Erkebiskop Justin Welby i Lambethpalasset i London er en modig og uortodoks kirkeleder. Etter 11 år høyt oppe i oljeindustrien, brøt han over tvert og ville bli prest. Det betydde ras i lønn og nye studier. Han studerte teologi i tre år og startet så sin prestetjeneste fra 1992. Welby var en tid leder for det internasjonale senteret for forsoning i Coventry før han ble domprost i Liverpool og biskop i Durham. I 2013 ble han så utnevnt til erkebiskop i Canterbury og dermed øverste leder i det verdensomspennende anglikanske kirkefellesskapet.
Mer penger, mindre sex
Som erkebiskop har Welby hatt mye å stå i med. Homofilispørsmålet har stått høyt på sakskartet, men ifølge The Guardian har han greid det kunststykket å få «pressen til å skrive mer om kirken og penger enn om kirken og sex»! I en tale på kongressen for de britiske fagforeningene i fjor gikk han blant annet skarpt ut mot et selskap som Amazon fordi det ikke betaler skatt i England og mot det aggressive kredittselskapet Wonga med sine dyre forbrukslån.
Året før, i 2017, ga han ut fastetidsbok med den overraskende og utfordrende tittelen Detroniseringen av Mammon (Dethroning Mammon). I fjor kom oppfølgeren, Reimaging Britain, en bok om fornyelse av Storbritannia.
En visjon om en nasjon
Landet er etter Welbys mening inne i dyp krise. Det er behov for å samle seg på nytt og fokusere på de helt fundamentale verdiene og de grunnleggende byggeklossene i samfunnet. Slik en måtte etter den andre verdenskrig. Da var det gjenreisning for alle penga. Og på alle samfunnsområder: utdanning, helse, bolig, og familie. Politikere, med god moralsk støtte fra kirka, formulerte en visjon om en nasjon som i fellesskap skulle skape en ny framtid for alle. En framtid bygget på verdier som nestekjærlighet og humanitet.
Welby ønsker å gjenskape denne visjonen, men omsatt til dagens virkelighet. Det er nødvendig. For Storbritannia er splittet, noe kampen om den britiske utmeldingen av EU har tydeliggjort. Brexit, som Welby forutsetter vil finne sted, vil gjøre utfordringene enda større.
Bibelsk tankegods
Welby peker på fem grunnleggende verdier. Den første er at alt vi eier, i prinsippet er av universell karakter. Teologisk forstått er det gaver fra Gud. Den andre er at i hjertet av det å være menneskelig, er det å være gavemild (gratuity). Den tredje er at samfunnet må holdes fast i tanken om «det felles gode» (the common good). Samfunnet må bygges på solidaritet, er den fjerde verdien, og den femte er subsidiaritet, altså at avgjørelser må tas på lavest mulig nivå i samfunnet.
Welby vedgår at han har hentet mye tankegods fra klassisk katolsk sosiallære. Mange av hans refleksjoner knyttes til bibelmateriale, som nok av og til kan virke fremmed i en norsk, luthersk kontekst. Tonen i hans måte å legge ting til rette på er i det hele tatt preget av en reformert, kalvinistisk handlingsetikk.
Blikk for økonomi
Men det virkelig spennende i boka er hvilken vekt han legger på økonomi og ikke minst blikket mot finansverdenen. Finanskrisa i 2008 står fram som en avslørende erfaring på hvor galt det kan gå – og hvor dårlig den er blitt løst! Når det i EU og i Storbritannia snakkes om nødvendige innstrammingstiltak, mener Welby det et er et økonomisk og politisk begrep som skjuler den egentlige meningen, nemlig, «knusing av de svake, de uheldige, de syke og millioner andre».
Innstrammingspolitikk er en teori for de rike, men lidelse for de fattige. Han er sterkt kritisk til måten EU har behandlet for eksempel Hellas på. Og han ønsker en grunnleggende verdidebatt om skattesystemet i England og regelverket som styrer finanskapitalen.
Welby skriver om dette som en som kjenner det fra innsiden. Han var selv en del av denne finansvirkeligheten gjennom sitt arbeid i oljeindustrien. I 2012, mens han var biskop i Durham, ble han oppnevnt som medlem i parlamentets kommisjon for bankvirksomhet.
Ukonvensjonell og modig
Nå er erkebiskop Welby blitt en viktig stemme i den offentlige samfunnsdebatten i Storbritannia. Hans klare, kritisk tale og tydelige verdiforankringen skaper diskusjon – og håp. Flere politikere på begge sider av Brexit–kampen og de politiske skillelinjene forøvrig, har foreslått han som leder av en nasjonal forsoningskommisjon når forhandlingene med EU er over.
Welbys nytenkning om Storbritannia åpner for et samfunn der hensynet til de store gruppene som i dag lever på skyggesiden, kan spille en helt ny rolle. Selv om det er store forskjeller på situasjon i England og i Norge, ser også vi en samfunnsutvikling som utvikler og utdyper de økonomiske og sosiale forskjellene. Det er derfor tankevekkende og inspirerende å lese dette engasjerte og tydelige bidraget fra den ukonvensjonelle og modige erkebiskopen i Canterbury.
LES MER: Å knise av konspirasjonsteoriar i lunsjen er ikkje lenger så ukuldig i ei verd etter Trump