Behovet for å analysere, forstå og ta inn verden er enorm. Men med all uro og redsel som nå piskes opp er det lett å miste fokus og evnen til å tenke lange tanker. En tankerekke jeg begynte på i går, virker helt akterutseilt i dag. Jeg merker det selv i tekstene jeg skriver. Det føles så merkelig passé når jeg trekker frem hendelser som skjedde for bare en uke siden.
Nået dekonstrueres rett foran øynene våre. Jeg begynner å forstå hvordan fascisme fortærer språket som vi har stolt på kan formidle erfaringene våre.
Det kjennes som en eksistensiell trussel.
---
Sakprosa
Jelena Kostjutjenko
Mit elskede land. Reportager fra Russland
Oversatt fra russisk til dansk av Lotte Jansen
424 sider, Forlaget Palomar 2024
---
Informasjonsforurensning
Vi har lenge levd i oppmerksomhetsøkonomien og betalt med vår tid og oppmerksomhet. Det som foregår i storpolitikken i USA nå er et steg videre i denne informasjonsforurensningen, hvor sannhet i mye større grad veksles inn i løgner.
En av effektene av denne forurensingen er at vi mister interessen, og ikke minst evnen, til å forholde oss til der det virkelig skjer; på slagmarken i Ukraina, i ruinene i Gaza – eller i Putins Russland.
Dissidentene
Da Russlands sjokkerende fullskalainvasjon av Ukraina var et faktum for tre år siden, oppstod det et stort behov i Europa for handling, og å vende ryggen til alt som var russisk. Boikott og sanksjoner rammet ikke bare handel, eksport, teknologi og energi – men også i stor grad den russiske kulturen – fordi den russiske kulturen selvfølgelig også er en handelsvare, og kultur er et uttrykk for en hel nasjon.
Russland har en lang og rik tradisjon for dissidenter som trosser den sittende makten og som er villig til å risikere sitt eget liv for å fortelle sannheten om virkeligheten som omgir dem. Det er for eksempel ikke mulig å forstå opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyjs handlinger uten å sette ham i sammenheng med andre dissidenters arbeid, som for eksempel Aleksandr Solzjenitsyns utgivelse av GULag-arkipelet (1973–76) som i en kombinasjon av historisk dokumentasjon, erindring og vitneskildringer avdekket stalinleirenes enorme dimensjoner og uhyrlige system.
Boka som var forbudt i 15 år i Sovjet, sirkulerte som samizdat (underjordisk-litteratur) helt frem til 1989, og har blitt beskrevet som et verk som ga Russland sin hukommelse tilbake.
Russland har en lang og rik tradisjon for dissidenter som trosser den sittende makten
Eksillitteratur
Siden fullskalainvasjonen av Ukraina har mange av Russlands offentlige kritikere av regimet flyktet landet, og lever nå i eksil. Og det interessante er at nå begynner flere av disse russiske eksilfortellingene å gis ut – uten å bli rammet av boikott og sanksjoner.
I april kommer den regimekritiske forfatteren Sergej Lebedev ut med romanen Damen i hvitt (Cappelen Damm), som forteller fra synsvinkelen til ofre og overgripere om julidagene i 2014, da de første russiske soldatene begynner å dukke opp i Øst-Ukraina og et fly fullt av passasjerer faller ned fra himmelen i en landsby. Mens en annen roman som kommer til våren er Forsvinningsnummer (Gyldendal) av Maria Stepanova, om en forfatter som lever på sammenbruddets rand i eksil, nedbrutt av skam og desperasjon over krigen som har sendt henne på flukt.
Både Lebedev og Stepanova regnes som to av Russlands viktigste forfattere i sin generasjon. Begge har vokst opp under Sovjets fall, og har fulgt Putins reise fra å bli sett på som Russlands reformator til å bli Russlands despot.
En annen representant for denne generasjonen, som har fått mye oppmerksomhet for sin uredde litteratur er journalisten Jelena Kostjutjenko (f.1987) og hennes knallsterke reportasjebok I Love Russia. Reporting from a Lost Country (2023).
Avisen som vant Nobels fredspris
I mars 2022 reiser Kostjutjenko over grensen til Ukraina for å rapportere om russernes invasjon av nabolandet. Men hun kan ikke lenger publisere sine saker i den russiske politisk uavhengige avisen Novaja Gazeta, som hun har skrevet for siden hun var 17 år gammel.
Avisen, som ble tildelt Nobels fredspris i 2021, (via grunnleggeren av avisen og redaktøren Dmitrij Muratov) har siden opprettelsen av avisen i 1995, og åtte drap på avisens journalister, holdt stand mot russisk sensur og nedleggelse. Men etter fire uker ved fronten får Kostjutjenko beskjed fra Muratov at russiske soldater har fått ordre om å skyte henne.
I slutten av mars 2022 er det livsfarlig å være den eneste frie avisen i Russland, og de innstiller sin virksomhet i landet. Jelena Kostjutjenko flykter til Tyskland. Hun mister sin familie, «storfamilien» i avisen og sitt land.
På kanten av det russiske samfunnet
Reportasjeboken om Russlands vei mot fascisme, som kom på dansk i høst med tittelen Mit elskede land. Reportager fra Russland, fullfører Kostjutjenko i 2022, på tross av at hun overlever det som anses som et giftangrep, mens hun lever i eksil i Tyskland.
Og boken, som er en samling av hennes reportasjer fra reiser i Russland mellom 2010 og 2022 er virkelig sprengstoff.
Mit elskede land. Reportager fra Russland er satt sammen av møter og skildringer av marginaliserte mennesker som lever helt på kanten av det russiske samfunnet. Mennesker som Putin har utradert fra den offentlige fortellingen om Russland.
Etter fire uker ved fronten får Kostjutjenko beskjed om at russiske soldater har fått ordre om å skyte henne
Mennesker uten rettigheter
Vi møter blant annet rotløse barn og unge, som okkuperer et livsfarlig halvferdig sykehus, og LHBT+ aktivister som blir banket opp og arrestert. Vi følger ei georgisk eldre kvinnes kamp mot å bli deportert, da Russland erklærer alle georgiere for fiender av Russland i 2006. Og vi blir kjent med en urinnvåner som lever helt alene i sin utdødde landsby langt nord i Russland, som har mistet språket sitt og landet sitt til staten – og alle sine kjære i en epidemi av alkoholisme og selvmord.
Vi ser landskapet som er rammet av en enorm miljøkatastrofe da 21 000 tonn diesel lekker ut av et kjernekraftverk i Norilsk, den nordligste byen i Russland. Og ser inn i ansiktet til de fortvilte psykisk syke menneskene som lever på internater som fratar dem alle rettigheter som mennesker.
Putin vs de svakeste
Reportasjeformen gir Kostjutjenko en mulighet til å observere og være et vitne til de endringene som gradvis skjer med hennes elskede land. Hun lar historiene som menneskene forteller henne tale for seg selv – analysene er det leseren selv som må trekke.
Ved å fortelle hva som skjer, forteller hun indirekte hvorfor det skjer. Linjene hun trekker opp er hvor systematisk Putins politikk er overfor de svakeste innbyggerne i landet.
Det er overveldende lesning, men omfanget av hennes dokumentasjon gir et tydelig og skremmende bilde av hvordan enkeltmennesket ikke har noen verdi i Putins Russland.
Boken gir et tydelig og skremmende bilde av hvordan enkeltmennesket ikke har noen verdi i Putins Russland
Terrorangrepet i Beslan
For meg blir reportasjen fra minnesmarkeringen av terrorangrepet i Beslan 1 september i 2004, som tok livet av over 334 mennesker – hvorav 186 barn, den historien i boken som gir meg kropp og ansikter til overgrepene som konstant påføres deler av Russlands befolkning.
Vi tar del i den hjerteskjærende sorgen til mødrene i Beslan, som kjemper for at sannheten om myndighetens rolle i terrorangrepet ved skolen, som tok livet av deres elskede barn, skal komme for en dag og ikke glemmes.
I Beslan har de russiske spesialsoldatene som kjørte stridsvognene som ble brukt for å storme skolen, og som kastet granatene som drepte deres barn, fått gater oppkalt etter seg. Soldatenes handlinger har blitt omskrevet som heltemodige, og alle som trekker denne versjonen i tvil kjenner myndighetenes reprimander på kroppen.
Slått, sparket, arrestert
Terrorangrepet i Beslan er et svart hull i hukommelsen til Russland, ingen snakker om hva som virkelig skjedde, statlige rapporter er fortsatt hemmeligstemplede og alle medier, bortsett fra Novaja Gazeta, avsluttet raskt å rapportere fra hendelsen da terroraksjonen var over.
Men Jelena Kostjutjenko lar mødrene fortelle sine historier og de foruroligende drømmene de hadde i nettene før angrepet. Det er ingen som ønsker at disse historiene skal bli hørt. Hvor enn Kostjutjenko beveger seg i Beslan blir hun slått og sparket av innbyggerne i byen.
Og når dagen for minnesmarkeringen finner sted, og mødrene rolig tar av seg sine jakker for å vise sine t-skjorter med påskriften «Putin er en slakter», blir de raskt presset opp til veggen av politiet, slått, sparket og arrestert, samtidig som tv-kameraene til reportasjeteamene som er til stede snur seg vekk.
Tilbake henger bildene av barna som ble drept.
Redd og modig
Jelena Kostjutjenko skriver i tradisjonen til den Belarusiske nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsj dokumentariske forfatterskap, som bygger på møter og samtaler med mennesker som har erfart det sovjetiske imperiet. Og ikke minst har journalistens Anna Politkovskajas modige journalistikk i Novaja Gazeta, som kostet henne livet, påvirket Kostjutjenkos kamp for sannheten i et land bygget på løgner.
Mit elskede land. Reportager fra Russland gir oss et rystende nærbilde av et fascistisk styre og dets metoder, men boka er også et portrett av mennesker som trosser sin egen redsel og fare for eget liv, og står opp for det lille mennesket i et system som forakter svakhet.
Ikke minst er det en enormt viktig bok som minner oss på hvor fundamentalt viktig forfatternes vitneskildringer er fra innsiden av det totalitære.
