En penis er evolusjonens favorittleketøy. Visste du det? Nei, du har kanskje ikke tenkt i de baner før, men jeg kan ikke dy meg. Den boka jeg nå skal anmelde formelig renner over av slike frodige utsagn. Den er et sant overflødighetshorn om noe vi faktisk vet overraskende lite om; nemlig havet og livet der. Med fantastiske illustrasjoner av Gunnvor Rasmussen, er dette et flott bidrag til bokhøsten.
Pia Ve Dahlen er marinbiolog, dykker, profesjonell bader, og flink til å formidle, både muntlig og nå også skriftlig. Hun har levert en lettlest 200-siders ode til havet, og livet under vann og i fjøresteinene. Ikke noe du tenner på sånn rent umiddelbart? Nei, ikke jeg heller. Da jeg startet å lese boka var det plikten som sto i høysetet. Jeg har lest mye, og en nysgjerrig marinbiologs utlegninger om livet der ute sto ikke frem som noe jeg absolutt måtte gjennom. Men der tok jeg feil, gitt!
---
Sakprosa
Pia Ve Dahlen
Verden under vann. En oppdagelsesreise i havet
Illustrasjoner av Gunnvor Rasmussen
206 sider, Vigmostad Bjørke 2021
---
Frekt, morsomt og inviterende
Allerede i første kapittel, kalt «Oppvarming» kjenner jeg at smilet og latteren lokkes frem i meg. Dahlen skriver frekt, morsomt og inviterende. Vi er innom enkel biologi, liksom for å komme i gang, med litt latin og hvordan rekke, klasse, familie og slekt er viktige kategoriseringer. Som et lite sidespor nevner Dahlen Aristoteles, som på et tidspunkt kom i skade for å kalle mennesket for «en fjærløs bipedal» (bi = to, pedal = føtter), hvorpå en fyr ved navn Diogenes kom løpende med en ribbet høne og ropte: «Se, jeg har brakt deg et menneske!» Slik minner Dahlen oss på at det fantes standup-komikere også for 2.500 år siden.
En nysgjerrig marinbiologs utlegninger om livet der ute sto ikke frem som noe jeg absolutt måtte gjennom. Men der tok jeg feil, gitt!
— Andrew P. Kroglund
Men om du som nå leser er en mer seriøs biolog- eller naturinteressert person: Frykt ikke, for Dahlen tar sitt formidlingsprosjekt på alvor. Den ungdommelige og populærkulturelle måten å skrive på, med mange henvisninger til litteratur og ulike dataspill, er forfriskende. Og kunnskapen hun bringer til torgs er overbevisende.
[ Hvordan oppsto livet? Selv ikke Dag O. Hessen har hele løsningen ]
Til dette med penisen: Det tilhører kapitelet «Meningen med livet», og beskriver på fascinerende vis naturens uendelige kreativitet. Dette er som å være med David Attenborough på et av hans mange fantastiske dyreprogram på tv. Her gjør vi det via bokform, og gjennom alle de 13 kapitlene er det flotte illustrasjoner. De er fargerike, morsomme og med glimt i øyet.
Av hav er du kommet, til hav skal du bli?
Særlig godt likte jeg kapitlet som handler om alle de rare monsteraktige fiskene, ålene, blekksprutene og skalldyrene som befinner seg på dyphavet. Men vit da først at havet dekker ca 71 prosent av jordas overflate. Og, skriver Dahlen, hadde du jevnet ut alle jordas fjell og daler til en sammenhengende masse, ville du fått en gjennomsnittshøyde på rundt 840 meter. Gjør du det samme med havet, ville gjennomsnittsdybden derimot ligge på rundt 1.700 meter. Det er altså noen store dyp der ute, noen på over 10.000 meter!
Det var i havet livet oppsto. Grunn god nok til å ha respekt.
— Andrew P. Kroglund
Det var i havet livet oppsto. Grunn god nok til å ha respekt. Kanskje det er der ute det det hele også vil ende, spør Dahlen. Hittil har vi vi kartlagt kun 10 prosent av havet, og detalj-undersøkt kun 5 prosent av det. Det er noe i det som blir sagt: Vi vet mer om månen enn om havet.
Norge har sluttet seg til Konvensjonene om biologisk mangfold og lovte å etablere 10 prosent marint vern innen 2020. Resultat? Vi har vernet 3 prosent innenfor territorialfarvannet, og bare 0,13 prosent av alle våre havområdet. Er det mulig? Håper den nye regjeringen skjerper seg!
Hva med litt gruvedrift der nede?
Innenfor norske farvann har vi noen flotte korallrev, men mange har blitt ødelagt av bunntråling. Bøker som dette bevisstgjør oss på hvilke skatter dette er. Fremover kommer det nok til å stå mange slag om alle ressursene vi har til rådighet på havbunnen. Det ligger nemlig noen fantastiske førhøyninger der ute, i form av fjellrygger. Her er det stor vulkansk aktivitet, og mange varmekilder.
[ Tare kan bli en av Norges nye næringer ]
En rygg strekker seg fra Jan Mayen til Framstredet, midt mellom Svalbard og Grønland. Det har blitt kalt Lokeslottet, med sitt enormt rike dyreliv. Dyrelivet trives rundt vulkanåpningene, selv om det kan være over 320 grader der. Dette kalles for «Det nye Norge», skriver Dahlen. Og i nærheten av slike områder eksisterer det også store mineralforekomster. Mineraler Norge og andre nå har kastet sine vekstøyne på. Men er det bra for naturmangfoldet å drive gruvevirksomhet der nede? Mange spørsmål, og svarene vugger i bølgene.
I mellomtiden kan vi bare takke evolusjonen for alle de rare, fascinerende måtene livet i havet reproduserer seg på. Det som for oss virker som dysfunksjonell seksuell atferd, har skapt mangfold og farger i vårt univers. Pia Ve Dahlen skal ha stor takk for at hun minner oss på det.