«Menn var noko ein hadde vore redd for ein gong i tida. Som ein sjukdom som for lengst var utrydda. Pest, kreft og menn høyrde fortida til.»
Skremmende?
I 2022 fikk Maren Uthaugs dystopiske visjon 11% mye oppmerksomhet. Romanen skildrer et matriarkat flere hundre år frem i tid der menn er sperret inne som avlsdyr. 11% er andelen som trengs for å unngå innavl.
Feminister styrer like hardt i oppfølgeren som i anslaget.
---
Roman
Maren Uthaug
88%
Oversatt av Ingvild Hol
327 sider, Samlaget 2025
---
Satire løfter romanen
Tittelen, 88%, referer til kvinneandelen i generasjonen som kommer etter hovedpersonene vi ble kjent med i 11%.
En av de mer interessante nykommerne i romanuniverset er Inga. En slags allmoder som hevet over tid og rom har levd gjennom sivilisasjonene fra tidenes morgen. Hun forteller kvikt, treffende og lettvint om hvordan samfunnet har undertrykket kvinner ved å utgrense det spesifikt kvinnelige i ulike historiske epoker.
Humoristisk løfter disse små glimtene satiren i romanen, som er oversatt fra dansk til klingende nynorsk av Ingvild Hol.
Kvinnelige tyranner
88% foregår etter «Evolusjonen» som gjorde opp med patriarkatets uvesen. Fremtidssamfunnet kjennetegnes av at alt fra infrastruktur til vitenskap styres etter en tanke om å ta revansj og vel så det på alle områder der kvinner tidligere ble undertrykket.
I kirken har kvinnelig seksualitet stor definisjonsmakt. Akkurat det er et vittig og interessant revisjonistisk anslag fra en forfatter med mer enn ett studiepoeng i teologi. Kristendommen som praktiseres i 88% har feminin kjønnskraft som rettesnor.
I kirken har kvinnelig seksualitet stor definisjonsmakt
Mannfolk bak lås og slå
Matriarkatet holder sine hanner bak lås og slå fordi de oppfattes som farlige. De styrte verden med voldstrategier og ledet jorda nærmere undergangen.
Frarøvet sin menneskelige verdi sorteres menn etter en typer. En Claus er intelligent og følsom. En Palle er farlig. Alfred er gammel og medgjørlig.
Menn fungerer som sæddonorer og for seksuell tilfredstillelse. Er bruksverdien lav, avlives hannene. Denne feministiske fremtidsfabelen forteller oss at kvinnelige tyranner kan være like store uhyrer som mannlige.
Smilebåndskilende kvalmt
Universet rommer unike muligheter til å bore i de politiske ideene bak fremtidssamfunnet. En slik utforskning ville også kunne by på mer substansiell kritikk av det forgangne, men i 88% forspilles sjansen.
I stedet tas jeg inn i en eventyrlig fantasiverden som eksellerer i detaljer som at kvinnene pleier tett omgang med dyr som slanger, rotter og katter, og fremstiller eliksirer av slangegift. Ja, det er smilebåndskilende kvalmt, og blir enda mer humrende ekkelt av at menstruasjonsblod er en ingrediens i populære småkaker.
Staffasje framfor satire
Staffasjen i fantasiverdenen Uthaug skriver frem, skygger for slagkraften i satiren. Selv om det er et rikt potensial her.
88% overdriver det feministiske anslaget, slik at fiksjonen blir en skrekkvisjon der alt defineres av kvinners seksualitet og kjønnsdrift. Dette er altså langt fra en utopisk tilstand!
Samtidig leverer romanen et ballespark til tradisjonelle patriarkalske strukturer ved å vende dem mot seg selv og gjøre kvinnelig seksualitet til en urkraft. Behovet for å kontrollere kvinners kjønnsdrift er jo drivkraften bak mye av kvinneundertrykkingen gjennom århundrene. Sånn sett fungerer satiren.
Dette blir en slags Harry Potter for middelaldrende kvinner som trenger å le
Tåler ikke sammenligning
Men ingenting i dette universet gir meg den samme grøssende følelsen av ubehag som Margaret Atwoods klassiker Tjenerinnens beretning fra 1984. Den gir frysninger fordi romanen foregår under borgerkrigslignende tilstander og handler om et regimeskift som på kort tid avvikler demokratiet, den frie pressen, destruerer kunnskapssamfunnet og introduserer en ny måte å snakke på der en del ord er forbudt.
Angstvekkende nok i disse tider.
Drukner i fiksfakserier
88% løfter seg derimot aldri over kjønnsdriftsnivå, selv om romanen også skildrer et despoti som har avviklet det vitensbaserte kunnskapssamfunnet. Innbyggerne blir sperret inne som tenksomme dersom de handler opposisjonelt.
Likevel drukner 88% i fiksfakserier som tar brodden av kritikken.
På et vis er 88% en krakelert versjon av en politisk roman med snert fordi den er så overdrevet at den blir helt ufarlig. Ingenting i dette universet ligner noe vi kunne bli engstelige for, til det er det altfor outrert.
Noe å le av
Likevel finnes ansatser til et alvor gjemt i intrigen. Problemet er at den også forsvinner litt. Det handler om medfølelse, omsorg og nærhet, følelser som bygger bro mellom mennesker. Dette rammes ikke av noen form for satire, men skjules under tyngden av kjønnskulørt fantastikk.
Mest av alt blir dette en fantasyroman for voksne. En slags Harry Potter for middelaldrende kvinner som trenger å le. Glemme alvoret for en stakket stund. Kanskje slett ikke det verste å by på akkurat nå?
