Hvorfor skal vi interessere oss for Jemen? Vi har et bilde av en enorm og uforståelig tragedie. Krig, terrorister, religiøs fanatisme, sult og død. Det nytter ikke stort å sette seg inn i det.
Men Jemen angår oss, viser Cecilie Hellestveit. Både det norske oljefondet og norske skipsredere har sine interesser der, norske våpen blir brukt i krigen, våre allierte er involvert. Og Jemen kan til og med si noe om Norges situasjon i dagens verden. Hellestveit er en utenrikspolitisk forsker uten åpenbar agenda, og med stor evne til forklaring og oversikt.
Et annet sted
Jemen er et karrig land som er i ferd med å bli fattigere. Både vann- og oljeressursene er i ferd med å tømmes, på samme tid som befolkningen har vokst eksplosivt. Samtidig ligger Jemen strategisk til på sørenden av den arabiske halvøya med mulighet for å kontrollere innseilingen til Rødehavet og Suez-kanalen. Her ligger Jemens tragedie.
---
Bok: Sakprosa
Cecile Hellestveit
Ulykkelige Arabia. Verden etter Jemen.
304 sider
Spartacus 2021
Vurdering: «Gjør at den nesten uforståelige konflikten i det arabiske landet gir forståelse for det som skjer i verden.»
---
Jemen er et annet sted, poengterer Hellestveit. «Det er et land hvor Gud er stor og staten er død». Jemen er et land som nesten mangler statsmakt. Det er et klansamfunn der noen klaner kjemper om statsmakten mens andre kjemper mot den. Både terrenget og mangelen på statsmakt gir terrorbevegelser gode muligheter til å etablere seg. Både 11. september og Charlie Hebdo ble for en stor del utført av folk fra Jemen – og begge hendelser kan bedre forstås ut fra det som skjer i Jemen.
Mye mer enn sjia og sunni
Konflikten i Jemen framstilles likevel ofte som ganske enkel: Det er Iran og Saudi-Arabia som slåss mot hverandre, og det er en del av kampen mellom sjia og sunni. Hellestveit viser at dette er en forenkling som mer forkludrer enn bidrar til forståelse.
Hennes bok er snarere det motsatte av forenkling. De mange puslespillbitene, personene, klanene, hendelsene og konfliktene overvelder i sitt mangfold. De ligger i første omgang der som en haug biter jeg ikke får oversikt over.
Jemen er også historien om et internasjonalt samfunn som ikke er i stand til å hindre krig og overgrep.
— Erling Rimehaug
Men så får jeg følge med mens Hellestveit legger bitene. Hun begynner innerst med å beskrive det som skjer fra lokal jemenittisk synsvinkel. Så utvider hun det til Arabia, til Midtøsten, til konflikten mellom Iran og USA, til stormaktsspillet mellom USA, Russland og Kina, til hele det internasjonale samfunnet. Og etter hvert som de ulike hendelsene og aktørene dukker opp på nytt og belyses fra stadig nye utsiktspunkter, danner det seg et mønster som i all sin kompleksitet blir overskuelig. Det er godt gjort.
Det er umulig å gjengi innholdet i boken på en måte som yter framstillingen rettferdighet. La meg likevel nevne noe.
Opprøret og han som skiftet side
Houthiopprørerne er en bevegelse oppkalt etter grunnleggeren Hussein al Houthi. Det er en sammenslutning av klaner innen det som kalles bakilføderasjonen i Nord-Jemen. De fleste er sjiamuslimer.
Disse klanene hadde makten i Nord-Jemen gjennom nesten tusen år. De ble utmanøvrert da Nord- og Sør-Jemen ble slått sammen til en stat i 1990. Det førte til at de gjorde opprør mot den nye regjeringen, som var dominert av hasjhdidføderasjonen. Også den fra nord-Jemen, men sunnimuslimer.
[ Likvidering setter søkelys mot Jemen ]
I 2011 ble president Abdullah Ali Saleh presset fra makten av konkurrenter fra sin egen klan. Den sterke mann var hans slektning Ali Moshen, som langt på vei er jihadistenes mann. Han ble visepresident, mens Abdo Rabbo Mansur Hadi ble president.
Dermed gikk Saleh sammen med sine tidligere fiender houthiene og tok makten tilbake i hovedstaden og store deler av landet. I 2015 gikk en internasjonal koalisjon ledet av Saudi-Arabia til krig mot dem. De kunne støtte seg på FNs sikkerhetsråd, som forlangte at Hadi skulle få makten tilbake. Han hadde nemlig vunnet valget, riktig nok med bare en kandidat å stemme på. To år senere ble Saleh drept. Houthiene sto da tilbake med bare Iran som støttespiller.
Intrikate og skiftende allianser
Hvis det lyder komplisert, men forståelig, så har vi bare så vidt begynt på intrigene. For her er mange aktører, med mange interesser. Saudi-Arabia, Emiratene, al Qaeda, IS, separatister i Sør-Jemen og USA er alle innblandet i et innviklet spill av skiftende allianser. Iran bruker Jemen til å svekke Saudi-Arabia. Mohammed bin Salman trenger krigen til å få makten i Saudi-Arabia.
Det er mange groteske og opprørende biter i Hellestveits puslespill. Men likevel blir konflikten menneskeliggjort.
— Erling Rimehaug
For alle gjelder det å vinne klanene som kontrollerer hver sine deler av landet. Houthiene har for en stor del kjøpt støtte ved å levere mat og våpen til sine allierte. Saudi-Arabia har derfor, med støtte i FNs våpenembargo, blokkert tilførslene til landet for å ødelegge houthienes allianser.
Dermed brukes sult som våpen uten å møte reaksjoner. Alle begrensninger på våpenhandel omgås. Droneangrep og bombing mot sivile er brukt i stor grad uten at noen trekkes til ansvar.
[ Saudi-Arabia slipper kritikk ]
Ustabil verdensorden
Derfor forteller Jemen også historien om et internasjonalt samfunn som ikke er i stand til å hindre krig og overgrep, og om en ustabil verdensorden som kan endre betingelsene også for oss i Norge.
Det er mange groteske og opprørende biter i Hellestveits puslespill. Men likevel blir konflikten menneskeliggjort. Også «terroriststedet» Jemen fotoner seg ganske så annerledes når man får zoomet inn og sett sakene på nærmere hold. Menneskers uforståelige verdensbilde og motivasjoner lar seg gjerne forklare forbløffende godt når man ser det i lys av livsbetingelsene de lever under», skriver hun. Det stemmer, og det skal hun ha takk for.
