– Ukrainsk historie er europeisk historie. Det samme kan man ikke si om Russland.
Forfatter Erika Fatland sitter i sola på Bislett i Oslo. Det er nok en dag med overskrifter fra Det hvite hus, og handelskrigen mellom USA og omverdenen har nettopp blitt satt fyr på av nye tollsatser.
Russisk hybridkrig og amerikansk handelskrig har ført til at flere europeere setter sin lit til et sterkere europeisk samhold. Samtidig er det sterke krefter som jobber for mindre samarbeid.
Partier som Alternativ for Tyskland (AfD), Italias brødre og Nasjonal samling i Frankrike viser en strømning mot ytre høyre, og en vilje til å hegne om sitt eget land og landegrenser.
Med dette i mente, er det mange som trekker linjer til mellomkrigstiden.
«Jeg har sett de store masseideiologier vokse fram og bre seg ut for mine øyne, fascismen i Italia, nasjonalisosialismen i Tyskland, bolsjevismen i Russland og framfor alt selve den store pest, nasjonalismen, som har forgiftet vår europeiske kulturs blomst».
Slik lyder en passasje i forordet til Stefan Zweigs memoarer Verden av i går – En europeers erindringer. Boka ble utgitt i 1942, men beskrivelsene av Europa ikke fremmede i dag – de er kanskje mer treffende enn på lenge.
Men hva er den «europeiske kulturs blomst» i dag? Har vi en felles europeisk kultur, en europeisk identitet?
Vårt Land har spurt forfatter Erika Fatland om hjelp til å avdekke Europas ånd.
Mener vi har sviktet Ukraina
Fatland myser i den sterke solen mens morgentrafikken durer forbi. Hun forteller om Europa som et kontinent i stadig endring. De færreste landene utenfor Norden har hatt stabile grenser, og de fleste europeiske land er historisk sett nye.
Det samme gjelder Ukraina.
– Ukraina har vært gjennom de samme epokene som veldig mange andre europeiske land: renessansen og opplysningstiden, for eksempel. Disse strømningene fikk aldri så så stor innflytelse i Russland.
Fatland har åtte bokutgivelser under beltet. Mest kjent er hun kanskje for Grensen (2017) eller fjorårets storsuksess Sjøfareren (2024).
I Grensen skildrer hun sine reiser i alle landene som deler landegrenser med nettopp Russland. Blant landene hun besøker er Finland, Ukraina og Georgia.
Vesten har sviktet de postsovjetiske landene, mener Fatland: Vi har fortsatt å se dem fra Moskvas perspektiv, selv etter de ble selvstendige land.
– Vi har ofte brukt russlandkorrespondenter for å forklare Ukraina, for eksempel. Da har vi ikke tatt Ukraina på alvor som et selvstendig land.
Gjennom historien har Russland eller Sovjetunionen gang på gang vist seg som en kolonimakt, forteller Fatland.
– Vesten har gått i kolonialismens felle ved å fortsette å se på Ukraina i russisk kontekst.
Vesten har gått i kolonialismens felle
— Erika Fatland, forfatter
Europa er viktigere enn noen gang
Vi bør se til historien i forsøket på å forklare hvorfor de to landene har gått i så ulik retning etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, mener Fatland.
Hun har, som mange andre, hentet fram Zweigs Verden av i går. Zweig, som var østerriksk jøde, skrev boka som en reaksjon på to verdenskriger, og han opplevde at hans Europa var tapt for alltid. Han og kona tok avsluttet livene sine i 1942, mens de levde i eksil i Brasil.
Sommeren 2024 ble boka kraftig diskutert her hjemme, og representanter fra både høyre og venstre fløy har trykket den til sitt bryst.
Forfatter Ketil Bjørnstad brukte Zweig til å stille spørsmål ved hvorfor Norge involverer seg i krigen mellom Russland og Ukraina. Han fikk en rekke motsvar, fra blant andre Vårt Lands kulturredaktør Lars Petter Sveen, som brukte samme bok til å argumentere for nettopp det motsatte.
– Er Zweigs virkelighetsbeskrivelse sammenliknbart med dagens situasjon? Er bildet vi har på et samlet Europa i ferd med å forsvinne?
– Jeg føler ikke at Europa er i fare for å forsvinne. Jeg tror heller at Europa bare blir viktigere, for oss europeere i alle fall, mener Fatland.
Nordmenn eller europeere?
Men så til denne europeiske identiteten. Er den å finne her hjemme?
– Når nordmenn snakker om Europa, sier man ofte «der nede på kontinentet», som om vi ikke helt er en del av det, sier Fatland.
Selv føler hun seg i stor grad som en europeer, og kjenner seg veldig hjemme i Europa. At Norge aldri har vært medlem av EU, tror hun er en viktig årsak for hvorfor mange nordmenn ikke ser på seg selv som europeere.
– Burde vi dyrke en europeisk identitet i større grad i Norge?
– Ja, det syns jeg. Særlig nå.
Fatland ble født i 1983, i det hun kaller Norges storhetstid.
– Vi behøvde ikke å være med i EU, fordi vi har klart oss så godt på egen hånd. Vi veltet oss i penger, og selv da det var finanskrise i resten av Europa, angikk det på en måte ikke oss. Vi kom oss fint gjennom det med subsidier og lavere renter. Det var nesten hyggelig.
I dag er saken en annen.
– Nå har virkeligheten begynt å banke på døra her i Norge også. Kronekursen har falt, og både Trumps handelskrig og Russlands angrepskrig på Ukraina påvirker oss, selv om vi jo også tjener ufattelig mye penger på sistnevnte.
– Vi er ikke dette unntakslandet lenger som vi en gang var, slår hun fast.
Fatland tror at dette kan tvinge fram en ny EU-debatt her til lands. Sist nordmenn gikk til valgurnene for å avgjøre om vi skulle med i EU var i 1994, som vil si at ingen under 49 år har kunnet stemme over dette.
– En stor del av Norges befolkning har ikke hatt anledning til å påvirke dette direkte.
Naivitet overfor Russland
Fatland tenker tilbake på første gang hun var i Russland. Det var tidlig 2000-tall, hun gikk på videregående i den finske hovedstaden Helsinki. Historielæreren hennes arrangerte en busstur til St. Petersburg, og turens første stopp var i Vyborg, på russisk side av grensa.
I 1939 var Vyborg Finlands nest største by. Men etter Vinterkrigen i 1939-40, ble byen innlemmet i Sovjetunionen.
Fatland forteller at byen var en av Finlands vakreste før krigen. For henne var det et stort sjokk å komme dit.
– Jeg syns det så kjempeskummelt ut. Det var et voldsomt forfall, og en veldig trist stemning der, sier hun.
I turfølget var flere finner som enten var født i Vyborg, eller hadde familie derfra.
– Flere brast i gråt da de så hvordan byen nå så ut.
Med denne opplevelsen i mente, har Fatland forsøkt å finne noen likheter mellom den sovjetiske invasjonen av Finland og den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina.
– Slik som Putin i Ukraina, regnet Stalin med en rask seier i Finland, men så møtte han på en overraskende sterk motstand.
Vinterkrigen endte med at Finland måtte gi fra seg landområder, noe Ukraina står i fare for nå.
Hva om ikke finnene hadde kjempet tappert imot Sovjetunionen i 1939? Ville da hele Finland sett ut som Vyborg?
— Erika Fatland, forfatter
– Hva om ikke finnene hadde kjempet tappert imot Sovjetunionen i 1939? Ville da hele Finland sett ut som Vyborg?
Finnene vet hva som står på spill i møte med Russland. De har kjent det på kroppen på en helt annen måte enn vi i Norge har, mener Fatland.
– Tenker du at finnene identifiserer seg med Europa i større grad enn nordmenn?
– De er mindre naive overfor Russland, i alle fall. Norge er det eneste av Russlands naboland som ikke har vært i krig med dem. Finnene har en helt annen erfaring.
Overdose av amerikansk kultur
For Fatland er det ikke bare negativt at forholdet mellom Europa og USA har blitt mer anstrengt etter president Trump inntok det ovale kontor.
– Vi blir tvangsavvendt. Nå er vi nødt til å stå samlet på en helt annen måte, og ta ansvar for egen sikkerhet. Vi kan ikke bare lene oss på USA, slik Europa jo faktisk har gjort, sier hun.
– Jeg har ikke lyst til å gi Trump alt for mange poeng, men akkurat det har han jo rett i.
Europa er ikke bare for avhengig av USA på et militært og økonomisk plan, også kulturelt, mener Fatland. Mange har fryktet en snikislamifisering av Norge, men går man rundt i Oslos gater og titter inn i butikkvinduene, ser vi en annen form for påvirkning.
– Det står ikke mye på arabisk i butikkvinduene, men det står mye «sale» og «now hiring». Snikanglifiseringen foregår med et helt voldsomt trykk, mener hun.
– Så det er kanskje sunt for oss med litt avstand?
– Jeg er så lei av USA. Jeg har begynt å utvikle en mild allergisk reaksjon mot veldig mye amerikansk kultur. Vi har rett og slett fått en overdose av det.
