Jeg kan ikke huske sist jeg brukte så lang tid på en forholdsvis kort roman – og sist jeg fikk den sterke, og ikke minst tidkrevende opplevelsen, av å kjenne at hjernen ekspanderer i takt med lesningen.
Amerikanske Ursula K. Le Guin (1929-2018) er en av disse forfatterne som har en legendarisk aura ved seg. Av mange betraktet som en som så og beskrev noe, som var skjult for de fleste. Hun fikk sitt gjennombrudd med Mørkets venstre hånd i 1969 (på norsk første gang i 1980), og sjangeren feministisk science fiction var et faktum.
---
Roman
Ursula K. Le Guin
Mørkets venstre hånd
Oversatt av Simen Hagerup
272 sider, Cappelen Damm 2025
---
Ikke en spåkone, men en forfatter
Med sin enorme produksjon av romaner, novellesamlinger, ungdomsromaner, essays og poesi regnes Le Guin som en av de betydeligste moderne sci-fi forfatterne – og med sin åpne og undrende litteratur endret hun hvordan sjangeren ble sett på – og lest.
Men hun ville ha seg frabedt kultdyrkelsen av sci-fi forfatteren som en sannsigerske og spåkone om fremtiden. I det kjente forordet til Mørkets venstre hånd, som ble lagt til i 1976, instruerer hun heller leseren til å se på sjangeren som et tankeeksperiment som sier noe om virkeligheten og dagens verden.
Men hva er tankeeksperimentet i Mørkets venstre hånd?
Kjønnsløse romvesen
Mennesket Genly Ai har reist 17 år i romskip fra Jorden til planeten Gethen – som han bare kaller Vinter, på grunn av det iskalde klimaet som råder der. Han kommer i fred, med et oppdrag om å forsøke å få Vinter, som er sammensatt av en rekke kongedømmer, med i den intergalaktiske sammenslutningen Ekumenen, bestående av en rekke sivilisasjoner.
Genly Ai er langt hjemmefra, og blir sett på som et romvesen, helt annerledes enn beboerne på Vinter, som i store perioder er kjønnsløse – men som tar form som menn eller kvinner i de korte periodene de kan ha sex i løpet av en måned.
Det tar tid å overgi seg til det fundamentalt fremmede i romanen – hvor helt ukjente begreper, stedsnavn og enkeltnavn gir en opplevelse av å lese noe på et ukjent språk.
Fascinerende og fremmedgjørende
Å skille hvem som er hvem, hvor en er, og hva som skjer, blir en øvelse i å ikke yte motstand, men å godta at slik er dette tekstuniverset bygget opp. Akkurat slik Genly Ai må godta den fremmede verdenen han vandrer rundt i. Han tolker, og ikke minst, mistolker ansiktsuttrykk, tonefall og kroppsspråk. Han tror han vet hva det vil si å ha status, kunnskap og pondus. Og misforstår hvem som vil godt og hvem som har en agenda.
Det er fascinerende og fremmedgjørende. Og gir et blikk for hvordan hele vår eksistens er bygget opp av religion, kultur, tradisjoner og usynlige grenser for hva som er tillatt og ikke – noe som vi alle selvfølgelig vet, men som oppleves særlig intenst og interessant når en entrer et univers som den fremmede, slik leseren gjør sammen med Genly Ai.
Le Guin skaper et rom for nysgjerrighet, og spør spørsmålet: hva skjer om jeg viser deg dette – hva tenker du da?
Begjær fører til krig
Det er ikke til å komme forbi at det største tankeeksperimentet i Mørkets venstre hånd er hvordan kjønn og seksualitet er fraværende som identitet og drivende kraft på planeten Vinter. Og hva dette kjønnede fraværet gjør med et samfunn.
Samfunnet på Vinter drives ikke primært av begjær – ikke etter vekst, rikdom, status eller sex. Og dette fraværet gjør det til et samfunn som drives av helt andre prinsipper. Å forstå hvilke prinsipper dette er, er en av Genly Ais hovedanliggende i romanen. I Mørkets venstre hånd er det et tydelig sammenfall mellom det mannlige begjæret og aggresjon – og nasjonsbygging og krig. Et samfunn som ikke drives av begjær, er heller ikke et samfunn som går til krig.
Forfattere lyver
Men det mest interessante med å lese Mørkets venstre hånd, er hvordan romanen er et fristed for hvordan en kan tenke om kjønn akkurat nå. Le Guin skaper et rom for nysgjerrighet, og spør spørsmålet: hva skjer om jeg viser deg dette – hva tenker du da? Og det tankeeksperimentet gir rom for å tenke om kjønn og mennesker på helt andre måter enn hva vi gjør nå – i vår virkelige verden. Det er perspektivutvidende, og gir samtidig et verdifullt utenforblikk på virkeligheten.
Le Guin sier i sitt forord at forfattere søker sannheten ved å lyve – ved å ta i bruk fantasien. I sin vev av løgner bygger Le Guin broer mellom sivilisasjoner, meningsmotstandere, og mennesker som er fremmede for hverandre.