«Krik Skiboms» står det på utsiden av den 30 år gamle bobilen som har vært på flere eventyr denne våren.
– Skiltet er heldigvis magnet, så om vi feilparkerer kan vi ta den av så ikke Krik får skylda, spøker Nathalie Rabben.
22-åringen har sammen med Emma Hodne og tre andre kompiser brukt friåret sitt på noe de selv har opplevd som meningsfullt. Nemlig å kjøre Norge på langs for å besøke Krik-lokallag på veien, stått masse på ski og ikke minst utforsket egen tro.
– Krik Skiboms har jo blitt et nytt konsept, sier Hodne.
Vårt Land møter to av «skibomsene» i Sandane på Vestlandet, som nå er på vei nordover igjen, til Stjørdalen for å unne seg en liten påskeferie. De andre tre har allerede reist hjem på påskeferie. Hvor veien går videre har de fortsatt ikke bestemt.
– En følelse av tomhet
De første to månedene av friåret bodde Rabben og seks andre folkehøgskolevenner i Lofoten. Nærmere bestemt øykommunen Værøy.
– Mormor og morfar sitt hus sto tomt, etter at de flyttet på sykehjem, så vi fikk låne det, sier hun.
I tillegg til å jobbe i lokalsamfunnet og bruke time på time i naturskjønt terreng, dro 22-åringene i gang Krik-samlinger.
– Vi ble omtrent tretti stykker på hver samling. Det er nesten like mange som går på skolen, forteller Rabben.
De pakket omsider sakene sine, og reiste til utlandet for å leve ut surfedrømmen.
– Men ganske fort fikk vi en følelse av tomhet, forteller Rabben.
Hun følte det ble meningsløst å bare reise for sin egen del. Rabben mener imidlertid ikke at det er dumt å gjøre ting for sin egen del, som hun selv gjorde som folkehøgskoleelev, men nå ville hun ha noe mer.
– Det var da vi tok kontakt med Krik.
Alle i bobilen hadde ulikt forhold til organisasjonen fra før av, men det de hadde til felles var følelsen av at Krik var samlende.
– På våre premisser
– Krik ville utforske nye måter å nå unge mennesker på, og lurte på om vi ville være en del av det, sier Rabben.
De har fått tilskudd til bensin, egen logo og klistremerker. I tillegg har de fått ideer til hvor de kan reise og hva de kan bidra med.
– De har lagt til rette for oss sånn at vi kan gjøre dette på våre premisser. Det opplevdes som en mulighet, sier Hodne.
Vårt Land har skrevet om at kristne ungdomsinitiativ vokser, og både Hodne og Rabben merker at ungdommene de møter viser stor interesse for andakten.
– Det virker som folk har nok av fellesskaps-tilbud, de vil høre hva vi har å si om Jesus, sier Rabben.
– Det er veldig gøy å se disse ungdomsskoleelevene som faktisk sier: Ja, jeg er kristen. Og at de kan stå for at de tror på Gud og Jesus. Det var ikke noe jeg turte på ungdomsskolen, sier Hodne.
Sårbart å dele tro
I tillegg til å besøke lokallag på veien, har de fem som har bodd i bobilen de siste månedene også hatt fokus på sitt eget trosliv.
De har opplevd at det å gå ut i livet med barnetroa i ryggen, ikke bare har vært enkelt. Det har dukket opp store og vanskelige spørsmål, som de selv må ta stilling til.
– Jeg kan fint reise meg på en lokallagstrening og snakke foran 40 stykker. Men å snakke med sine beste venner om Jesus, det er jo det mest sårbare, sier Rabben.
– På 8 kvadratmeter kommer man jo veldig tett på flere måter, hvordan har det vært?
– Det har vært veldig mange gode samtaler, og vi kjenner hverandre på en helt annen måte enn vi gjorde før, sier Hodne.
Hun synes ikke har blitt for tett, og sier hun har savnet å ha et miljø med rom for de store spørsmålene.
– Det har heller blitt for mye av det gode, sier Rabben.
Mener det treffer bredere
– Når noen kommer med en slik idé og brenner for KRIKs formål på denne måten, kan vi ikke annet enn å si «kjør på!», og legge til rette med det vi kan.
Det sier kommunikasjonsleder i Krik Ole Nygaard.
Han mener et slikt engasjement tar Krik til nye arenaer og treffer enda bredere.
Nygaard skryter av skibomsene, som han sier har nådd ut på måter som ikke har blitt gjort i Krik før.
– Tror du konseptet har kommet for å bli?
– Det er ikke om å gjøre å ha et årlig «Krik Skiboms»-team. Tilsvarende initiativ, med mennesker som har et engasjement for Krik, som er så påkoblet Kriks formål, ungdommer, idrett og Jesus - er akkurat slik Krik skal være, sier han.
Ingen alenetid
Når fem personer deler 8 kvadratmeter, blir det trangt om plassen, men både Hodne og Rabben sier det har gått over all forventning. Til tross for minimalt med egentid, få muligheter for å dusje og ingen rutine, har de bare positive ting å fortelle.
– Det har vært helt fantastisk, og det tror jeg har noe med sammensetningen av folk å gjøre, sier Rabben.
Hodne legger til:
– Vi er alle fleksible og trenger ikke så høy standard.
Kalenderen er fortsatt tom for mai-måned, men de har fått flere forslag fra Krik til ting å bli med på. Og i juni avslutter de året sitt som ledere på Krik-leir.
Til høsten venter studier, og både Hodne og Rabben ser verdien av å ha et Krik-fellesskap å komme til.
Nå håper de at konseptet de har vært med å bygge opp ruller videre.