mot menneskelig natur. Alle vil ha mer.
– Egoisme og rettferdighet er jo to motpoler.
Og det var nettopp derfor Hegstad ga opp dansedrømmen.
Nå håper han å finne ut av hvordan han kan bruke det han beskriver som det «egoistiske» danseprosjektet, til å gjøre verden mer rettferdig.
