La meg straks minne om at biografisjangeren er en tolkning av et menneskes liv og aldri kan bli den hele og fulle sannhet. Dette er den tredje filmen der regissør Pablo Larrain forsøker å gripe kjernen av en verdensberømt kvinne. Tidligere har han portrettert Jacqueline Kennedy (Jackie 2016) og Lady Diana (Spencer 2021).
Maria er blitt en sår fortelling. Manusforfatter Steven Knight har laget en sirkelkomposisjon rundt den siste uken av sangerinnens liv i 1977. Slik fletter han Callas´ mest suksessrike øyeblikk sammen med vonde barndomsminner og en ydmykende nedtur da karrieren hennes sluttet i 1965. Skuespillerne er utmerkede, scenografien er perfekt, både i interiøret i Marias overdådige leilighet i Paris og i konsertsaler med og uten publikum.
---
Film
Maria
Musikkfilm, Drama, Biografi
Regi: Pablo Larrain
Med: Angelina Jolie, Pierfrancesco Favino, Alba Rohrwacher, Haluk Bilginer, Kodi Smit-McPhee
2 timer 4 minutter, USA 2024
Aldersgrense: 9 år
---
Berømte roller
Operaelskere husker den gresk-ættede Callas for hennes tolkninger av tragiske kvinneskikkelser i operaer av Puccini (Madame Butterfly og Verdi) og Donizetti (Anna Bolena) for å nevne noen.
Hun var født i 1923 og slo igjennom bare 15 år gammel på en scene i Verona. Snart åpnet dørene seg til de største operahusene som La Scala i Milano og Metropolitan i New York. I tillegg til sin stemmeprakt utmerket Callas seg med storslåtte kostymer. Utenfor scenen ble hun foreviget som en vakker kvinne, perfekt sminket og kledd i moteriktige kreasjoner.
Utfordringen med å la Angelina Jolie levendegjøre operastjernen på lerretet er at hun må formidle sangnumrene på en troverdig måte. At skuespilleren ikke synger selv, er forståelig, men klarer hun å mime overbevisende til lyden av hovedpersonens plateutgivelser?
Jolie har jobbet i et halvt år med pusteteknikk og leppebevegelser
Angelina Jolie mimer fortreffelig
Operaeksperter finner sikkert noe å klage på, men for denne anmelder fungerer det riktig bra. Jolie har jobbet i et halvt år med pusteteknikk og leppebevegelser slik at kamera kan gå nært innpå henne idet hun etterligner sangerinnen.
Regissøren og hans stab har dessuten laget glidende overganger mellom Callas´ perfekte framføringer mens hun var helt på høyden og en stemme som illuderer den falmede artisten kort før hennes død. Det er lekkert gjort.
Særlig rørende er scenene der Callas øver med en pianist som så gjerne vil høre hennes storhet igjen. Vil hun kunne gjøre et comeback? Hun synger mens han akkompagnerer, men han ender med å si at «jeg hører Maria, men vil ha La Callas». Sangerinnen svarer at husholdersken hennes synes at hun fortsatt synger strålende.
Marias sår
Larrain pendler mellom Callas´ siste leveuke og fortidens minner vist i svart/hvitt. Det såreste er fra 1940 da hun og en storesøster ble tvunget av moren til å opptre for tyske soldater. Moren lot døtrene selge kroppene sine til nazistene, men i Marias tilfelle kan hun ha sluppet unna prostitusjon fordi hun sang så vakkert. Det er en rørende scene.
Sirkelkomposisjonen med glimt av Callas´ liv gjør at Jolie slipper å framstille sangerinnen da hun i yngre år hadde en omfangsrik kropp. Maria slanket seg og gikk ned over tretti kilo, etter sigende for å kunne framstille Cho-Cho-San i Madame Butterfly.
Den beslutningen ble et tveegget sverd. Callas ble en skjønnhet, men klarte ikke lenger å synge så kraftfullt som før. Mot slutten av livet kunne det gå flere dager uten at hun spiste. Jolie er skremmende tynn der hun vandrer rundt i Paris i 1977. Hun spiser heller piller enn maten som den trofaste husholdersken lager (en strålende Alba Rohrwacher).
Maria synliggjør hvor vanskelig det er for en stor kunstner å ta inn over seg at suksessen er over
En knust drøm
Callas var på 1950-tallet gift med Giovanni Battista som var hennes manager. På slutten av ekteskapet innledet hun et kjærlighetsforhold til den greske shippingmagnaten Aristoteles Onassis. Larrain bruker ham til å få fram hvor sårt Maria opplevde det at ektefellen ikke hadde gitt henne noe barn. Kan Onassis være mannen som oppfyller hennes store ønske?
Den drømmen knuses. Rikingen giftet seg med Jackie Kennedy i stedet. Filmen inneholder noen knappe, men skarpe replikkvekslinger der Maria biter fra seg overfor Onassis så vel som president John F. Kennedy.
Pillebruk og hallusinasjoner
Maria synliggjør hvor vanskelig det er for en stor kunstner å ta inn over seg at suksessen er over. Callas er blitt en dypt ensom kvinne, bare omgitt av husholdersken, en trofast tjener (rørende spilt av Pierfrancesco Favino) og to pudler.
Det eneste elementet som ikke fungerer så godt, er Marias dialog med en journalist ved navn Mandrax. Det heter også de narkotiske pillene hun spiser, hvilket får den unge mannen til å framstå som en hallusinasjon heller enn en virkelig person. Han er full av beundring for den diva Callas en gang var, men det hele blir for konstruert etter min smak.
Jeg skal ikke røpe innholdet i en nådeløs scene få dager før hun dør, et sannhetens øyeblikk da Maria Callas brått innser at hun aldri vil kunne komme tilbake til fordums storhet. At selv pudlene hennes piper ulykkelig ved hennes føtter, er en formidabel og vemodig avslutning.
Operaelskere – gå og se.
