Den nye religionen i Silicon Valley er nettopp religion, skal vi tro en artikkel i Vanity Fair fra i mars. For bare noen år siden var de kristne tech-gründerne få og gjemt. Gjennom et digitalt dokument kunne de finne hverandre, uten at troen trengte å offentliggjøres og dermed stå i veien for mulige investeringer og jobber.
«Ateismen etterlot seg et tomrom, sekulær religion tok dets plass. [...] Kanskje religion ikke er så dårlig til å holde deg unna å være trist», skrev Elon Musk på X i høst, i en engelsk variant der linjene inkluderte enderim.
Samtidig deltar den mystiske investoren Peter Thiel på kristne møter og taler høyt om Jesus.
De to er blant de rikeste fra Silicon Valley i USA, som i lang tid har vært verdens sentrum for teknologiutvikling og påfølgende økonomisk skapning.
Kristning i dalen
Kan kristendom og kapitalisme gå hånd i hånd? Ja, mener Hermund Haaland, som er gründer og leder i tankesmien Zebr. Men da må andre ting være til stede: fokus på samfunnsbygging og god, gammeldags haugianisme. Mer om det senere.
– Det har jo vært en oppvåkning blant gründere, spesielt gjennom en bevegelse som heter Faith Driven Entrepreneur fra USA, sier Haaland.
Noen av grunnleggerne i tech-bransjen har fått status som influensere og popstjerner
— Hermund Haaland, gründer
Men at kristendommen har nådd Silicon Valley er nytt for ham. Faith Driven Entrepreneur er i hovedsak ment for å få kristne til å ta del i gründervirksomhet. I Silicon Valley ser det ut til at flere gründere har blitt kristne.
– Det er en generell konservativ bølge som går i Vesten, parallellt med kristennasjonalismen. Hvor dypt den sitter, det vet vi ikke.
Hermund Haaland mener det er en større trend som går langt forbi Silicon Valley.
– Mange har behov for å kjenne tilhørighet til røttene. Da kommer tro og religion opp igjen.
– Når du sier trend, kan det være flyktig i dette miljøet?
– Det kan jo være. Noen av grunnleggerne i tech-bransjen har fått status som influensere og popstjerner. Der kan man se at trender kan komme og gå.
Kristendom for å nå Thiel
Haaland er i utgangspunktet positiv til en tilbakevending til kristendom i slike miljøer.
– Men den biten av det som handler om kristennasjonalisme, den er jo veldig negativ.
Haaland trekker frem nevnte tech-guru Peter Thiel som en av de problematiske kristennasjonalistene.
– Hos Vanity Fair siteres en anonym gründer på at «det garantert er folk som bruker kristendom for å komme nærmere Peter Thiel». Hva tenker du om at makt og religion blir så tett sammenkoblet?
– Det blir jo virkelig trist. Men det er heller ikke noe historisk nytt, sier Haaland, som viser til Romerrikets keisere og deres religiøse innflytelse.
Bønnemøter med presidenten
Religion og politikk har lenge gått hånd i hånd i USA. En norsk innvandrer startet i sin tid bønnefrokoster som hvert år holdes i Washington D.C. Norske Abraham Vereid inviterte til bønnemøter, der den sittende presidenten har talt siden 1953.
– Vi må bringe religionen tilbake. Vi må bringe den tilbake mye sterkere. Det er et av de største problemene vi har hatt den siste tiden, sa Donald Trump i under årets bønnefrokost 6. februar.
Arrangementet ble i 2023 tatt over av kongressen etter kontroverser. Før dette var møtene arrangert av det evangeliske miljøet som Vereide i sin tid var en del av.
– Det er samme fenomen på bønnefrokostene. Mange har lyst til å komme dit fordi presidenten taler og det er mye maktmennesker til stede. Men de som står bak dette har hatt en helt annen intensjon og et ønske om å formidle Jesus i praksis til ledere, sier Haaland.
– Når du får penger eller makt og drar Jesus inn i det, så vil du jo tiltrekke deg både noen som er genuint nysgjerrig på tro og noen som er genuint nysgjerrig på makten og pengene.
Makt og religion
Om vi igjen vender blikket mot Peter Thiel, virker det som han står helt sentralt i nykristningen av det teknologiske USA.
Tysk-amerikanske Thiel har tjent milliarder på entreprenørskap i tech-bransjen. Etter å ha startet PayPal og Palentir og gjort tidlige investeringer i Facebook er han en av de rikeste i Silicon Valley etter Elon Musk. Som sin kollega har han støttet Donald Trump og vært en del av MAGA-bevegelsen rundt presidenten.
The New York Times omtaler sjokkerte lyttere idet Peter Thiel holdt en tale om Jesus og kristen teologi i 2023. Anledningen var businesspartneren Trae Stephens 40-årsdag, der mange av teknologibransjens store navn var til stede.
– Når kristendommen ikke er like opplagt, så blir den kanskje mer interessant for noen, mener Atle Ottesen Søvik.
Han er professor ved MF Vitenskapelig Høyskole og har hatt kunstig intelligens, etikk og filosofi som fokusområder de siste årene.
Etter Thiels tale ble bursdagsbarnets kone Michelle Stephens også overrasket over at den homofile millardæren kunne være kristen, skriver The New York Times. Talen til Thiel inspirerte henne til å starte «ACTS 17 Collective», som misjonerer tro til teknologibransjen. Navnet har de hentet fra Apostlenes Gjerningers 17. kapittel. Dessuten er navnet et akronym for «Acknowledging Christ in Technology and Society».
«Vi eksisterer for å transformere tech- og underholdningsledere slik at de dytter kulturen mot å transendere det midlertidige», står det på nettsidene til organisasjonen. Under en konferanse i fjor var Peter Thiel hovedtaler.
– Noen er kanskje litt taktiske og prøver å få kontakt med mektige mennesker på sånne steder, sier Atle Ottesen Søvik.
– Det er også lett å lage en versjon av kristendommen som passer til det man ønsker, legger han til.
Og noen tenker kanskje at Gud er med dem dersom de oppnår suksess, mener Søvik.
– Samtidig vil jeg ikke psykoanalysere folk jeg ikke kjenner. Man kan være åpen for at dette kan være genuint og fint.
Det er lett å lage en versjon av kristendommen som passer til det man ønsker
— Atle Ottesen Søvik, professor ved MF Vitenskapelig Høyskole
Religiøs teknologi
Peter Thiel har selv organisert konferanser der kristendom har kommet på agendaen.
– Når det er mye makt samlet, så må vi også være litt maktkritiske og se hva som skjer. En ting som er negativt ved tech-bransjen er at ekstremt mye makt samles hos veldig få. Det er så lett at makt korrumperer, mener Søvik.
Fjorårets «Hereticon»-konferanse var et eksklusivt møte mellom teknologitopper og andre innvidde, med Peter Thiel blant arrangørene. Der var gründer Reggie James utnevnt som «øversteprest» og holdt tale om hvorfor «secutech» må byttes ut med «religious tech». Secutech beskriver han som den sekulære teknologien som til nå har formet blant annet de sosiale mediene slik vi kjenner dem. Religiøs teknologi er derimot veien å gå, mener James. Her kommer Gud foran teknologien.
«Teknologer er besatte av å nå gud (med liten g) SOM teknologi. I stedet for å nå Gud (med stor G) GJENNOM teknologi», står det i den skriftlige versjonen av talen på James’ egne nettsider.
– Jeg synes det er veldig interessant, det han sier der, forteller Atle Ottesen Søvik.
Samtidig mener han det blir for enkelt å dele opp i sekulær og religiøs teknologi.
– Som et overordnet poeng er det en viktig innsikt blant dem som er teknologifilosofer at teknologien former vår forståelse av virkeligheten.
Mye teknologi har lite fokus på fellesskapet, mener Søvik.
– Teknologien er veldig individrettet, den skal tjene dine behov og ønsker. Den er ikke laget for å skape solidaritet eller et inkluderende samfunn.
Jeg hører til den mer teknologioptimistiske og haugianske arven
— Hermund Haaland, gründer
Penger som avgud eller skaperverk
Blant de mektige tech-gigantene er det voldsomme pengesummer i spill. Hvordan kan milliardærformuer henge sammen med det kristne budskapet om å dele med de svake i samfunnet?
– Det er litt for enkelt å bare si at «Jesus sa du skal selge alt du eier», for det fungerer ikke på lang sikt at alle bare selger alt de eier. Så jeg vil ikke umiddelbart si at det at det ikke går an å være så rik og samtidig kristen. For det går nok an, men det kommer an på pengebruken, sier Søvik.
Han trekker frem Microsoft-grunnlegger Bill Gates, som har vært kjent for å donere store summer til veldedighet. Å følge Jesus handler ikke om verdiskapningen i seg selv, men hvordan verdiene forvaltes, mener Søvik.
Det samme inntrykket har Hermund Haaland.
– Her har det vært mange skoler også innenfor kristendommen. Jeg hører nok til den mer teknologioptimistiske og haugianske arven, sier Haaland og forklarer videre:
– Det kommer an på mål i hjertet og motivasjonen for å tjene penger. Pengene i seg selv er ikke noe problem, men pengene kan lett eie hjertet. Derfor må Jesus være viktigere enn pengene. Man må ha en forvaltertanke heller enn en eiertanke.
