Et undervisningsopplegg fra HL-senteret skulle gi videregående elever innblikk i konflikten i Israel og Palestina ved å vise frem ulike perspektiver. Etter at to av forskerne reagerte på hvordan opplegget er lagt opp, endrer nå HL-senteret på undervisningsopplegget.
Beskyldninger om trivialisering
– Man kan beskrive det som et israelsk nasjonalistisk perspektiv. Det blir vanskelig å forstå hvordan en 15-åring skal kunne navigere i disse ulike framstillingene, sa Kjersti Berg om Torkel Brekkes del av opplegget.
Kjersti Berg er førsteamanuensis i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen, mens Torkel Brekke er professor i religion og samfunn ved MF Vitenskapelig Høyskole.
Sammen med PRIO-forsker Jørgen Jensehaugen mente Berg at opplegget blandet faktuelle opplysninger fra forskning sammen med politiske standpunkt. Torkel Brekkes del «trivialiserer brudd på folkeretten», uttalte Jensenhaugen til Utdanningsnytt.
Det var først med denne saken at Dembra, som lager undervisningsopplegget under ledelse av HL-senteret, ble bevisst kritikken.
Opplevde god kommunikasjon
Dermed inviterte HL-senteret Berg og Jensehaugen til et møte for å drøfte undervisningsopplegget.
– De viste seg å være enige i selve grunntenkningen i opplegget, som går ut på at elevene skal bli kjent med de ulike forståelsene og historiefortellingene som inngår i dynamikken til en konflikt. Men de var ukomfortable med måten de tre posisjonene ble sidestilt, forteller Claudia Lenz.
Hun er professor i samfunnsfag ved MF, men jobber også med Dembra sitt undervisningsprosjekt.
I det opprinnelige undervisningsopplegget, som fortsatt er tilgjengelig frem til den nye utgaven kommer, er Torkel Brekkes, Jørgen Jensehaugens og Kjersti Bergs ti punkter om konflikten stilt ved siden av hverandre. Jensehaugen og Berg opplevde at de ved siden av Brekke ble posisjonert som pro-palestinske forskere. I en variant for ungdomsskolen var kun Brekke og Jensehaugens tekster med, noe som forsterket dette, mener forskerne.
– Det var et veldig fint og konstruktivt møte. Løsningen blir å erstatte de tre tekstene som har navnet til forfatterne med varianter vi har konstruert for å representere ulike forståelser eller forklaringer på hva konflikten er, sier Lenz.
Hun forteller videre at opplegget er laget for å diskutere kritisk tenkning i skolen. Elevene skal få se hvordan historiske fakta kan fortelles fra forskjellige perspektiver, der vektleggelsen av ulik informasjon påvirker den endelige forståelsen av en konflikt.
Lenz vil ikke ta stilling til kritikken Berg og Jensehaugen retter mot Brekke, eller kritikken Brekke retter tilbake.
Anklager om posisjon
Onsdag ble det kjent at det skal samarbeides om en revidering av undervisningsopplegget. Torkel Brekke har ikke vært med i de ovennevnte møtene, men har takket ja til å være med i det videre arbeidet. Til Utdanningsnytt uttrykker han at Berg og Jensehaugen er posisjonert i spørsmål omkring Israel og Palestina.
– Både Berg og Jensehaugen representerer den sterkt propalestinske posisjonen som dominerer norsk sivilsamfunn og forskermiljøer, sa Brekke til Utdanningsnytt.
Jørgen Jensehaugen forteller til Vårt Land at han ikke vil kommentere Brekke sin anklage. Han vil heller ikke mene noe om Torkel Brekke som forsker, men påpeker at det er selve innholdet i undervisningsopplegget han kritiserer. Ett av punktene reagerte han på er dette:
«Omkring 750 000 palestinere måtte flykte da Israel ble opprettet, og endte opp i flyktningeleire i nabolandene. I utgangspunktet var ikke dette en stor krise sammenlignet med andre flyktningkriser på 1900-tallet. Men de palestinske flyktningene ble gjort til et politisk våpen. Mange arabiske ledere tenkte at hvis de palestinske flyktningene ble integrert i nye hjemland, så ville det innebære at man godtok at Israel skulle eksistere», skriver Brekke i dette punktet.
– I andel av befolkningen er dette en av de største etniske rensningene vi vet om i nyere tid. Så jeg reagerte veldig på det, forklarer Jensehaugen.
Mener kritikken viser uredelighet
Hendelsen han refererer til er det som blir kalt Nakba, som på arabisk betyr «katastrofen». Torkel Brekke mener på sin side at Jensehaugen omskriver debatten og viser uredelighet i måten han argumenterer på.
– Teksten min for HL-senteret påpekte at den palestinske flyktningkrisen ikke var spesielt stor sett i lys av flyktningkriser i det 20. århundret. Det er sant og viktig, skriver Brekke i en e-post til Vårt Land.
Med grunnleggende historiske kunnskaper, mener Brekke at man finne en rekke større flyktningkriser fra samme periode.
– Dette er interessant å reflektere over for lærere og elever fordi det får oss til å tenke over hva som gjør at andre flyktningkriser er blitt løst, mens det palestinske flyktningproblemet ikke er det, skriver Brekke videre.
Han mener at reaksjonen fra Jensehaugen og Berg på undervisningopplegget viser et problem med deler av kunnskapsproduksjonen om Midtøsten i akademia.
– Den opphøyer den palestinske erfaringen til noe helt særegent, og nakbaen til en erfaring som ikke bør eller kan sammenlignes med andre hendelser. Det mener jeg er uforsvarlig, både historiefaglig, politisk og pedagogisk, skriver Brekke.
Vil ha fokus på sak, ikke på person
Vi spør Jørgen Jensehaugen om metadebatten kan svekke den faglige diskusjonen.
– Når du kaller dette et israelsk nasjonalistisk perspektiv, og Brekke anklager deg og Berg for å ha en propalestinsk posisjon, skader dette diskusjonen?
– Jeg tror det kan gjøre det hvis det får et personfokus. Derfor er det viktig for meg at dette handler om sak og ikke mann.
Jensehaugen forteller at han sjelden opplever hets når han uttaler seg om Israel-Palestina.
– Men mine kvinnelige kolleger mottar veldig mye mer hets enn meg.
Forskeren legger til at det nok også gjelder for minoritetspersoner, og at kostnaden for å uttale seg ofte er for tett koblet på identitet.
«Personangrep»
Torkel Brekke synes det er underlig at Jensehaugen vil ha fokus på sak etter uttalelsene fra Utdanningsnytt.
– Berg og Jensehaugen startet denne debatten med et svært usaklig personangrep, hvor de blant annet beskyldte meg for å fremme perspektivet til den israelske staten. Det er en grov usannhet. Og de sier nå at de ikke vil ha fokus på person. Hvordan kan man ta det på alvor, spør Brekke.
Til dette svarer Jørgen Jensehaugen at det er dumt hvis kritikken ble tolket som et personangrep. Han står fast på at det kun var det ene punktet i opplegget han ønsket å kritisere.
– Det punktet viser flyktningkrisen sånn den blir forstått av Israel, og det er problematisk.
Kjersti Berg stiller seg bak dette, og mener også det er spesielt at Torkel Brekke kaller diskusjonen for et personangrep.
– For meg er det litt skivebom. Det var en kommentar til undervisningsopplegget, og jeg håper å holde fokus på sak. Min kritikk var at det ville være vanskelig for en elev å navigere i de tre tekstene som ligger ute, uten å ha bakgrunn i dette, sier hun.
Berg tror elever vil ha problemer med å både identifisere og få innsikt i narrativene.
– Vi har foreslått et opplegg som ikke henger på tre personer, men heller på en tydelig og nyansert måte viser ulike narrativer.
