Redsel er en rar ting. Jeg har alltid, og med økende styrke, avskydd den kroppslige frykten som skrekkfilmer gir meg – men alltid vært svak for ubehaget som god skrekklitteratur gir. Skrekkfilmer paralyserer meg, og gjør mørket og hjemmet mitt skremmende. Mens skrekklitteraturen tar omveier til steder som er truende, men svært interessante å utforske – slik at jeg selv velger å gå inn i mørket.
Den japanske horror-romanen Rare tegninger, skrevet av den anonyme og maskekledde Youtube-fenomenet og forfatteren Uketsu, har skapt lesefeber i Japan, og er oversatt til 30 språk. Mysteriet om hvem personen er bak den hvite, hjemmelagede masken, som bruker stemmefordreier når hen lager surrealistiske Youtube-videoer, har skapt en egen dimensjon til mysteriet som utspiller seg i Rare tegninger.
---
Roman
Uketsu
Rare tegninger
Oversatt av Tara Ishizuka Hassel
247 sider, Bonnier Norsk Forlag 2025
---
Forstyrrende og ubehagelig
Det originale utgangspunktet for de fire fortellingene som utgjør romanen, er et sett med forskjellige blyanttegninger gjengitt i boken. Tegningene utgjør ikke bare utgangspunktet for fortellingene om kvinnen som dør under fødselen, et barn som forsvinner og en kunstlærers siste tegning, men er selve mysteriet som må tolkes og forstås, for å kunne oppklare gåtene.
I løpet av lesingen av Rare tegninger er jeg ikke helt enig med meg selv om dette virkelig er en skrekk-roman, eller om det «bare» er en krim, som benytter seg av et sett med originale vrier på hvordan løse et mysterium.
Alvorlige temaer med feelgood-stemning
Men det som er så fantastisk med skrekk, og da spesielt psykologisk skrekk, er hvordan det like mye handler om en atmosfære og følelsen av ubehag og uro, som de skrekkelige tingene som beskrives.
Det er en forstyrrende uoverensstemmelse i Rare tegninger mellom den lette, nærmest feelgood-aktige stemningen i fortellerstemmen, en skremmende undertone, et ubehagelig overflatisk håndlag med alvorlige temaer og groteske drap. Og det er dette som virkelig er skrekken i romanen. Den er som en forstyrret barnebok som du ikke vil at ungen din skal få kloa i.
Den er som en forstyrret barnebok som du ikke vil at ungen din skal få kloa i
Forteller fra avgrunnen
Skrekk forteller alltid om noe som er tabuisert eller spaltet vekk i et samfunn. Det er skrekkens tiltrekning og sterke kraft. Det er en sjanger som forteller fra avgrunnen.
Om det er menneskets destruktive vilje til å overskride menneskets grenser i Mary Shellys mesterverk Frankenstein (1818), aristokratiets korrupte vesen og den undertrykte seksualiteten i Victoriatiden i Bram Stokers Dracula (1897), eller pubertetens helvete og religiøse undertrykkelse av unge kvinner i Stephen Kings Carrie (1974).
Vi kan også finne skrekken i den underliggende rasismen i USA i horrorfilmen Get Out (2017), og body horror filmene The Substance (2024) og Den stygge stesøsteren (2025) som adresserer det absurde og skremmende skjønnhetsidealet til kvinner, som er så tett forbundet med kapitalisme og konsumerisme.
Skrekk forteller alltid om noe som er tabuisert
Skrekkelige tider
Rare tegninger kan på overflaten virke ganske så uskyldig, men når en skraper nedover i de tilsynelatende lette lagene i romanen, er det en fortelling som på finurlig vis tegner frem et bilde av et samfunn gjennomsyret av en dyp ensomhet.
Foreldrenes vold og overgrep kaster lange skygger, og skaper et uhyggelig univers hvor det faretruende lette ligger over som et ferniss over dype traumer. Å lete etter tegn for hva som virkelig har skjedd, slik vi må gjøre med tegningene til Uketsu, blir ikke bare en smart og interessant måte der leseren er direkte delaktige i oppklaringen av mysteriet. Det blir også en måte å aktivt gi traumet plass.
Sett slik er Rare tegninger noe ganske mer enn bare «koselig skrekk».
Skrekk er spesielt interessant i skrekkelige tider, og er en slags eksponeringsterapi for det som vi skiller vekk og ser på som truende eller urent i et samfunn. Det interessante er hvordan skrekksjangeren får oss til å frivillig gå inn i mørket, og møte det vi er mest redde for.